Griner og hyler

[AnonymBruker]

Sånn har vi hatt det i perioder nå det siste halve året (hun er 17 måneder), jeg er altfor trøtt og lat om natta så jeg tar henne bare inn i senga til meg. Da sovner hun som regel igjen ganske fort. Noen ganger herjer hun rundt litt og prøver å leke med meg osv, men jeg bare ligger der og later som jeg sover så tilslutt bikker hun over og sovner. Noen ganger hylskriker hun og, men da legger jeg henne bare inntil meg og trøster så sovner hun til slutt da og.

Som sagt så skjer dette i perioder, 2-3 netter av gangen kanskje. Til vanlig sover hun natta gjennom i sin egen seng, så jeg ser ikke noe galt i å gi litt ekstra kos/trøst om natta når hun trenger det. Mitt inntrykk er hvert fall at hun ikke våkner noe oftere fordi hun plutselig er blitt vant til kos på natta, men det holder på noen dager, så kan det gå flere måneder til neste gang. Minste motstands vei er blitt mitt motto når det kommer til grinende unger, hehe..

Anonymous poster hash: 0400d...29b

[AnonymBruker]

Vi har av og til gitt en paracet når babyen har vært urolig om natten. Kun ett par netter på rad. Om han roet seg innen for en halvtime og sovet videre har det vært ganske klart at det er smerter som har plaget ham.

Tannfrembrudd, forkjølelse, ørebetennelse osv. er mer smertefullt når barnet ligger. Det kan derfor være helt uanfektet når det sitter og leker osv. Vår kunne sove frem til ca 11 for så å nekte å sove mer. Fikk paracet og sovnet igjen etter en stund. Han var sterkt plaget ved tannfrembrudd bla.

Anonymous poster hash: f9646...450

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvorfor det er så galt å ha babyen i foreldresengen. Som du sa så roet han seg i dine trygge armer. Altså gråter barnet etter kos. Kan han ikke få det da?

Nå støtter jeg tilknytningsomsorg der det er behov, men det virker ikke som det var saken her.

Babyen roet seg tilslutt, ikke straks den fikk nærhet. Så sannsynligvis er det noe annet på ferde, og da blir det for mange barn uheldig å skulle plutselig endre på søvnvaner og forvirres med soving i egen seng/foreldreseng osv.

Kos er faktisk ikke svaret på alt, ikke med vår mindre baby heller. Vi gir det mer enn gjerne, men det er ikke hva han vil ha i sovesituasjoner.

Anonymous poster hash: 810d2...e43

[AnonymBruker]

Innlegget jeg svarte på tok ikke hensyn til slikt, men kun om "mas om tilknytningsomsorg". Derfor jeg svarte som jeg gjorde.

Alle situasjoner er forskjellige. Min var også alt for bajas til å sove med meg en lang periode, så da løste vi det på andre måter, slik du gjorde. Men når barn roes ved å bli tatt med inn i foreldresengen, så fatter heller ikke jeg at man ikke bare gjør dette en periode det trengs fremfor å slite med hyling og slitne foreldre i flere timer nattestid - kun for "prinsippet". Det er ikke slik at små barn som får sove i mamma seng blir der til konfirmasjonen (ja, satt på spissen). Og selv om en treåring gjerne trasser for å få viljen sin, så er det sjelden tilfellet for en på 11-12 måneder.

Anonymous poster hash: 36966...d96

Ja, dette er jeg helt enig i!

Og vi endte forøvrig med å gjøre dette selv i natt, da gutten vår (nå 20 måneder) våknet helt hysterisk i 1-tiden og ikke greide å roe seg igjen. Nå sover han vanligvis hele natten gjennom uten tull, så når han våkner og hyler sånn skjønner man jo at det er noe spesielt, og litt unntakstilstand. Han sovnet raskt igjen da han ble tatt over til oss, og jeg tror absolutt ikke dette er med på å skape noen uvane!

Anonymous poster hash: fcd0c...fab

[Sunshine]

Tenner?