Mannen ble sammen med elskerinnen, har barn. Ønsker ingen kontakt med henne selv om hun blir barnas stemor.

[AnonymBruker]

Mannen var utro, og brøt opp familien for å bli sammen med hun har hadde et forhold til. Vi har barn sammen og har vært gift i mange år.

Alt dette kom som en bombe på meg, og jeg har slitt en stund nå etterpå.

Nå flytter de sammen og jeg ønsker ikke å ha noe med henne å gjøre, og har heller aldri hilst på henne. Innser samtidig at dette kanskje blir vanskelig når hun skal bo sammen med barna mine annenhver uke. Levering, henting av ting, barnas bursdager etc.

Hva med dere som har opplevd det samme? Har dere hevet dere over sinne og bitterhet og hilst på eksmannens nye dame når det var hun han forlot deg for? Eller har dere ikke noe med hverandre å gjøre?

Anonymous poster hash: ed6bc...c0a

[AnonymBruker]

Barna vil merke det, og de vil slite. Jeg forstår deg godt, men sett at forholdet varer. Om to år så er barna like "hjemme" der som hos deg. Men lojalitet vil gjøre at de sliter med å slappe av/glede seg over ting som de burde gledet seg over i det hjemmet, fordi mamma ikke vil like det, fordi hun ikke liker stemor.

Jeg skjønner at du vil straffe din mann og elskerinnen, det er naturlig for de fleste. Men her risikerer barna å havne i kryssilden. Å ignorere damen etter noter hadde jeg glatt gjort om barna var gamle nok (typ 13+, nesten litt grenseland), ellers ville jeg svalgt mange kameler foran ungen og heller vært kald isdronning når ungene ikke var tilstede.

Anonymous poster hash: ad739...eb5

[AnonymBruker]

Personlig har jeg ikke troa på sånne "utroskapsforhold", og jeg har heller ikke mye tillitt de damene som godtar å være dame nr 2. Så hadde det vært mulig å lage en avtale med eksmannen din om at barna bor fulltids hos deg i hvertfall 6 mnd framover? så du kan få litt tillitt til både den nye fruen og forholdes deres??

Det er ingen som vil utsette barna for foreldrenes "feil" (nye dama hans) om man ikke vet at det en reel sjangse for at forholdet deres er stabilt og trygt. I en skilsmisse er det vel ikke helt uvanlig at barna blir boende hos en forelder, til den andre forelderen har stabilisert seg og ny bolig etter skilsmissen?

Eksmannen din bør vel ikke stelle seg helt på bakbenene her, han var trossalt utro.

Anonymous poster hash: 07bbb...abe

[AnonymBruker]

Det er da din eksmann som har gjort noe galt her og som er skyld i at forholdet er over, ikke den nye samboeren hans. Merkelig hvordan folk alltid skal straffe den nye samboeren fremfor sin egen eks.

Anonymous poster hash: 467a7...2e4

[AnonymBruker]

Jeg forstår det er vanskelig, men tenk på barna. De har det bedre om det virker som om foreldrene også har det bra, hver for seg og sammen. Du må bare bite tennene sammen. Ikke bli bitter.

Anonymous poster hash: de5d2...15c

[Sophie-Ann]

Jeg har overhode ingen kontakt med min eks sin nye kone, som han hadde et forhold tll bak min rygg. Det blir heldigvis ikke aktuelt før barnet skal konfirmeres.

[AnonymBruker]

Jeg har overhode ingen kontakt med min eks sin nye kone, som han hadde et forhold tll bak min rygg. Det blir heldigvis ikke aktuelt før barnet skal konfirmeres.

Takk for svar av en som har opplevd noe av det samme! (Det er mange som gir råd og mener mye som aldri har opplevd å bli sveket av sin nærmeste på denne måten).

Sånn tenker jeg at det vil bli også; at vi kanskje må treffes når barna skal konfirmeres.

Men de skal bosette seg i nærheten av meg, og da vil jeg fort treffe på henne i nærmiljøet eller når jeg leverer/henter barn. Og det synes jeg er vanskelig. Ønsker ikke å omgås henne eller eksmannen i nærmiljøet.

Samarbeider greit med eksmannen i forhold til barna, ellers ingen kontakt.

