Hun nekter å smake på maten, hva kan jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Hun er veldig kresen i marveien, noe som er fryktelig slitsomt fordi vi som regel ender opp med å spise hver vår middag hver dag.

Jeg laget skjelden spesialmat til henne om hun ikke vil ha det jeg lager, og gir henne heller en brødskive. Men syns ikke det hjelper så mye siden hun faktisk er mer glad i brødskive enn varm middag.

Prøvde å bestikke henne idag, med at om hun prøvde å smake på laksen så skulle hun få en kjeks etterpå. Det nektet hun selvfølgelig på i det ble hyl og skrik resten av måltidet. Hun mente hun skulle ha kjeksen likevel og endte med å ta den uten t jeg så det og gikk og spiste den i skjul for at jeg ikke skulle se det.

Problemet er egentlig ikke at hun ikke liker maten men om hun bare hadde smakt en liten bit av maten så hadde det vært litt enklere. Hun vet jo ikke at hun ikke liker det for hun har ikke smakt noe nytt på flere år. (Hun er nå snart 4)

Hva skal jeg gjøre for å friste henne til å smake på maten?

Noen tips å gi?

Hilsen frustrert alenemor.

Anonymous poster hash: d44f3...70e

[AnonymBruker]

*ser i kg kula*

Gjetter svarene du får her er at du må være konsekvent, og følge med såpass at ikke hun får "lurt" til seg noe kjeks eller andre ting hun heller vil ha.. Tar sikkert noen dager før hun skjønner "tegningen", men ikke gi deg :-) lykke til hilsen meg :-)

Anonymous poster hash: 1ddeb...18d

[Sushi]

Ikke gi henne brødskiver som alternativ, og ikke ha kjeks eller annen godis tilgjengelig?

Lag minst mulig styr ut av middagen, men skryt den gjerne opp i skyene til hverandre dere voksne i mellom. Og vent.

Spiser hun ikke så er neste måltid kveldsmat.

[Tante-Sofie]

Her blir maten servert, og de som vil spiser. De som ikke vil, lar være. Kommenterer aldri hva eller hvor mye noen spiser, men snakker mye om hvor godt det er. Her er middag såpass sent at det er dagens siste måltid, og det minner jeg på. Om han likevel ikke spiser noe, får han knekkebrød en liten stund etter maten dersom han ber om det selv.

[AnonymBruker]

Her blir maten servert, og de som vil spiser. De som ikke vil, lar være. Kommenterer aldri hva eller hvor mye noen spiser, men snakker mye om hvor godt det er. Her er middag såpass sent at det er dagens siste måltid, og det minner jeg på. Om han likevel ikke spiser noe, får han knekkebrød en liten stund etter maten dersom han ber om det selv.

Jeg blir oppriktig glad av å lese svar som dette, kunne ikke vært mer enig. Synes mange foreldre lager alt for mye styr ut av hva barna skal/må spise eller smake på. Min erfaring er helt i tråd med Tante-Sofie sitt forslag. Her i huset serveres ellers alt i skåler (lager f.eks ikke stor salatbolle, men har alle ting hver for seg slik at voksne og barn kan plukke det de vil selv) og barna spiser det aller meste fra de er små. De forsyner seg selv dersom de er gamle nok til det, ingen lager ellers noe stort nummer ut hvem som spiser hva eller hvor mye folk spiser. Barnas venner elsker å spise middag her pga at de får velge helt selv hva de vil ha på tallerkenen. Mange av barnas foreldre blir overrasket når de hører hva barna deres har spist til middag hos oss. Dette gjelder særlig fisk og grønnsaker. Har mange ganger hørt at "barnet mitt spiser ikke fisk eller gulrøtter" mens samme barnet gomler både fisk og grønnsaker hos oss med stor apetitt. Ellers har vi det slik at den som vil spiser, den som ikke vil spise kan gjerne gå fra bordet. Er ikke tilhenger av at barn må sitte ved bordet til alle har spist opp heller. Middag skal være et koselig måltid og da ønsker man ikke barn som klager, skriker e.l. De kan i stedet gå fra bordet. Har forøvrig 3 barn i alderen 5-12 år pluss en baby som enda ikke spiser fast føde.

Anonymous poster hash: ea56a...f40

[AnonymBruker]

Ikke gi henne brødskiver som alternativ, og ikke ha kjeks eller annen godis tilgjengelig?

Lag minst mulig styr ut av middagen, men skryt den gjerne opp i skyene til hverandre dere voksne i mellom. Og vent.

Spiser hun ikke så er neste måltid kveldsmat.

"Hilsen frustrert alenemor."

Anonymous poster hash: ee881...565

[Maximillian Cohen]

Kjøp henne en slik og la henne være med å tilberede maten. Det fungerer i hvert fall veldig fint hos oss. Det er gøyere å spise grønnsaker en selv har kuttet opp.

[Gjest Jørild]

Bare å gi opp. La ungen spise det hun vil, men ha en regel om at det ikke er lov å hyle, skrike eller si æsj. Hun får eventuelt se på at du spiser. Spiser hun ingenting får hun kveldsmat.

[Sushi]

"Hilsen frustrert alenemor." Anonymous poster hash: ee881...565

Skryt høyt til deg selv, da, eller inviter folk på middag. Poenget er å fokusere på det positive.

[Tante-Sofie]

"Hilsen frustrert alenemor."

Anonymous poster hash: ee881...565

Jeg skjønner ikke helt hva du mener? Jeg er alenemor, og 90% av alle middager spises alene med det ene barnet jeg har. Jeg skryter av maten til han, og det fine er jo at han gjør det tilbake. Jeg synes det er en god vane å ha med seg.

