AnonymBruker Skrevet 8. mai 2014 #1 Skrevet 8. mai 2014 Har nydelige barn som jeg setter høyere enn alt i verden, så burde ikke klage nå, men kanskje nettop pga de føler jeg meg helt fortapt. Mannen har gått fra meg, og jeg sitter tilbake som et vrak! Alt jeg klarer å tenke på er at jeg er 40 år, sikkert over halvveis i livet og at jeg aldri kommer til å bli skikkelig lykkelig igjen. Føler meg så sviktet, forlatt, ensom og såret Hva skal livet bli nå? Jeg har ikke god økonomi nå som jeg er alene, føler jeg sakker ut fra alle rundt meg som har stabile forhold, egne hjem, bil osv, økonomi til å gi barna det de trenger når de trenger det. Og her sitter jeg å sparer. Føler meg utrolig stusselig, føler jeg burde ha kommet lengre i livet innen nå Alt raste sammen rundt meg, og jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg på beina igjen. Anonymous poster hash: 6c87e...99d
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2014 #2 Skrevet 8. mai 2014 Kortsiktige og langsiktige mål? Anonymous poster hash: 10a00...c43
Gjest Tris Skrevet 8. mai 2014 #3 Skrevet 8. mai 2014 Du må ta en ting om gangen, og sørge for alt det praktiske først. Få hans navn på det som er hans regninger osv. Etterhvert vil du føle at du kommer deg ovenpå, men vær klar over at du kan sørge lenge. Og du kan få oppleve bedre kjærlighet selv om du er 40! 4
Meridian Skrevet 8. mai 2014 #4 Skrevet 8. mai 2014 Hallo, når jeg blir 40 skal jeg skal begynne å leve! Da skal jeg få meg mann og barn, hus og bil! Syns det er trist du tenker sånn. Du er bare 40 år! Kun et barn i forhold til de over 60. 40 er ikke gammelt, og de aller fleste ser veldig bra ut når de er i 40-årene! Bedre stil, bedre kosthold og bedre helse. 6
Gjest Idollet Skrevet 8. mai 2014 #5 Skrevet 8. mai 2014 (endret) Kan alltid finne deg en ny mann, du er bare 40. Du kan jo til og med starte på nytt og med en bedre mann denne gangen Endret 8. mai 2014 av Idollet 5
Meridian Skrevet 8. mai 2014 #6 Skrevet 8. mai 2014 (endret) Kan alltid finne deg en ny mann, du er bare 40. Du kan jo til og med starte på nytt og med en bedre mann denne gangen Helt enig i denne. Når man er i 40-årene har man fortsatt tid til å starte en nytt liv. Det har man også når man er i 50-årene og eldre, men da skjer det jo som oftest uten å sette nye barn til verden. Iallfall fra kvinnens siden. Er iallfall mange menn over 50 som har blitt far. Endret 8. mai 2014 av Bølle 3
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2014 #7 Skrevet 8. mai 2014 Hvor lenge var dere gift? Har han en ny kvinne? Det ironiske med livet er at man lever det forlengs men forstår det baklengs. Man tenker man er gammel når man fyller 30, 35, 40 og en dag er man 70 og tenker på hvor ung man var, hvor mange muligheter man hadde og den bortkastede tiden med stress og negativitet. Du er ikke gammel, du har barn allerede og ikke noe tidspress der - det er bare å ta for seg livet. Anonymous poster hash: 25e0a...5c7 8
zingeling Skrevet 8. mai 2014 #8 Skrevet 8. mai 2014 Hallo, når jeg blir 40 skal jeg skal begynne å leve! Da skal jeg få meg mann og barn, hus og bil! Syns det er trist du tenker sånn. Du er bare 40 år! Kun et barn i forhold til de over 60. 40 er ikke gammelt, og de aller fleste ser veldig bra ut når de er i 40-årene! Bedre stil, bedre kosthold og bedre helse. Heelt enig! 1
Gjest Runforit Skrevet 8. mai 2014 #9 Skrevet 8. mai 2014 Du er da ikke død enda! Jeg blir 40 om 8 år. Føler ikke at det er noe å grue seg til og helsa mi har bare blitt sterkere da jeg er mer bevisst på kosthold og trening nå enn da jeg var yngre Du har allerede 2 vakre barn så du trenger ikke å stresse med det. Nå kan du starte på nytt med blanke ark Sett deg noen mål om hva du vil videre nå. Se fremover med hevet hode. Du virker som du føler mer sorg for at du plutselig må tenke nytt enn at mannen har forlatt deg. Var du lykkelig med han eller føler du at du var mer sammen med han for trygghetens skyld? 1
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2014 #10 Skrevet 8. mai 2014 Hallo, du har hvertfall barn da! Tenk på meg, jeg er snart 33 og dømt til å være singel resten av livet fordi ingen menn vil ha meg. Barn kommer jeg heller aldri til å få. Heldig du ts.. selv om du er singel så burde det ikke være noe problem å møte en ny mann. Anonymous poster hash: 836f7...bed
Gjest Runforit Skrevet 8. mai 2014 #11 Skrevet 8. mai 2014 Hallo, du har hvertfall barn da! Tenk på meg, jeg er snart 33 og dømt til å være singel resten av livet fordi ingen menn vil ha meg. Barn kommer jeg heller aldri til å få. Heldig du ts.. selv om du er singel så burde det ikke være noe problem å møte en ny mann. Anonymous poster hash: 836f7...bed Hvorfor er du dømt til å være singel? 2
