Flytter fra Norge og etablere meg et annet sted - Fordi folk her til lands er merkelige

[AnonymBruker]

Hei, jeg gjorde som deg for 10 år siden, flyttet til England, men er tilbake igjen nå. Savner fortsatt å bo i utlandet, og føler vel jeg ikke helt klaffer med nordmenn lengre.

Det viktigste jeg vil si til deg er, ikke bare dra FRA noe, men dra TIL noe. Ha en plan! Plutselig står du der og hvis du ikke har en plan så kommer du ikke til å klare det. Og ikke undervurder hvor vanskelig det er å få seg jobb dit du skal. Du tror kanskje du kan engelsk, men du er neppe der at du kan vise hvem DU er på engelsk, altså, snakke helt fritt, bruke humor etc. Og folk vil behandle deg som en utlending, husk på det.

Nå er jeg kvinne bare så det er sagt, så vet naturligvis ikke hvordan slikt vil gå som mann. Jeg angrer ikke på opplevelsene og lærdommen, og jeg savner å bo i utlandet.

Men som flere har sagt, det er veeeldig godt å være norsk også. Det er ikke akkurat enkle tider økonomisk i andre land, og mange om jobben...

Anonymous poster hash: e3431...af9

[Timza]

Da er det bestemt, jeg flytter fra Norge. Gidder ikke å bo i dette hølet lenger. Folk her er så kyniske, da på det personlige nivå, noe de forhåpentligvis ikke er andre steder. Kvinnfolka her blir i lag med de samme mennene, slik at mange ikke får stiftet familie. Og er generelt sett vemmelige mennesker. Staten stjeler alle pengene mine. Nei, nok er nok. Ved fullført mastergrad går jeg rett til nærmeste utenlandske jobb, kanskje i Storbritannia eller et annet slikt land. Dette landet gidder jeg ikke å bo i, med all ærlighet.

Good bye, trener meg på engelsken Noen som kunne tenke seg det samme?

Jeg har bodd i england, og er glad jeg er tilbake i norge. Så lykke til.

[Gjest Idollet]

Ja, gå for Storbritannia du. England er jo kjent for ha mindre attraktive mennesker, så da blir det vel noe på deg også

Anonymous poster hash: 4188d...847

Kanskje det ...

Jeg kan forstå litt på hvorfor du vil flykte ifra Norge, men du flytter fra mange goder. Det er vanskelig å få deg en jobb i utlandet, men slettes ikke umulig, men hvis du skal til Storbritannia vær forberedt på luselønn og dårlige arbeidsvilkår. Der er man nemlig ikke like godt beskyttet av arbeidsmiljøloven som man er, her til lands.

Lykke til, TS!

Anonymous poster hash: 70edc...d90

Ja, det er jeg klar over. Må selvsagt se på det og hvilken jobber som er tilgjengelig. Men jeg tviler på jeg får luselønn, men helt vanlig lønn kanskje? Kommer til å få grad i economics.

Hei, jeg gjorde som deg for 10 år siden, flyttet til England, men er tilbake igjen nå. Savner fortsatt å bo i utlandet, og føler vel jeg ikke helt klaffer med nordmenn lengre.

Det viktigste jeg vil si til deg er, ikke bare dra FRA noe, men dra TIL noe. Ha en plan! Plutselig står du der og hvis du ikke har en plan så kommer du ikke til å klare det. Og ikke undervurder hvor vanskelig det er å få seg jobb dit du skal. Du tror kanskje du kan engelsk, men du er neppe der at du kan vise hvem DU er på engelsk, altså, snakke helt fritt, bruke humor etc. Og folk vil behandle deg som en utlending, husk på det.

Nå er jeg kvinne bare så det er sagt, så vet naturligvis ikke hvordan slikt vil gå som mann. Jeg angrer ikke på opplevelsene og lærdommen, og jeg savner å bo i utlandet.