TS

Anonymous poster hash: ed6bc...c0a

[AnonymBruker]

Vær forsiktig!

Min onkel var utro mot tante da søskenbarna mine var rundt 10 år.

Moren ble veldig bitter! Barna hadde pappahelg annenhver helg og en fast dag i uka..

Dette ble gradvis mindre å mindre etterhvert som barna ble eldre.

Jeg har inntrykk av at moren var bitter på faren svært lenge og er det den dag i dag.

I dag prater ikke mine søskenbarn med onkel.. Det er kanskje kontakt en gang i året. De bor til og med i samme lille by!

Tror morens bitterhet har smittet over på barna :/

Svært trist situasjon. Mekling og familieråd har vært prøvd, men mener å ha hørt at moren var svært lite samarbeidsvillige. Var noe med at mine søskenbarn ikke ville ha kontakt eller være med faren sin når "kvinnfolket" han var der....

Anonymous poster hash: cb847...f4d

[AnonymBruker]

Du har lov til å være sint og såret, du har ikke lov til å la det gå ut over barna:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Foreldre-som-ikke-blir-enige-etter-samlivsbrudd_-har-ofte-personlighetsforstyrrelser-7222287.html#.U2u2fZWKCUk

Anonymous poster hash: 9810b...63c

[Alice123]

Må du ha kontakt med henne? Kan ikke eksen din være den som er til stede ved henting/levering?

[AnonymBruker]

Vær forsiktig!

Min onkel var utro mot tante da søskenbarna mine var rundt 10 år.

Moren ble veldig bitter! Barna hadde pappahelg annenhver helg og en fast dag i uka..

Dette ble gradvis mindre å mindre etterhvert som barna ble eldre.

Jeg har inntrykk av at moren var bitter på faren svært lenge og er det den dag i dag.

I dag prater ikke mine søskenbarn med onkel.. Det er kanskje kontakt en gang i året. De bor til og med i samme lille by!

Tror morens bitterhet har smittet over på barna :/

Svært trist situasjon. Mekling og familieråd har vært prøvd, men mener å ha hørt at moren var svært lite samarbeidsvillige. Var noe med at mine søskenbarn ikke ville ha kontakt eller være med faren sin når "kvinnfolket" han var der....

Anonymous poster hash: cb847...f4d

Det er lett å legge skylden på en bitter ekskone når barna vender faren ryggen etter utroskap. Men mange mødre (inkl. meg selv) skjuler bitterheten foran barna, og gjør stor innsats i å virke glad og fornøyd. Men en depresjon lar seg ikke leke bort, og de får med seg at alt ikke er rosenrødt.

Barna ser at mens den ene forelderen går videre og lever et "lykkelig" nytt liv, sitter den andre igjen ensom og med dårlig økonomi. Og da vil en del barn føle at de må støtte den som har det mest vanskelig. Helt normal reaksjon etter et opprivende brudd i en familie.

Og ettersom de blir større og forstår mer av hva faren gjorde, mister de respekt og kjærlighet for den faren som brøt opp alt for å få en ny kvinne.

Det er vondt og trist at det skal være slik, men jeg tror det er for enkelt å tro at alt dette skal unngås ved at en forlatt ekskone skal spille glad og fornøyd etter skilsmissen. Ansvaret ligger vel så mye på den som bryter ut å ta gode valg videre (bl.a. å ikke introdusere ny kvinne for tidlig, ikke flytte sammen med henne for tidlig etc.)

TS

Anonymous poster hash: ed6bc...c0a

[AnonymBruker]

Må du ha kontakt med henne? Kan ikke eksen din være den som er til stede ved henting/levering?

Jo, men han jobber mye - og da ser jeg for meg at hun må involveres i henting av utstyr, kjøring av barn på aktiviteter etc.

TS

Anonymous poster hash: ed6bc...c0a

[AnonymBruker]

Det er da din eksmann som har gjort noe galt her og som er skyld i at forholdet er over, ikke den nye samboeren hans. Merkelig hvordan folk alltid skal straffe den nye samboeren fremfor sin egen eks.

Anonymous poster hash: 467a7...2e4

Selvfølgelig er det mannens skyld at dette skjedde og det var selvsagt han som ødela ekteskapet, men jeg hadde hatt svært lite til overs for en dame som tydeligvis mangler moral og har hatt et forhold med en gift mann (som har barn i tillegg). Hun har helt tydelig vist at hun gir faen, så det er et menneske jeg har lite til overs for.

Anonymous poster hash: 4238b...4cb

[Sophie-Ann]

Vi har et godt samarbeid oss i mellom og jeg er overhode ikke bitter lenger. Men det er ingen grunn til at vi skal ha noe med hverandre å gjøre. Hvis far ikke har muligheten til å ha barnet pga reiser i hans helg, har jeg sagt at barnet skal være hos meg. Vi har henting og bringing via bhg. Jeg har heller ingen problemer med å snakke om vedkommende med barnet og barnet forteller gjerne hva som er skjedd i helgen og nevner hennes navn. Så lenge hun er snill med barnet mitt, er jeg fornøyd. Men det betyr ikke at jeg må omgås henne. Heldigvis skjønner min eks at han ikke skal ta med konen sin på felles arrangementer.

[AnonymBruker]

Jo, men han jobber mye - og da ser jeg for meg at hun må involveres i henting av utstyr, kjøring av barn på aktiviteter etc. TS Anonymous poster hash: ed6bc...c0a

Så du synes hun er god nok til å være din og farens stedfortreder og hente utstyr, kjøre på aktiviteter etc., men å hilse på henne er vanskelig for deg?

Anonymous poster hash: dfa34...8f9

[Timza]

Hev deg over det. Så lenge du nekter å møte hun, så viser du jo også at du fremdeles sliter med bruddet.

Ja, han og den nye dama hans er idioter som lot dette skje mens dere fremdeles var sammen, men det blir ikke bedre for deg og dine barn om du skal vise hat åpenlyst. Kom deg videre. Vis at du har det bedre nå enn før, ihvertfall lat som da det vil gjøre hverdagen bedre for dine barn også.

[Frisørdama]

Jo, men han jobber mye - og da ser jeg for meg at hun må involveres i henting av utstyr, kjøring av barn på aktiviteter etc.

TS

Anonymous poster hash: ed6bc...c0a

der hadde jeg satt meg på bakbena.

Nå han skal ha ungene, så får HAN ha ungene. Hadde ikke akseptert at ungene ble skyvd over til å bli stemors ansvar, hvertfall ikke før det hadde falt seg naturlig fordi dem hadde vært sammen over lenger tid ungene så på henne som en naturlig del i livet. Og innen den tid hadde kanskje du ikke syntes der var så ille om hun hentet/leverte. Han er far, ungene skal ha far-barn tid, ikke barn-stemor tis, og det synes jeg du har all rett tid å stå på. Og du behøver ikke ha noe med hun å gjøre når du ikke vil det, mener nå jeg.

[Sign]

Er det lenge siden bruddet? Kanskje en mager trøst nå, men tiden leger faktisk sår. Jeg opplevde akkurat det samme som deg for 4 år siden og jeg skjønner hvor tungt du har det akkurat nå. For min del flyttet min xmann rett inn til elskerinnen slik at det var dit barna dro første gang de skulle være hos faren. Ikke noe greit, syntes jeg, men det kunne jeg ikke gjøre noe med.

Det viktigste er at du ikke lar ungene på noen måte bli skadelidende. De skal kunne ha et godt forhold til begge foreldrene uten å komme i noen lojalitetskonflikt.

Men må du ha noe med henne å gjøre? Kan ikke henting/bringing gjøres uten at hun er tilstede? Jeg var så utrolig langt nede da jeg oppdaget utroskapen, at for å komme meg på bena igjen var jeg nødt til å distansere meg fra elskerinna hans. Jeg lot rett og slett som om hun ikke eksisterte. Heldigvis ble mesteparten av henting og bringing gjort uten at hun var tilstede, dersom hun satt i bilen overså jeg henne. Hun var like lite interessert i kontakt og lot ofte som om hun leste noe eller noe sånt. Tror aldri ungene la merke til noe. Traff jeg min xmann og henne alene i byen overså jeg henne og så kort hei til han. Jeg tenkte at jeg hadde ingen forpliktelser overfor henne, det var han jeg på grunn av barna var nødt å forholde meg til.

Etter noen år var det helt greit å hilse på henne, det ble gjort første gang i en sosial setting og etter mitt initiativ. Det gledet meg at hun tydelig var meget ukonfortabel med det. Etter det hilste jeg på henne når jeg måtte, det var aldri sånn at vi hadde lange samtaler. En stund etter det ble det slutt mellom den og jeg slapp å forholde meg i det hele tatt. Det hender jeg støter på henne innimellom nå og jeg hilser dersom hun ser på meg. Men som oftest skygger hun unna, går over på andre siden av gaten eller blir veldig opptatt med å stirre inn i et butikkvindu. Samme for meg.

Jeg synes du skal gjøre som du føler for nå, samtidig som du har barnas ve og vel i bakholdet. Og jeg tror at "grensene" dine vil endres etterhvert som du lar tiden jobbe for deg.

Ønsker deg lykke til og sender en stor klem. Vet som sagt hvordan du har det og jeg kan forsikre deg om at det blir bedre. Ikke i morgen og ikke i neste uke. Men en dag vil du oppdage at du ser lysere på livet og du vil innse at det er en framtid der for deg.

[AnonymBruker]

Det er lett å legge skylden på en bitter ekskone når barna vender faren ryggen etter utroskap. Men mange mødre (inkl. meg selv) skjuler bitterheten foran barna, og gjør stor innsats i å virke glad og fornøyd. Men en depresjon lar seg ikke leke bort, og de får med seg at alt ikke er rosenrødt.

Barna ser at mens den ene forelderen går videre og lever et "lykkelig" nytt liv, sitter den andre igjen ensom og med dårlig økonomi. Og da vil en del barn føle at de må støtte den som har det mest vanskelig. Helt normal reaksjon etter et opprivende brudd i en familie.

Og ettersom de blir større og forstår mer av hva faren gjorde, mister de respekt og kjærlighet for den faren som brøt opp alt for å få en ny kvinne.

Det er vondt og trist at det skal være slik, men jeg tror det er for enkelt å tro at alt dette skal unngås ved at en forlatt ekskone skal spille glad og fornøyd etter skilsmissen. Ansvaret ligger vel så mye på den som bryter ut å ta gode valg videre (bl.a. å ikke introdusere ny kvinne for tidlig, ikke flytte sammen med henne for tidlig etc.)

TS

Anonymous poster hash: ed6bc...c0a

Det er mange kvinner som holder masken foran barna men det er også veldig mange som snakker nedsettende om far/hans nye kvinne foran barna eller generelt sprer negativitet.

De fleste har observert det eller opplevd det, og det har blitt skrevet eksempler her på KG også (fra begge sider).

Det som er vanskelig for mange å akseptere er rett og slett at selv om noen var amoralske overfor deg eller tok et dårlig valg, betyr det ikke at de ikke kan vise omsorg eller ha et godt forhold til barna.

Det er fullt mulig at en mann er en elendig ektemann men en utmerket far, og det har mange kvinner problemer med å akseptere. De vil straffe ham for hvordan han behandlet dem og de dekker dette under "barna har ikke godt av å se en slik mann". Sannheten er at de helst VIL se faren sin, de vil at han skal få et lykkelig forhold og at det skal jevnt over fungere fint med deres nye stemor.

Det er sjelden voksne mennesker avskriver egne foreldre fullstendig fordi den ene bedro den andre, uten noen påvirkning fra den bedratte part. Det er dette folk refererer til her.

Selv om det ikke virker slik så leger tiden alle sår. Dersom du ikke har truffet hans nye kvinne så ville du vel uansett ikke gjenkjenne henne? Ingen forventer at dere skal bli venninner, men hold kontakten helt basic og ikke bli fristet til å spre sure miner. Som med eksmannen, hold kontakten kun ang. barna og ta det derfra. Over tid når ting har lagt seg litt vil du ikke trenge å tenke over det.

Anonymous poster hash: 358c6...f81

[miramis]

Ta deg sammen TS, er mannen din sin skyld at ekteskapet gikk dukken. Hadde det ikke vært denne damen så hadde det vært en annen. Du er utrolig slem mot dine egne barn hvis du lar følelsene dine omkring dette vise.