Griner og hyler

[AnonymBruker]

I natt våknet den 11 mnd gamle babyen og hylte i tre timer. Prøvde å holde, trøste, gi vann, smokk, dentinox, ingenting funket. Hva gjør jeg? Har slitt med søvnen hele veien, men har vært ekstra ille de tre-fire siste dagene.. Vil stå opp og leke. Og er sinna når vi skrur av lyset. Trass er vel ikke så tidlig?

Tips?

Anonymous poster hash: 360d4...033

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg antar at dere sjekker tilstanden i bleie + temperaturen i rommet?

Ikke ta barnet opp for å leke med det midt på natta. (Jeg tror ikke dere gjør det.)

Jeg hadde heller ikke skrudd på lyset midt på natta.

Har dere noen rutiner når dere skal legge barnet?

[AnonymBruker]

Jeg antar at dere sjekker tilstanden i bleie + temperaturen i rommet?

Ikke ta barnet opp for å leke med det midt på natta. (Jeg tror ikke dere gjør det.)

Jeg hadde heller ikke skrudd på lyset midt på natta.

Har dere noen rutiner når dere skal legge barnet?

Vi har faste leggerutiner, har ikke endret noenting. Ja, sjekker bleie og temperatur, det er ikke noe i bleia, og temperaturen er som den alltid har vært.

Neida, pleier ikke å ta opp annet enn opp, roe og rett ned i senga igjen, men i natt etter to timer med skriking uansett hva vi gjorde, gjorde vi noe dumt. Tok ungen inn i vår seng, der jeg lå og dulla og roet ned. Det hjalp altså, etter tre timer og med hjelp av musikk, sovnet ungen tilslutt.

Men er livredd for at det samme skjer i natt blir så utrolig frustrert...

Anonymous poster hash: 360d4...033

[Gjest Mrs. Random Nick]

Vi har faste leggerutiner, har ikke endret noenting. Ja, sjekker bleie og temperatur, det er ikke noe i bleia, og temperaturen er som den alltid har vært.

Neida, pleier ikke å ta opp annet enn opp, roe og rett ned i senga igjen, men i natt etter to timer med skriking uansett hva vi gjorde, gjorde vi noe dumt. Tok ungen inn i vår seng, der jeg lå og dulla og roet ned. Det hjalp altså, etter tre timer og med hjelp av musikk, sovnet ungen tilslutt.

Men er livredd for at det samme skjer i natt blir så utrolig frustrert...

Anonymous poster hash: 360d4...033

En regel jeg alltid har hatt her, er at vi aldri har tatt med barnet inn i vår seng (bortsett fra noen svært få unntak der det har vært sykdom inne i bildet).

Det er godt det hjalp for natta som var, men jeg tror nok du gjør rett i å finne andre løsninger som kan fungere godt på lengre sikt også.

Har du prøvd å synge for barnet, eventuelt holde barnet i hånda til det sovner?

Kanskje det hadde vært en idé å ringe helsesøster for å spørre om råd fra henne i og med at hun er en fagperson?

[AnonymBruker]

Ja, kan ringe HS dersom det vedvarer..

Nei. Har ikke prøvd å synge for eller holde i hånda, babyen er så sint at den ikke enser noe annet enn at man plukker den opp eller gir smokk. Trodde det var tenner, men tror ikke det heller.

Er generelt mer grinete om dgen også, pås tellebordet eller hvis ungen tar noe den ikke får lov til og vi tar det ifra den, da blir det også hyl. Merker at jeg går rundt og er full av adrenalin

Anonymous poster hash: 360d4...033

[MockingJay]

Jeg forstår ikke hvorfor det er så galt å ha babyen i foreldresengen. Som du sa så roet han seg i dine trygge armer. Altså gråter barnet etter kos. Kan han ikke få det da?

[AnonymBruker]

Vi opplevde dette en periode med sønnen vår, da han var 11-12 måneder gammel. Det vi gjorde da, var å sette inn en gjesteseng på rommet hans, inntil senga hans, så gikk en av oss og la oss der inne når han våknet og ble umulig å legge igjen. Vi ga ham ikke noe særlig oppmerksomhet, utover at vi sa rolig til ham at "nå er det natten, nå må du sove", og strøk ham over hodet, eller eventuelt et annet sted vi traff når vi stakk hånden inn gjennom sprinklene.

De første nettene var han kjempesinna, hylte og styret, og "kjeftet" på oss mens han sto i senga og skrek. Kastet også ting på oss for å få oppmerskomhet. Det var verst den første natten, så ble det litt bedre de neste nettene, før han etterhvert begynte å roe seg med en gang vi kom inn på rommet hans, da skjønte han vel at det uansett ikke kom til å skje noe spennende sånn midt på natta, så det var like greit å bare legge seg til å sove igjen.

Anonymous poster hash: fcd0c...fab

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvorfor det er så galt å ha babyen i foreldresengen. Som du sa så roet han seg i dine trygge armer. Altså gråter barnet etter kos. Kan han ikke få det da?

Det er ikke alle som er interessert i det der, nå må dere slutte å spamme alle tråder med tilknytningsomsorg.

Anonymous poster hash: 016f6...0dc

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvorfor det er så galt å ha babyen i foreldresengen. Som du sa så roet han seg i dine trygge armer. Altså gråter barnet etter kos. Kan han ikke få det da?

Problemet er at:

1: ungen har sovet i egen seng fra den var 1 mnd gammel, og liker sengen best, vil ikke sove i vår seng.

2: hvis man gjør det, våkner ungen hver natt og forventer kos. Kos skal skje på dagen, ikke om natten.

3: det er ikke KOS ungen vil ha, det er å sitte på gulvet og leke. Roet seg mtp hyling i sengen vår, men ville krabbe og leke...

Og jeg kan ikke ha noe av at det er "leketid" kl 00 hver eneste natt...

Anonymous poster hash: 360d4...033

[AnonymBruker]

Vi opplevde dette en periode med sønnen vår, da han var 11-12 måneder gammel. Det vi gjorde da, var å sette inn en gjesteseng på rommet hans, inntil senga hans, så gikk en av oss og la oss der inne når han våknet og ble umulig å legge igjen. Vi ga ham ikke noe særlig oppmerksomhet, utover at vi sa rolig til ham at "nå er det natten, nå må du sove", og strøk ham over hodet, eller eventuelt et annet sted vi traff når vi stakk hånden inn gjennom sprinklene. De første nettene var han kjempesinna, hylte og styret, og "kjeftet" på oss mens han sto i senga og skrek. Kastet også ting på oss for å få oppmerskomhet. Det var verst den første natten, så ble det litt bedre de neste nettene, før han etterhvert begynte å roe seg med en gang vi kom inn på rommet hans, da skjønte han vel at det uansett ikke kom til å skje noe spennende sånn midt på natta, så det var like greit å bare legge seg til å sove igjen. Anonymous poster hash: fcd0c...fab

Vi har gjort det siden babyen var stor nok til å skjønne det har slitt veldig med søvnen hele veien, omtrent ikke sovet på 11 mnd. Har ikke endret på noenting, så skjønner ikke hvorfor hun våkner midt på natten nå plutselig.

I kveld skal jeg prøve å ha henne på fanget en halvtime før sengetid og høre på rolig musikk, og se hvordan det blir.

Anonymous poster hash: 360d4...033

[AnonymBruker]

Det er ikke alle som er interessert i det der, nå må dere slutte å spamme alle tråder med tilknytningsomsorg.

Anonymous poster hash: 016f6...0dc

Nei, det er klart det er mye bedre å ha en hylende unge i flere netter på rad, enn å ta den inn i sengen og sove bedre alle mann..

Anonymous poster hash: 36966...d96

[Hypnotica]

Kan babyen ha vondt? Magesmerter? Vondt i nakke, rygg?

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at barnet vil leke?! H*n er 3 mnd gammel...... Hvis h*n hyler så kan det hende at det er smerter et sted? Hvis babyen har vært sånn (grått en del) siden fødsel ville jeg ha gått til kiropraktor for å evt utelukke eller bekrefte låsninger. Vi dro med vesla vår og fikk konstantert en hel masse. Litt lettere å håndtere skrikingen da

Anonymous poster hash: 1f4ce...dfe

[AnonymBruker]

AB over. Leste feil ang alderen.

Anonymous poster hash: 1f4ce...dfe

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at barnet vil leke?! H*n er 3 mnd gammel...... Hvis h*n hyler så kan det hende at det er smerter et sted? Hvis babyen har vært sånn (grått en del) siden fødsel ville jeg ha gått til kiropraktor for å evt utelukke eller bekrefte låsninger. Vi dro med vesla vår og fikk konstantert en hel masse. Litt lettere å håndtere skrikingen da

Anonymous poster hash: 1f4ce...dfe

3 mnd!?

Hun er elleve måneder

Anonymous poster hash: 360d4...033

[AnonymBruker]

AB over. Leste feil ang alderen.

Anonymous poster hash: 1f4ce...dfe

ok http://forum.kvinneguiden.no/uploads//emoticons/default_icon_wink.gif' alt=';)'>

Anonymous poster hash: 360d4...033

[AnonymBruker]

Kan babyen ha vondt? Magesmerter? Vondt i nakke, rygg?

Nei, avføringen er som normalt, har vært rolig i hele dag ( tok dog en LANG dupp på tre timer istad, sikkert pga dårlig nattesøvn).

Men har romstert litt i senga, nå får vi se ...

Anonymous poster hash: 360d4...033

[AnonymBruker]

Nei, det er klart det er mye bedre å ha en hylende unge i flere netter på rad, enn å ta den inn i sengen og sove bedre alle mann.. Anonymous poster hash: 36966...d96

Jeg vil bare kommentere dette kort, siden jeg skrev innlegget om at vi la oss på en seng på rommet til sønnen vår når han holdt på sånn: det er faktisk ikke alle barn som sover bedre bare fordi de blir tatt med inn i foreldresenga. Den første uken vår sønn holdt på sånn, forsøkte vi å ta ham med i vår seng (vi samsov fast frem til han var 7-8 måneder). Men han ville jo ikke sove, han ville leke og ha oppmerksomhet når han våknet om natten, så når vi tok ham med i vår seng ble det bare masse herjing og styring, han krabbet rundt på oss, dro i øyeblikkene våre for å "vekke" oss osv. Og vi måtte holde fast på ham hele tiden så han ikke skulle stupe ut av senga mens han herjet på. Derfor var det mye bedre for oss å la ham holde på med denne herjingen i sin egen seng, da var det jo ingen fare for at han skulle skade seg, og vi slapp dessuten både slag, klyping, og annen "plaging" han drev med som "lek".

Så det er absolutt ikke nødvendigvis sånn at alle barn som våkner om natten bare vil ha kos, så sover de raskt videre igjen. De som tror det har nok litt for snever erfaring med barn.

Anonymous poster hash: fcd0c...fab

[AnonymBruker]

*øyeblikkene=øyelokkene

Anonymous poster hash: fcd0c...fab

[AnonymBruker]

Jeg vil bare kommentere dette kort, siden jeg skrev innlegget om at vi la oss på en seng på rommet til sønnen vår når han holdt på sånn: det er faktisk ikke alle barn som sover bedre bare fordi de blir tatt med inn i foreldresenga. Den første uken vår sønn holdt på sånn, forsøkte vi å ta ham med i vår seng (vi samsov fast frem til han var 7-8 måneder). Men han ville jo ikke sove, han ville leke og ha oppmerksomhet når han våknet om natten, så når vi tok ham med i vår seng ble det bare masse herjing og styring, han krabbet rundt på oss, dro i øyeblikkene våre for å "vekke" oss osv. Og vi måtte holde fast på ham hele tiden så han ikke skulle stupe ut av senga mens han herjet på. Derfor var det mye bedre for oss å la ham holde på med denne herjingen i sin egen seng, da var det jo ingen fare for at han skulle skade seg, og vi slapp dessuten både slag, klyping, og annen "plaging" han drev med som "lek".

Så det er absolutt ikke nødvendigvis sånn at alle barn som våkner om natten bare vil ha kos, så sover de raskt videre igjen. De som tror det har nok litt for snever erfaring med barn.

Anonymous poster hash: fcd0c...fab

Innlegget jeg svarte på tok ikke hensyn til slikt, men kun om "mas om tilknytningsomsorg". Derfor jeg svarte som jeg gjorde.

Alle situasjoner er forskjellige. Min var også alt for bajas til å sove med meg en lang periode, så da løste vi det på andre måter, slik du gjorde. Men når barn roes ved å bli tatt med inn i foreldresengen, så fatter heller ikke jeg at man ikke bare gjør dette en periode det trengs fremfor å slite med hyling og slitne foreldre i flere timer nattestid - kun for "prinsippet". Det er ikke slik at små barn som får sove i mamma seng blir der til konfirmasjonen (ja, satt på spissen). Og selv om en treåring gjerne trasser for å få viljen sin, så er det sjelden tilfellet for en på 11-12 måneder.

Anonymous poster hash: 36966...d96