Men som flere har sagt, det er veeeldig godt å være norsk også. Det er ikke akkurat enkle tider økonomisk i andre land, og mange om jobben...

Anonymous poster hash: e3431...af9

Til arbeid, så bare prøve å være sosial

Endret 8. mai 2014 av Idollet

[Timza]

Kanskje det ...

Ja, det er jeg klar over. Må selvsagt se på det og hvilken jobber som er tilgjengelig. Men jeg tviler på jeg får luselønn, men helt vanlig lønn kanskje? Kommer til å få grad i economics.

Er det vanskelig å få jobb i Norge, så skal jeg garantere deg at det er vanskelig for deg å få den samme jobben i England. Er det 100 om beinet her i norge, så er det 1000 om beinet i england.

Ikke bare vil du tjene 50% mindre omtrent, men du vil også slite med å stige i gradene som en utlending.

[Gjest Idollet]

Er det vanskelig å få jobb i Norge, så skal jeg garantere deg at det er vanskelig for deg å få den samme jobben i England. Er det 100 om beinet her i norge, så er det 1000 om beinet i england.

Ikke bare vil du tjene 50% mindre omtrent, men du vil også slite med å stige i gradene som en utlending.

Er ikke så redd for det. Om jeg gjør et godt arbeid, og de trenger meg. Har de ingen valg. Det er slik økonomien er, folk gjør det som tjener dem. Tilfeldigvis tjener det også meg.

[AnonymBruker]

Lykke til med å tjene dårlig i UK. Du er heldig om du tjener 1000 GBP i mnd, det var det jeg tjente da jeg jobbet i bank der borte. Og jeg hadde en god stilling, og en ettertraktet jobb. Måtte flytte tilbake for hadde ikke råd til å bo der. En av grunnene til at jeg flyttet til UK var at jeg ville ha kjæreste, siden norske menn ikke liker meg. Men var like singel da som det jeg er nå.

Advarer deg om at engelske jenter er veldig high maintenance og skeptisk til å være sammen med utlendinger. Men det blir sikkert fitte å få, selv om det er langt å gå

Anonymous poster hash: 38c8c...0a3

[Gjest Tris]

Jeg har bodd i england, og er glad jeg er tilbake i norge. Så lykke til.

Har du noe imot å fortelle hvordan det var?

[AnonymBruker]

Lykke til med å tjene dårlig i UK. Du er heldig om du tjener 1000 GBP i mnd, det var det jeg tjente da jeg jobbet i bank der borte. Og jeg hadde en god stilling, og en ettertraktet jobb. Måtte flytte tilbake for hadde ikke råd til å bo der. En av grunnene til at jeg flyttet til UK var at jeg ville ha kjæreste, siden norske menn ikke liker meg. Men var like singel da som det jeg er nå.

Advarer deg om at engelske jenter er veldig high maintenance og skeptisk til å være sammen med utlendinger. Men det blir sikkert fitte å få, selv om det er langt å gå

Anonymous poster hash: 38c8c...0a3

Da tror jeg nok du var uheldig, for det er virkelig ikke vanlig å tjene 12K pund i året hvis man har en høyere administrativ jobb. Betraktelig mindre enn i Norge ja, men ikke 1000 i måneden (kjenner flere briter som tjener ca det dobbelte av det i måneden i den type stillinger).

Når det gjelder britiske kvinner så har jeg helt motsatt erfaring (som mann)

Anonymous poster hash: c7144...2bc

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg vet, vi er drittsekker hele gjengen! Hadet bra.

[AnonymBruker]

Kan hende TS har endret mening innen han er ferdig med mastergraden han har planer om å ta, da jeg har en følelse av at han er veeeldig ung.. så er jo snakk om mange år før dette evnt vil bli en realitet.