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2014 #12 Skrevet 8. mai 2014 tull...40 år er ingen alder ts. Jeg dater gjerne kvinner på 40. Anonymous poster hash: fb06f...b7a
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2014 #13 Skrevet 8. mai 2014 En skikkelig kjip situasjon du er i nå, TS. Tillat deg selv å sørge, men tro ikke at livet er over. Og 40 år, da... Det er jo ingen alder for en kvinne i dag. Det er heller ikke sånn at alle andre er superetablert med lykkelige forhold og god råd. Jeg tror dette vil gå seg til, TS. Lykke til, håper livet snart smiler til deg igjen.Anonymous poster hash: a03ab...49a
Eplekaka Skrevet 8. mai 2014 #14 Skrevet 8. mai 2014 Det er vondt, men det blir bedre. Det går fram og noen ganger litt tilbake igjen, men gir du litt innsats i å fokusere på det positive blir det sakte men sikkert bedre. Det er det eneste du skal fokusere på nå. Så jobber tiden for deg. Og husk at det kan ta LANG tid! Flere år! Og da er det lurt å ikke stresse med det å få en ny mann så fort som mulig. Finn fotfeste i ditt liv og gjør det beste ut av det livet du skal leve heretter. Det er ikke alt i livet man kan bestemme og kontrollere selv, men man må ta det så godt man kan og gjøre det beste ut av det. Hva gjør deg glad? Hva liker du å gjøre? Hvilke personer gir deg energi? Samle glimtene av sol når de kommer! Så skal du se at det blir mere og mere sol etterhvert. Lykke til! 2
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2014 #15 Skrevet 8. mai 2014 Jeg kjenner to damer som begge startet et nytt liv når de var rundt 40 år. Hun ene skilte seg og de hadde to barn sammen. Så møtte hun plutselig en mann som også hadde skilt seg, men han hadde ingen barn. De har bare vært sammen i underkant av 1 år og hun er blitt gravid med han som 40-åring. Han ønsket seg barn, og de tenkte vel nå eller aldri. Hun andre skilte lag fra samboer og de hadde også to barn sammen. Så møtte hun en ny mann som også hadde to barn. De har nå bygget seg et hus sammen og er begge i begynnelsen av 40-årene. Anonymous poster hash: 4ea01...ec4 1
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2014 #16 Skrevet 8. mai 2014 Hvorfor er du dømt til å være singel? Fordi ingen vil ha meg. Hadde syntes mer synd på TS om hun hadde vært barnløs og ikke hadde hatt noe særlig forhold, sånn som meg. Men hun har klart å ha et langt forhld en gang, da sier jo alle odds at hun klarer det en gang til! Anonymous poster hash: 836f7...bed 1
Meridian Skrevet 8. mai 2014 #17 Skrevet 8. mai 2014 Dessuten, så er det mye gratis man kan gjøre selv om man har dårlig økonomi. Det er gratis å være ute i naturen. Ta med deg barna ut på tur hver helg, og smør med dere en sunn og god matpakke. I hverdagen kan dere jo gå en liten tur ut i skog og mark, og barna elsker jo å leke i skogen og å bruke fantasier. De lykkeligste barna er ikke de som får alt i fanget, men de som får oppleve ting i naturen der de kan utfordre seg selv. Om du ønsker at barna skal få være med på pianoundervisning eller ta ridetimer eller få være med på fotball, så får du prøve å spare inne her og der. Kanskje eksen din kan hjelpe deg med å betale ting som barna ønsker å være med på? 1
Gjest Missfixit Skrevet 10. mai 2014 #19 Skrevet 10. mai 2014 Kjenner meg igjen i den ensomme tilværelsen TS beskriver. Jeg er nyskilt, blekket har så vidt ikke tørket enda på skilsmissepapirene, men jeg har aldri følt meg så ensom og forlatt som nå. For min del var det et 16 års ekteskap som endte på en litt vanskelig måte. Det tar lang tid å komme over svik og løgn, og den selvfølelsen man sitter igjen med er ikke stor. Mitt beste tips er å være så mye sammen med venner som mulig, prøve å tvinge de vonde tankene ut av hodet, og gi deg selv en "presang" som f.eks. en kroppsmassasje eller liknende. Because you're worth it <3
Hottrio Skrevet 10. mai 2014 #20 Skrevet 10. mai 2014 Kjenner meg igjen i den ensomme tilværelsen TS beskriver. Jeg er nyskilt, blekket har så vidt ikke tørket enda på skilsmissepapirene, men jeg har aldri følt meg så ensom og forlatt som nå. For min del var det et 16 års ekteskap som endte på en litt vanskelig måte. Det tar lang tid å komme over svik og løgn, og den selvfølelsen man sitter igjen med er ikke stor. Mitt beste tips er å være så mye sammen med venner som mulig, prøve å tvinge de vonde tankene ut av hodet, og gi deg selv en "presang" som f.eks. en kroppsmassasje eller liknende. Because you're worth it <3 Uff så trist å høre!! Håper du greier å finne på noe morsomt innimellom, komme deg ut litt og sånn.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå