Ny start

[Titti72]

Jeg møtte han på parkeringa i sta når jeg hadde vært på B&Bo for ørtene gang denne uka. Vi sto og pratet litt sammen og det var egentlig ok. En ting som irriterte meg er at når jeg fortalte hva jeg holder på med i leiligheten så var hans kommentar "ja, det er jo fint at du har noe å holde på med nå". Akkuratt som om jeg må gjøre alt dette pga ikke å sitte å grine etter han?!? Dustehue. Det er hans halvferdige jobber jeg er nødt til å fullføre!!!! Bor man med en håndtverker så vet man at hjemmet ikke er prioritert og at ting aldri blir gjort ferdig.

Når vi gikk så sa jeg "du får gå hjem til storfamilien der du bor og ha det hyggelig da. Med 2 unger, et samboerpar, en hund (som han hater) og en katt (de kom hjem i dag fra ferien sin så nå har han ikke leiligheten alene lenger ). Det fryder meg at de kom i dag og ikke på søndag som planlagt!!!

Kompisene hans og han skal ut og ha en avskjedskveld i dag, og det kjenner jeg stikker meg litt i magen. Ikke nok med det, de satt på verandaen oppe og drakk, skravla og lo høyt og siden jeg bor skrått under var det ikke til å unngå å høre dem. Altså ikke hva de sa, men at de satt der og forsan før de skulle ut. Det kunne han ha spart seg for. Hvorfor satte de seg ikke bare inne??

Jeg driter i hva han gjør, eller jeg burde drite i det, og hadde han flyttet ut og bodd et annet sted så hadde det vært lettere å takle situasjonen. Jeg har flydd ut og inn hele uka pga mine "prosjekter" og hver gang ser jeg bilen hans står der eller at han har kjørt igjen. Inngangsdøra til leiligheten der oppe lager jo en spes. lyd så når han har dratt/kommet om kvelden så hører jeg pina dø det også selv om jeg ikke har anelse om bilen hans er der eller ikke. Kjenne jeg er trist og frustrert i dag. Hater fyren og skulle ønske jeg ikke brydde meg om han. Han er en føleseskald/lukket person, og jeg tror ikke han tenker og undrer sånn som jeg gjør om oss. Han lever en dag om gangen og tenker vel bare pytt pytt. Enkel sjel og tankegang på han der.

Nå har jeg bare lyst til å legge meg ned å grine litt, og forbanne hele fyren til hælvete.

Han har vist tenkt seg en tur ned til meg i morgen for å slå av en prat og si hade før han reiser. Jeg har en valium liggende så jeg tror jeg skal ta den før han kommer så han kan se at jeg ikke lar tingene gå innpå meg overhode. Og så det ikke kommer noen tårer når han skal gå. Han vet jeg er et utrolig følelsemenneske så muligens han kan få seg en liten "aha" opplevelse av å se meg fullstendig uberørt av hans besøk/farvel.

Ikke det at jeg er ute etter en slags hevn, jeg vil bare ikke at han skal se meg trist, for det gjør litt at jeg føler at han har "overtaket" på meg. Jeg vil være like kald som han i morgen, å ikke vise noe annet en en smilende og fleipete Titti. Sånn som jeg vanligvis er.

[LaToya]

Hei.

Dårlig gjort av dem å sitte ute. Det kunne han spart seg for. Håper de har dratt for lenge siden og at ting føles litt bedre.

Skjønner veldig godt at det er vondt å bli minnet om han hele tiden.Om man vil eller ei så kommer tankene snikende.

Blir godt for deg når han endelig flytter ut og du kan puste ut og komme deg vidre uten å bli minnet om han ørten ganger hver dag.

Sender deg masse

[Titti72]

Takk LaToya. Blir så glad når jeg ser du har vært innom her. Jeg begynner å føle det skikkelig på kroppen nå.

At nå er avreisen der og det ikke er noen vei tilbake lenger. Ikke det at jeg vil ha han tilbake sånn som han er nå, men hadde han klart å få tingene i hodet sitt litt stokket på/ryddet opp med profesjonell hjelp, så kunne vi fortsatt vært sammen. Vi hadde et bra forhold og var faktisk bestekompiser i tillegg. Men han har så mye dritt fra sin barndom som han ikke har tatt tak i/blitt ferdig med, og heller skyver fra seg og tør/klarer å ikke ta et oppgjør med spes. sin mor, men også faren sin. Han ble forlatt av sin mor i ung alder og overlatt til en alkoholisert far som var Jehovas vitne. Det er et sinne og en greie han ikke klarer å komme over, og hans mor benekter at det var en påkjenning og et tøft liv hun forlot han i og lot han hanskes med alene som 7-åring.

Vi 3 har sammen prøvd å lufte det/snakke ut om det men hans mor er såpass kald/kynisk at hun ikke hører/forstår hans side av saken. Det er nok derfor han også har den egenskapen at han blir lukket og innesluttet til tider og ikke klarer å gi seg hele seg til oss (jentungen og meg).

Derfor klarer jeg ikke å føle et sinne mot han, men heller føler sorg og tristhet på hans vegne.

Jeg vet at jeg innerst inne fortsatt elsker han men jeg kan ikke hjelpe han lenger. Det er bittert og jævlig, så lenge han ikke selv tar tak i tingene men heller rømmer og fortrenger. Han sier at det er ingen feil med meg eller oss igrunn, det er han og hans greier som ødelegger for han.

Jeg har sett fram til at han drar så jeg slipper å møte han over alt, men samtidig så er det han jeg alltid har vært glad i. Han kommer alltid til å ha en plass i hjertet mitt. Det har han hatt siden jeg var 13 år.

Vi var sammen når jeg gikk i 7. klasse og han i 9. Forholdet varte i nesten 1 år, og i alle årene etter det hadde jag faktisk følelser for han. Selvom jeg var sammen med min datters far i 10 år, så spøkte han alltid i bakgrunnen. Hver gang jeg kjørte forbi han i bil, eller møtte han på fester/i butikken så "satt" han i meg i flere dager etterpå. Det gikk faktisk veldig kort tid fra jeg og barnefaren gikk fra hverandre at vi ble sammen igjen. Tror egentlig han er min "soulmate", så jeg ser ikke bortifra at om noen år fra nå så kan det bli oss igjen. Hvis han da har kommet seg videre med sine ting.

Ikke når dette året har gått og han kommer tilbake til hjemstedet vårt, men om 5-10 år fra nå. Jeg har alltid sett at vi to skal bli gammle sammen. og det tror jeg faktisk enda.

Han kommer i morgen og det gruer jeg meg til. Jeg får vondt i magen når jeg tenker på det, men samtidig vil jeg ikke la den sjansen gå fra meg til å ta farvel. Han insisterrer på at vi fortsatt skal ha kontakt når han er borte og at vi må beholde vårt vennskap, for det er noe som betyr mye for han og også for meg. Jeg ser at denne ventetiden mens han har bodd her har gitt meg mange stunder med irritasjon og bitterhet og har gitt meg muligheten til å se han med nye øyne, til tider har jeg hatt lyst til å pakke tingene hans og sette dem i hagen så han bare kan komme og hente dem der så jeg slipper mere kontakt med han. Men det er jo ikke det jeg vil heller. Han har vært raus men deling av tingene når han har flyttet ut. Jeg beholder alt. Så nå har jeg 2 svære/fete tv'er, steropakke m/souround som han kjøpte for 2 år siden, 18.000,- som han la inn i bilen min når jeg kjøpte den, det har ikke vært spørsmål om å betale de tilbake. Nytt Playstation2 som er 3 mnd gammel, osv. De kostbare tingene som gutter ser på som porno. (pluss sofaen og salongbordet). Tror at noe av humøret mitt i dag kommer av PMS, jeg blir alltid så følsom når den tiden nærmer seg. For alt jeg vet så kan jeg ikke fordra han i morgen. Livet går opp og ned. Nå er det nede, men hvis jeg leser i tidligere innlegg så er det på topp. Gleder meg til i morgen, og håper tungsinnet har gått over. Jeg kjenner det er på tide å få noen nye venner som ikke er våre, og som avlegger rapport til han om hva som skjer i livet mitt til alle døgnets tider. "Gjengen" her er skikkelig slarvete og jeg ønsker ikke at han skal vite om mine nedturer, jeg vil bare at han skal høre at Titti har det flott, og ikke savner han over hode. Samtidig lurer jeg på om hvilken kontakt han kommer til å ha med meg etterat han har flyttet. Jeg tror ikke jeg ønsker å høre så mye fra han, for det ripper opp i så mye og det er ikke det jeg trenger nå utover sommeren/høsten.

Mange tanker som svirrer og noen ganger skulle jeg ønsker at jeg kunne se litt fram i tid. Sånn at jeg kan se at livet faktisk går videre og at ting kommer til å bli bra.

[Diaz]

Heisann.

Jeg er helt sikker på at livet går videre .

Jeg hadde et forhold for mange år siden til en såkalt "soulmate", vi passert så utrolig godt sammen på de fleste måter, men han hadde trøbbel med alkohol.

Etter flere år hvor jeg innså hvor skadelig forholdet vårt var men ikke greide og gjøre noe med det, tok jeg er oppgjør og kastet han ut...

Det var utrolig vondt, ja det gjorde vondt i flere år.

Og selv den dag i dag, ringer han og kommer innom, og jeg kjenner fortsatt at han har den lille dele i hjertet mitt.

Men idag vet jeg, og er veldig glad for at det ikke ble oss to, jeg vet at livet med han ville blitt en endeløs opp og nedtur, og det var og er ingenting jeg ønsker for mitt liv.

Istedefor traff jeg min nåværende mann, en stødig, snill og ikke minst pålitelig mann, og vi har nå hatt 14 herlige år sammen.

Bare vent, du finner nok en som vil sette pris på deg, og behandle deg på en måte du fortjener

PS, fikk kjøpt pringels jeg vettu , knasker og tygger litt hver dag

[LaToya]

Hei Titti !

Ser at du har den morsome perioden du også :evil: Man merker sånt på humøret :evil:

Det der med soulmate skjønner jeg godt, for akkurat sånn føler jeg det med A. Vi hadde det så innmari bra sammen, men så rotet han alt til. Vi var kjærester og bestevenner og jeg trodde virkelig at det var han jeg skulle bli gammel med.

Håper det gikk bra med møtet.

Blir nok godt å få han unna, ting blir så mye, mye lettere når man ikke bli minnet om det hele tiden.

Sånn har jeg det ihvertfall.

Sender masse

[Gjest Moonshadow]

Tusen takk for hilsen i boka mi :-)

Brannmann ja, det hadde vært no

[Titti72]

Liten oppdatering fra min kant:

Sover dårlig, så nå har jeg tatt meg en valium så kanskje tankene kan roe seg litt så det går ann å sovne før kl. 4.00-4.30 om morgenen.

Pusset opp kontoret mitt her hjemme. Ble ganske bra. Jeg har ihvertfall gjort en god jobb og grunnarbeid, selvom jeg omtrent kan regnes som fargeblind og måtte brekke nye farge i malingsspannet.

Skal snart ta de hæ*****es dørene, men det er så pirkete at jeg bare må utsette det i det lengste...

Har malt rommet til nabojenta også, og siden mammaen hennes har godt fargevalg ble det knallfint!! Nå er det min jentunges rom som skal til pers!!

Matlysten er ikke på topp. Nå forsvinner magen, rumpa og lårene snart. Buksene har gudskjelov knytting så de holder seg sånn passe oppe, men de er alt for store....

Jentungen kommer hjem i morgen. Jiiiipi.... 14 dager uten tullemor er 10 dager for lenge.... Savner henne masse. Ble litt vel stille hjemme her uten henne og x'n.

Føleser, opp og ned..... Har fått mensen, og ble ikke like premenstruell og sippete som jeg pleier. Men det er selvfølgelig ikke kult å slite med PMS i det lunet jeg er i om dagen....

X'n, ringte allerede på onsdag (reiste på søndagen), og det var vel egentlig tidligere en hva jeg hadde regnet med. Jeg hadde i en dårlig dag den dagen, men ble ikke satt ut av samtalen. Vi snakket sammen i 1 time og det var faktisk ganske så koselig. Han sa han tenkte mye på oss, og at stedet ikke var som han hadde regnet med. Forholdene der oppe er SMÅ!!! Det var ikke engang en by, bare en knøtt liten bygd.... Huff da.... Ja ja.... Glad jeg har de faste tingene rundt meg og hjemmet mitt + seff datteren min. Han sitter i en leilighet med 2 andre (en på 22 år og kompisen på 25 el. 27 år) og uten et familieliv og alt det livet og levenet det medfører..... Leiligheten er også strippet for alt, så det er ikke en ting han ikke trenger. Alt fra gardinstenger/gardiner, kopper og tallerkner m/tilbehør til kjøkkenet, matter, støvsuger og alt annet jeg ser rundt i min egen leilighet. Han lurte på om jeg kunne sjekke i boden om jeg hadde kjøkkenstæsj og lampetter og ellers alt mulig annet og sende oppover. Han skulle jo tjene SÅ mye penger og nå går lønningene til alt han trenger i hverdagen. Stakkars!?! Må si det fryder meg litt. Kommer til å sende opp en pakke med div. avlagte ting i. Gidder ikke åvære kjip heller.

Ellers veit jeg ikke hva jeg kan skrive for å oppdatere mere. De siste dagene har gått bedre, og bare jeg får tilbake jenta mi så har jeg henne å kose med og klemme på igjen. Henter henne kl. 20.00 i morgen, så jeg tenkte jeg skulle reise å slå noen hundre balle med golf så dagen kan gå litt fortere.......

En uke ferie igjen og da skal vi bade og sole oss og grille hver dag. Bare nyte dagene sammen. Det ser jag fram til. Når jeg starter å jobbe igjen kommer jeg til å male tullas rom. Det er på høy tid med en oppdatering og opprydding der inne nå!!

[LaToya]

Hei.

Håper det går litt bedre nå som god jenta er kommet hjem.

Litt godt at han ringte allerede på onsdag. Det er sånt som varmer Godt å vite at han bryr seg og savner ....

He he he nå kan han ha det så godt.

Masse fra meg

[anonyma]

Hei Titti.

Skjønner at du sliter litt nå ja. Godt at du har noe å holde på med da Kan jeg låne litt av oppussingsenergien din?

Håper det går bedre med deg nå når jenta di er kommet hjem igjen. Kos dere masse.

Ha en fin dag videre

[Titti72]

Fredag og siste frihelg før slaveriet starter opp igjen....

Rommet til jentungen ble bra. Fra Gustaviansk blå (blågrå) til Franskgrå. Ble mye lysere og etter litt ommøblering veldig mye bedre. Hun fikk ny tv (naboens gamle, som er en del større en den hun hadde fra før), så nå har jeg lovet henne tvkabel i tillegg. Før hadde hun bare tv'n til PS1 og 2, men fra høsten av skal hun få lov til å bruke den til tv-titting også. Må kjøpe et nytt sengeteppe til henne også + noen nye puter. Da blir det knallbra.

Takk for hilsner jenter. Selv om jeg ikke har skrevet noe særlig her, og i deres dagbøker, så følger jeg med alikevel. Jeg har jo snart holdt på med oppussing i 2 uker så i dag er hele huset vasket (tusen takk for all hjelpen mamma), nye stuegardiner hengt opp og alt er 110 % strøkent rundt meg. Skal bli deilig å komme på jobb på mandag så jeg kan slappe av litt. Har ikke hatt mange timer for meg selv, uten jobbing, disse ukene.

Jeg har lest 2 papiraviser og sett ca. 5 nyhetssendinger. Det eneste jeg har fått med på tv'n er Akutten. Det er seff et must uansett!!

I dag skal jeg drikke Smirnof Ice (rød) med en venninde + hennes venninde og bare feten..

Må en kjapp tur i butikken og handle for nå er jeg lei av pizza (sorry NiNi) og rista loff med kaviar.

Kommer til å være flinkere til å delta fra mandag av.

P.S. Sjekk opp Mr.Mann_ det er en lekker liten sak Han er endelig tilbake etter langt fravær!!!

[Brunhilde]

...tenkte bare jeg ville liste meg inn med en liten hilsen og forsikre deg om at Sally ikke er farlig.

Det er faktisk en veldig søt film - det lærte mn 14 åring meg... De er ikke så dumme 14 åringene...

Håper du får en fin helg.

Heksehilsen fra meg!

[Titti72]

Du er søt med vorte og alt, Brunhilde.

Jeg er lettskremt og det arrete ansiktet til Sally er helt til å få spader'n av. Skjønner ikke hvorfor jeg reagerer sånn på det, men jeg grøsser på ordentelig hver gang det dukker opp. Må komme over det snart. Med alle de innlegene til Sally (nå har jeg glemt det nye nicket også) så er det jo ingen annen utvei. Hvis ikke min smisking fører til nickbytte da... *håpefult blikk* God helg til deg også!!

[Titti72]

Søndag allerede. Huffameien...

Vært på stranda/campingen med 2 venninder i dag og i går + våre 3 barn. Deilig, men litt for varmt (er det lov å skrive/klage om det tro??).

X'n sendte med en sms på lørdagen og lurte på hvordan det sto til, og fortalte litt om hans fjelltur den dagen. Jeg ringte han opp og vi snakket sammen i ca. 1 time. Bare på vennerstadiet, ikke noe tull her i gården. Kjente jeg var uttafor etter at jeg fikk sms'n og "måtte" derfor ringe han og prate litt. Det hjalp på humøret.

Hadde en følese av at alt ikke var som det skulle med han så jeg sendte han en "bekymrings-sms" i dag for å høre at alt virkelig sto bra til.

Svaret var at han tenkte mye på meg og sliter litt med tanken på at jeg ikke lenger er "ved hans side", og at han fortsatt er glad i meg. Men ellers var alt ok med han.

Jeg skrev tilbake at jeg også tenker på han og er fortsatt glad i han, og dette sikkert er en "avvendingsperiode" for oss begge som vi må igjennom. 7 år er jo tross alt lang tid. Skrev også at jeg ikke vil miste han som en venn. Jeg er glad på hans vegne og gleder meg over alt det bra som skjer i livet hans.

Svaret jeg fikk tilbake satte meg helt ut igjen. "Ta det halt med ro du mister meg aldri. Du sa en gang at jeg var helt spesiell for deg og det er du for meg også...

Sånne meldinger får meg helt utpå glattisen. Jeg savner han og jeg vet at jeg ikke kan bli sammen med han igjen. Det er så kjipt nå, for hverdagen starter opp i morgen, og han har alltid ringt meg før lunsj hver dag tidligere og da har vi hatt en hyggelig samtale. Så har jeg ringt han 10 på 4 for å høre hva han vil ha til middag og det har blitt til en "fleipe-greie" blant kollegaene han at jeg ikke handler for mer en 1 dag om gangen. Noen ganger når jeg har ringt har en av de andre gutta tatt mobilen hans og kommet med middagsforslag og invitert seg selv på mat hos oss.

Det er det halt slutt på nå. Ingen kommer til å ringe meg kl. 11.45 og si "Hei Pusen min" og jeg har ingen å ringe til kl. 4 for å få middagstips og bare prate tull med. Etter 7 år er det en inngrodd vane hos oss begge, og vanene er noe av det værste å legge bak seg og å komme over. Jeg har ikkenoe problemer med å legge meg alene, for jentungen har tatt over hans plass i sengen, men alle de koselige telefonene gjennom dagen og uken blir et stort savn. Har gruet meg lenge til mandagen. Vet det er masse jobb på pulten min som venter på meg, så jeg håper dagen bare flyr avgårde så jeg kan komme meg hjem og gjennom disse første dagene. En ting er ferien. Da har jeg gjort som jeg vil, lagt meg som jeg har hatt behov for, men rutinene starter i morgen. Nå må jeg lage nye rutiner, og lagge til meg nye uvaner for å "glemme" det som mangler i livet mitt. Jeg er glad for de to vennindene jeg har som også er naboene mine (var venninder før jeg flyttet hit). De er så snille og greie, og stiller opp på alt. Passer barn, ber seg på grilling hos meg så ikke jeg skal få denne "tomhetsfølesen" og er der når jeg har mine opp- og nedturer. De følger med så jeg spiser skikkelig hver dag. Selvom jeg vet at dette var eneste løsningen for x'n og meg så har det vært tøft og det har gått utover søvnen og matlysten min. Litt ppositivt er det jo for vekten har jo gått ned, selvom jeg ikke har vært overvektig så har jeg hatt 1 kg her og 1 kg der som jeg godt kan unnvære.

Jeg og x'n kjøpte oss begge golfutstyr i fjor og planla å ta Greencardet. Vi har vær litt på Pichen (eller hvordan det nå skrives) og slått baller sammen, og det var skikkelig kult. Lurer på om jeg ikke nå, som hverdagen kommer igang, skal stikke ut om kveldene og øve meg videre. Så kan jeg melde meg opp på kurs til vinteren så jeg får dette kortet. Jeg vet at sjefen min gjerne vil spille sammen med meg når han er "på disse kanter", det har vi snakket om, så da har jeg ihvertfall en partner å spille samen med. Og så når neste sommer kommer og x'n er tilbake igjen så kan jeg tenke at "Ha, jeg er ikke så satt og tiltaksløs som du tror. Dette er noe jeg har ønsket meg og det har jeg fullført."

X'n er kjent for å hoppe inn i ting og ikke så ofte fullføre. Han tror han lever så spennende og mener at jeg ikke gjør så mye "utenfor" hjemmet.

Følg opp fotballen til jentungen du så skal du se hvor mye tid det går med der!!!!!!

Nå starter den opp igjen med cup og teltur i august og så blir det kamp på kamp fram til novemger + treninger om vinteren. Siden jentungen min spiller for 12-års laget sitt med trening 2 g. (1 frivillig) i uken og en kamp pr. uke + 4-6 cuper gjennom sommerhalvåret + at hun spiller mange kamper for jenter 13 siden de har 1 spiller for lite og alltid har fravær til hver kamp utenom (de spiller 2 kamper pr. uke). Så med alt dette så har jeg min. 3 kvelder hver uke hvor jeg er supporter og står på sidelinja. Iogmed at jeg også har venninder og mye kontakt med mamma + at jeg jobber en del overtid (hjemmekontor) så sier det seg selv at jeg ikke akkuratt sitter og glor på tv'n hver ettermiddag/kveld. Men selvfølgelig når han kommer hjem i 10-11 tiden, da ser jeg ofte på tv/leste bøker, for da er dagen min over og jeg er helt skutt (det er jeg som har gjort ALT husarbeid også, og det er alltid strøkent her hjemme), ikke rart at han kanskje tenker at jeg lever kjedelig. Jeg har/hadde et liv som "alenemor" med fult ansvar for alt, og et "kjæresteforhold" til han når han kom hjem om kvelden. Rart at han ikke så og la merke til hvordan jeg hadde det og tok mer del i livet mitt og alt jeg hadde/har å stri med. Men det var hans valg, jeg lot det skje og det var vel det som tok knekken på vårt forhold og mine følelser for han.

Dette ble langt og rotet, jeg tenker masse hver dag, og trenger noen ganger å få de skrevet ned. Når jeg begynner å skrive så flyr tankene og alle mulige ting faller ned på "papiret".

Uansett. Jeg har det bra. At jeg savner han og livet vårt er jo helt naturlig. Det er en stor omveltning jeg/vi har startet på og det tar tid å komme over det/vider fra "alt til ikke noe".

[LaToya]

Hei.

Har i grunn ikke så mye fornuftig å si, bortsett fra at jeg synes du er tøff og at du kommer til å klare dette med glans. Synes det er en flott ide å fortsette med golfen slik at du har noe å gjøre, samt vise han at du klarer ting på egenhånd også. Sånt er viktig for selvfølelsen ( ihvertfall min ).

Det der med sms vet jeg alt om. Jeg blir også satt ut av sånt og det var utrolig tøft i staren av vårt brudd da vi hadde en del kontakt. Husker en episode da han ringte meg og fortalte at han hadde kjøpt bil, en sånn bil som han alltid har hatt lyst på. Og så sa han at den var i samme farge som min bil slik at de matchet. Det satte noen griller i hodet mitt. Husker jeg sendte en sms etterpå, at jeg savnet å være en del av livet hans, hvor han svarte at han savnet meg også, men trengte denne perioden.

Synes det med bilen var så søtt.

Masse

[anonyma]

Uansett. Jeg har det bra. At jeg savner han og livet vårt er jo helt naturlig. Det er en stor omveltning jeg/vi har startet på og det tar tid å komme over det/vider fra "alt til ikke noe".

Klart det er en stor omveltning. Og klart du vil savne ham. Men det virker som du har kontroll på hverdagen i hverfall. Nye rutiner og nye ting å ta seg til er sikkert bra. I tillegg har du jo jenta di som et fast holdepunkt.

Det med å ha eneansvar på dagen og være sammen på kvelden kjenner jeg igjen ja. Tror det er en sånn mannegreie det der. De ser ikke alt som gjøres og vi stiller kanskje litt for lite krav til deltakelse? Han kunne være seint på jobb eller gjøre andre ting på kvelden, det var jo mat i huset og nogenlunne ryddig allikevel, men hvis jeg var borte............ Nei, neste gang får vi finne oss noen mannfolk med tæl i, som stiller opp for oss. Så det så

Ha en god dag i varmen Titti

[LaToya]

Nei, neste gang får vi finne oss noen mannfolk med tæl i, som stiller opp for oss. Så det så

Jeg slenger meg på denne

[Titti72]

Jeg har ikke vært og skrevet noe her siden søndag!!!

Jeg er oftere i andres dagbøker en i min egen!?! Nysgjerrig jeg, nei......

Takk for hilsner jenter.

Mandag bråvåknet jeg 35 min. etterat jeg skulle ha vært på jobb. Kul start på morgenen. Jobbingen gikk greit. Masse å gjøre så timene fløy.

Kl. 15.45 ringte jeg så kjekt til x'n og sa: Ja, hva vil du ha til middag i dag da kjære??

Han holdt på å le seg i hjel og sa det kun blir Grandiosa på han. De har ikke bra vær der oppe heller. Surt og kaldt!

Så da syntes jeg at han burde informeres om at jeg skulle på "stranda vår" med jentungen og ha med teppe, grillet kylling, loff og brus. Og bli der noen timer og bare vake i vannflate og sole oss. *gliser ondskapsfult*

Han hadde kun 1 uke ferie i år og da var det ikke no særlig bra vær. Og han da som elsker sjøen, bading, soling og grillen!!!!!!!! *dobbelt så ondskapsfult glis*

Tirsdag var vi igjen på stranda vår. Det er en liten perle 3 min. kjøring hjemmeifra. Så varmt som det er nå orker vi ikke å gå dit. Der er det sjelden folk og kun noen få hundeeiere innom med vofsene sine som trenger litt avkjøling. Jeg takler ikke disse badestrendene hvor man ligger som sild i tønne og hvor alle de 1000 småungene tisser i vannet hele dagen... Usj.... Deilig at vi har vår lille strand for oss selv.

I går kom jentungen så seint hjem så det ble ingen badetur på oss. Hun var med en venninde og moren hennes på stranda og badet hele dagen.

Jentungen har vært litt tufs denne uke. Tror det er burotallergi. Har masse allergier i farens familie, så hun er nok arvelig belastet derfra. Hun har blitt sjekket grundig når hun var liten, og da fant de ikke noe. Vi skulle komme tilbake i tenårene for da kan de få det også. Nå er hun straks 12 år, så det er på tide å sjekke igjen. Hun var like tufs før sommeren (i burotsesongen) og da dro vi til legen, men pga at kroppens imunforsvar jobber mot allergier så kan man ikke sjekke for f.eks. burot i burotsesongen. Så vi må vente til sept/okt for å få riktige svar på prøvene.

Ellers skjer det lite. 1. gang jeg snakket med x'n ba han meg om å ringe når jeg var igang på jobben igjen og 2. gangen (fredag) så sa han snakkes om noen dager da. Jeg har ikke ringt, bortsett fra den tulletlf. på mandag som varte i 3 min., så jeg tror han venter på tlf. fra meg nå. Tenker jeg skal drøyen i det lengste, for det gjør godt for min selvfølelse å høre på stemmen hans at hen savner meg og at det ikke er så lett for han også. Bedre at vi begge lider en bare meg, ondskapsfull som jeg er....

I dag skal jeg lage veslas favoritt denne sommeren (hun er så grei mot mammaen sin som HATER å lage middag), potetmos med pølsebiter i. Fort og enkelt. Lite søl, og faktisk kjempegodt hvis man tar i litt (mye) ekstra smør.

På mandag reiser hun på leirskole. WOW..... Jeg får helt mageknip når jeg tenker på hvor stor hun faktisk har blitt. Hvor ble det av den lille kosejenta mi??? *snufs*

Hun blir borte til fredag, og da reiser vi rett på fotballcup m/innlagt teltovernatting.

Rart med en (nesten) 12-åring i huset. Hun bytter mellom 2 personlighetr hele tiden. Fra det ene minuttet til det andre. Først kan hun sitte i armkroken min og tulle og tøyse so være kjempe barnslig, så reiser hun seg opp og stæsjer seg til med lipgloss, kort skjørt og solbriller for å stikke ut og "henge" med vennene og se på gutta spille/skate. Og da er hun bare "megakul og den tøffingen". Snakker med "håpløse mamma" stemmen og stønner og okker seg. Når hun kommer inn om kvelden igjen henger det litt igjen, og når hun er ute av dusjen så er det på med pysj og inn i armkroken for å snakke med barnestemmen og tøyse som en 8-åring.

Like begge "personlighetene jeg, men setter mest pris på den kosete jentungen min som kryper inn i armkroken for å se på tv man mammaen sin...... Gruer meg til den tiden er helt over. Det blir uvant det.... *trippelt sukk*

[Titti72]

Nå ringte x'n. Snakket sammen i 1 time og 40 min. Veldig hyggelig og veldig godt at det er han som tar kontakt.

Det går veldig opp og ned der oppe. Sjefen hans er et ras***l, og ting er ikke så bra som det hørtes ut som i beskrivelsene. Alt er dyrt, turistnæringen "tyner" de som jobber det middlertidig hvis de trenger tjenester. Mange av de tingene han hadde planer om ser det ikke ut som om han kommer til å få gjort. Så han klagde ganske mye.

Jeg spurte på om han angret på at han reiste og da sa han både og. Det er en utrolig opplevelse, men han kommer mest sansynlig ikke til å bli der hele året ut. Kanskje det bedrer seg etterhvert, han har jo kun vært det i 3 uker, men dette var ikke så spess lovende.

"Kan hende at jeg planlegger litt i det skjulte og tar morgenflyet ned en dag og driter i alt".

Hmmmm..... Vil ikke høre at han har det knallbra uten meg med en gang, men vil jo heller ikke at det skal skjære seg for han.

Jeg vil ikke ha han hit igjen for jeg trenger dette året til å komme meg videre på og til å få han 110% ut av systemet på. Jeg tilbød meg at han kunne bo her en liten stund, hvis alt skar seg og han bare måtte bort, så er han ihvertfall ikke halt fastlåst der han er.

Han klagde over en kjip/stygg dame, så da benyttet idioten Titti seg av muligheten til å finne ut av hvordan "damemarkedet" var det oppe. Mye feite folk, og noen normale. Desverre (for et sjokk) var det knullbare damer der. Det positive er at de er såpass unge, så han er alt for gammel for dem. De som er nærmere hans alder er gift. Nei så synd....

Etter alle hans "klager" må jeg si jeg fikk en liten opptur. :oops:

Jeg hører han savner meg, og at han har begynt å se hvor vissent gresset var på den andre siden. Det som er leit er at selvom jeg er utrolig glad i han så har vi ingen framtid sammen. Jeg har tatt han tilbake 1 gang tidligere, og da trodde jeg det skulle vare for evig, men alt gikk tilbake til "det samme gamle" nesten med en gang. Så selvom han (mot alle odds) skulle ville komme tilbake så har jo ikke jeg forandret mening og han og oss. Det er ikke lett for følelsene er jo fortsatt der, problemet er at ingen kan forandres og han kan jeg ikke stole 100% på (utenom at han aldri ville vært utro, ironisk nok). jeg vil alltid være usikker på han, det har jeg vær i noen år nå og dit skal jeg ikke tilbake til.

Hør på innbilske meg, skriver som om han er på vei med roser og frier til meg. Jeg tror absolutt ikke det, han er nok også bestemt på å ikke surre det mere til med meg. men som alle vet: Tankene flyr høyt og lavt. Hele tiden.....

Nå skal jeg lage pølsemos og få tak i jentungen. Skal se Nip/Tuck (heter den det??) på tv3 etterpå. Må kjøre innpå med noen Pandoril også før hodepinen tar fullsetendig knekken på meg.

[anonyma]

Stikker innom med en liten jeg. Det er så artig å lese om datteren din. Husker meg selv fra den alderen, ikke helt stor og ikke liten. Artig men sikkert krevende å ha barn i den alderen.

Har tenkt mye på det med barn i det siste. Har ikke barn selv og det er et bevisst valg. Men om jeg skal finne meg noen ny fyr så har jo veldig mange på min alder barn allerede. Og det vet jeg ærlig talt ikke hvordan håndtere. Har hele tiden tenkt at jeg ikke vil ha en med barn, men hva om det er en jeg liker veldig godt? Får nok finne meg en med store barn, ute av redet

Ha en god kveld med pølsemos og kosejenta.

[smykkeskrin]