Anonymous poster hash: 245fe...a7c

[AnonymBruker]

Briter diskriminerer veldig ang. universiteter så for gode jobber (nogenlunde godt betalt) tar de kun inn folk fra Russell Group universiteter eller "red brick" skoler. For en god jobb burde du ha grad fra en eliteskole (og da mener jeg ikke UiO eller NHH, elite av internasjonalt nivå).

Når det er 2000 om en jobb og de fleste kommer rett fra LBS eller LSE er det ingen grunn til at de skal vurdere noen dårligere. Poenget er at man må ha de rette merittene fra starten av, det spiller ingen rolle hvor hardt man er villig til å arbeide når man aldri får bevist det.

Anonymous poster hash: 3a579...58d

[AnonymBruker]

Da tror jeg nok du var uheldig, for det er virkelig ikke vanlig å tjene 12K pund i året hvis man har en høyere administrativ jobb. Betraktelig mindre enn i Norge ja, men ikke 1000 i måneden (kjenner flere briter som tjener ca det dobbelte av det i måneden i den type stillinger).

Når det gjelder britiske kvinner så har jeg helt motsatt erfaring (som mann)

Anonymous poster hash: c7144...2bc

Jeg bodde i Newcastle der lønningene er mye lavere enn i sør. Årslønn på 15K før skatt, ble ca 1000 etter skatt. Og boligkostnadene + strøm er faktisk ganske høye, tenk på det. Er nesten umulig å få råd til et sted å bo alene. Jeg bodde både i kollektiv og med en venninne. Likevel betalte jeg ca 450 GBP pr mnd i husleie/strøm/gass. Kvaliteten på boligene er ofte ræva. Og SMÅ rom, veldig lytt og dårlig isolert. Hadde heller flytta til Dublin! Hyggeligere folk..

Anonymous poster hash: 38c8c...0a3

[AnonymBruker]

Briter diskriminerer veldig ang. universiteter så for gode jobber (nogenlunde godt betalt) tar de kun inn folk fra Russell Group universiteter eller "red brick" skoler. For en god jobb burde du ha grad fra en eliteskole (og da mener jeg ikke UiO eller NHH, elite av internasjonalt nivå).

Når det er 2000 om en jobb og de fleste kommer rett fra LBS eller LSE er det ingen grunn til at de skal vurdere noen dårligere. Poenget er at man må ha de rette merittene fra starten av, det spiller ingen rolle hvor hardt man er villig til å arbeide når man aldri får bevist det.

Anonymous poster hash: 3a579...58d

Kommer man fra utlandet uten noen kontakter/anbefalinger så kan du nesten ha en grad fra Ivy League uten at det hjelper deg.

Jobber man litt med nettverk derimot så kan du fint ha en norsk grad.

Anonymous poster hash: c7144...2bc

[AnonymBruker]

Jeg bodde i Newcastle der lønningene er mye lavere enn i sør. Årslønn på 15K før skatt, ble ca 1000 etter skatt. Og boligkostnadene + strøm er faktisk ganske høye, tenk på det. Er nesten umulig å få råd til et sted å bo alene. Jeg bodde både i kollektiv og med en venninne. Likevel betalte jeg ca 450 GBP pr mnd i husleie/strøm/gass. Kvaliteten på boligene er ofte ræva. Og SMÅ rom, veldig lytt og dårlig isolert. Hadde heller flytta til Dublin! Hyggeligere folk..

Anonymous poster hash: 38c8c...0a3

Ok, 15 K høres mer sannsynlig ut, men mener fortsatt at du nok kunne vært heldigere. Kanskje hadde det kommet om du hadde bodd der lenger.

Kvaliteten på boliger er jeg enig i at generelt er lavere enn her, har bodd der selv (Skottland). Mer slitasje, gamle bygninger, manglende vedlikehold etc. Merket det veldig godt at UK er et fattigere lang rent materielt sett både med tanke på det folk tjener i snitt og den merkbart lavere materielle standarden.

Likevel var det mulig å klare seg på ganske mye mindre enn her. Bokostnadene var generelt høye, men alt man forbruker ellers var en 30% lavere, så selv om man nok har mindre økonomisk handlefrihet her går det fint å klare seg på det. Kommer an på hva man ønsker i livet, en britisk livsstil hadde mange fordeler også. Rent relativt trenger det ikke være noen krise å ikke tjene like mye som i Norge, da veldig mange av de rundt deg også tjener omtrent like mye. Det er mye verre å ha lite i Norge fordi det er så mange som tjener såpass mye, ref. dette med at relativ fattigdom er den verste.

Anonymous poster hash: c7144...2bc

[Gjest Kaffelattn]

Da er det bestemt, jeg flytter fra Norge. Gidder ikke å bo i dette hølet lenger. Folk her er så kyniske, da på det personlige nivå, noe de forhåpentligvis ikke er andre steder. Kvinnfolka her blir i lag med de samme mennene, slik at mange ikke får stiftet familie. Og er generelt sett vemmelige mennesker. Staten stjeler alle pengene mine. Nei, nok er nok. Ved fullført mastergrad går jeg rett til nærmeste utenlandske jobb, kanskje i Storbritannia eller et annet slikt land. Dette landet gidder jeg ikke å bo i, med all ærlighet.

Good bye, trener meg på engelsken Noen som kunne tenke seg det samme?

Har det blitt altfor enkelt å gjennomføre en Mastergrad i Norge?

[AnonymBruker]

Briter diskriminerer veldig ang. universiteter så for gode jobber (nogenlunde godt betalt) tar de kun inn folk fra Russell Group universiteter eller "red brick" skoler. For en god jobb burde du ha grad fra en eliteskole (og da mener jeg ikke UiO eller NHH, elite av internasjonalt nivå).

Når det er 2000 om en jobb og de fleste kommer rett fra LBS eller LSE er det ingen grunn til at de skal vurdere noen dårligere. Poenget er at man må ha de rette merittene fra starten av, det spiller ingen rolle hvor hardt man er villig til å arbeide når man aldri får bevist det.

Anonymous poster hash: 3a579...58d

Indeed, London School of Economics og Heriot-Watt University is top!

Anonymous poster hash: d49b9...2d4

[Tarsan97]

Velommen tilbake igjen. Før to år tenker jeg.

[AnonymBruker]

Indeed, London School of Economics og Heriot-Watt University is top!

Anonymous poster hash: d49b9...2d4

Heriott-Watt, nei, den er helt moderat.

LSE kommer man langt med.

Anonymous poster hash: 3a579...58d

[AnonymBruker]

For meg virker Norge som et urealsitisk bra land å leve i på absolutt alle måter. Det første eksemplet jeg kommer på: Du kan droppe ut av 10. klasse med 1,5 i snitt. Sitte på ræva i 2 år å se på TV. Ta førerkortet som 18 åring og bli buss sjofør. Dermed tjener du ca. 300-400k . Det er dobbelt så mye som du får med mastergrad i mange land. Tenker da også i forhold til kvalitet på bolig, kvalitet/kvantitet på mat etc.

Generelt sett elsker jeg Norge og skjønner ikke hvorfor du gjør det og?

Anonymous poster hash: 9a1b5...599

[Frk.K]

Vurdert det samme..

Men kjære TS, jeg ser du klager på alle mannfolkene som er barnløse og single..

Derfor må jeg bare spørre: Hva med alle kvinnfolkene som er single og barnløse? De som dere synes er "ekkle" og "stygge?"

Jeg er sikker på om dere "barnløse og ufrivillige single" hadde tatt ned standaren deres, og sett litt på personlighet i stedet, så hadde dere ikke vært så "ufrivillig singel" og barnløs så veldig lenge..

Slutt å klag på at kvinnfolk er så gale, det er mange kvinnfolk som sitter å drømmer om et mannfolk også, men som aldri får fordi at folk ser på de som "motbydelige" eller hva det er.