[AnonymBruker]

Ikke gi henne brødskiver som alternativ, og ikke ha kjeks eller annen godis tilgjengelig?

Lag minst mulig styr ut av middagen, men skryt den gjerne opp i skyene til hverandre dere voksne i mellom. Og vent.

Spiser hun ikke så er neste måltid kveldsmat.

Unnskyld at jeg kupper tråden her. Men hva når dette ikke har fungert i løpet av et halvt år?

Anonymous poster hash: 0aa5d...7e3

[Tante-Sofie]

Unnskyld at jeg kupper tråden her. Men hva når dette ikke har fungert i løpet av et halvt år?

Anonymous poster hash: 0aa5d...7e3

Da hadde jeg passet på å gi mest mulig proteinrikt pålegg og grønnsaker til andre måltider og ellers fortsatt som før. Ernæringsmessig trenger man ikke spise varmmat.

[Sushi]

Unnskyld at jeg kupper tråden her. Men hva når dette ikke har fungert i løpet av et halvt år? Anonymous poster hash: 0aa5d...7e3

Da ville jeg forsikret meg om at ungen faktisk er sulten til middag? Ofte blir det jo kort tid mellom siste måltid i barnehagen og middagen. Og så ville jeg sørget for at maten var god Mange overkoker grønnsaker og kan ikke å tilberede fisk - bare som eksempler.

[AnonymBruker]

Da ville jeg forsikret meg om at ungen faktisk er sulten til middag? Ofte blir det jo kort tid mellom siste måltid i barnehagen og middagen. Og så ville jeg sørget for at maten var god Mange overkoker grønnsaker og kan ikke å tilberede fisk - bare som eksempler.

Og når alt det er på plass?

Jeg vil bare påpeke at det er ikke alltid så enkelt. Skulle ønske det var det da

Anonymous poster hash: 0aa5d...7e3

[Gjest Blondie65]

Vonde sirkler er vanskelig å bryte ut av. Men den beste måten er å endre egen innstilling først.

Hva er viktigst: at barnet spiser middag eller at barnet spiser noe i fredelige omgivelser rundt bordet? "Liker ikke" og "vil ikke ha" er gode formuleringer mens "æsj" og hylskriking blir utrivelig. Serveres laksen med ris og saus så be barnet spise ris og saus og la laksen være. Vil ikke barnet ha laks på tallerkenen så la det slippe. Innfør fred rundt bordet først og deretter kan du igjen oppfordre til å smake.

[Sushi]

Og når alt det er på plass?

Jeg vil bare påpeke at det er ikke alltid så enkelt. Skulle ønske det var det da Anonymous poster hash: 0aa5d...7e3

Enkelt er det jo ikke. Men for vår del handler det om å unngå at mat og måltider blir kampområde. De som vil spise sitter ved bordet, de får litt av alt på tallerkenen, de spiser det de vil av det de har fått. Som regel er det ikke påfyll av noe før de har spist alt (men her bruker vi litt skjønn, siden barnet vårt ikke er vanskelig på dette området). Ingen får sitte og hyle ved bordet, da tar vi barnet ut av rommet. Ingen får kline mat utover med vilje, eller kaste mat på gulvet - da tar vi maten bort.

Vi forteller hva ting heter, i stedet for å bruke bare samlebetegnelser som "fisk" og "grønnsaker". Og så hjelper det for vår del å ha på f.eks. smeltet smør på det som kan bli litt tørt uten. Middag er siste måltid for barnet, siden det er mat i barnehagen så sent som 14-15. I helgene spiser hun bare frokost, lunsj og middag, og er da mer sulten til alle måltidene. Det er så viktig å unngå småspising! Vi skulle vel helst ønske at de droppet det siste måltidet i barnehagen.

Det finnes jo ingen idiotsikker metode, og vi har sikkert vært heldige med vår førstefødte. Samtidig har vi hatt en bevisst strategi fra starten (for å høres veldig proff ut ) om å gjøre det sånn. Det at vi ga smaksprøver av all mulig mat ganske tidlig kan jo også spille inn. Siden hun var baby har hun stort sett spist det samme som oss, og fått smake på alt som ikke er direkte skadelig for henne.

[Binta Ba]

Her har vi heller ikke gjort noe tvang, hverken på å måtte sitte med bordet til vi er ferdige, eller tvunget barnet til å spise maten vi spiser.

Vi spiser, og barnet MÅ smake omså en liten te-skje, og det gjør hun. Men er hun ikke sulten, så trenger hun ikke å spise. Jeg er ikke like sulten hver dag jeg heller, selv om jeg eter det samme tidligere på dagen.

Her har det hjulpet å få være med å lage maten; hive oppi gryta det som er kuttet, hjelpe med krydder, vaske ris osv.

[AnonymBruker]

La barnet være med å lage middagen, og å ta avgjørelser av og til på hva som skal serveres (ikke av typen: hva vil du ha til middag? men heller "hvilken type fisk skal vi servere i dag, og hva skal vi servere ved siden av, av grønnsaker?") La barnet få være med å skjære og skrelle grønnsaker og salat, tilberede middagen, dekke bordet, være deltakende. Og så er det lurt å gjøre som nevnt over her: ikke bland maten sammen, men ha feks salatingrediensene i forskjellige skåler, slik at barnet kan sette sammen sin egen salat.

Unngå mellommåltider og drikke mellom måltidene.

Jeg er også mest glad i brødmat, så det er ikke sikkert at middag vil bli favorittmat noensinde! Men jeg spiser egg, kjøtt-og fiskepålegg, mye grønt ved siden av brødet, og det er mer enn godt nok!

Anonymous poster hash: 59ece...f84