Gammel katt

[AnonymBruker]

Noen i nær familie har en 17 år gammel katt. Han er tynn, stiv, støl, potene hans er dobbelt så store pga ødem, han har vann i buken, og puster fort og kort med munnen oppe. Han spiser nesten ikke. Jeg tror han har hjertesvikt.. Jeg er ingen dyrelege, men han har alle symptomene. De er så glade i han så de nekter å se at han har det vondt, for de vil ha han lengst mulig.. Jeg tror han er moden for de evige jaktmarker, så han slipper å lide noe mer. Er selvfølgelig kjempe glad i denne katten jeg å, har kjent han i 7 år, har bodd med han og hatt mye trøst i han. Derfor vil jeg ikke se han lide. Eierene sier bare "njaa, han kan gå til hans dager er omme nå, tror ikke han lider jeg for han viser det ikke" men de fleste vet at katter skjuler slikt.

Huff, hva skal jeg/ kan jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 40a9b...0e1

[Gjest Lille-pus]

Og hva sier så vetrinæren?

Det er ikke alltid en frihåndsdiagnose basert på litt i overkant ivrig googling gir korrekt diagnose... om det er en diagnose.

17 år er godt voksent, men ingen unormal alder for en katt.... snarere tvert i mot.

[Sylvari]

Sier meg enig med Lille-pus, internett diagnoser er sjeldent riktig, eneste som kan sette en skikkelig diagnose er veterinær. Og jeg antar de har tatt han til en. Om veterinæren virkelig mente at katten burde avlives, så ville h*n sagt ifra. Katter, som mennesker, får alders plager, det er helt normalt. Ikke noen grunn til å ta livet av dyret.

[kamillete]

Jeg har en 17 år gammel katt som er svært tynn på grunn av alderdom men hun er frisk og livlig så hvis hun ikke blir akutt syk har hun mange år igjen! Du kan vel ikke gjøre så mye annet enn å oppfordre de til å få katten sjekket hos vetrinær hvis de ikke allerede har vært der?

[AnonymBruker]

Ts her. De tar ikke katten dit fordi de er redd avliving, thats the problem. Så ingen vet om Åsen han har det med andre ord. Sier ikke at han har hjertesvikt, men han har alle tegna. Jeg prøver å få de til å ringe veterinæren, men de gjør det ikke pga penger og redd for avliving...

Anonymous poster hash: 40a9b...0e1

[Aurora M.]

Hmm.. Merkelig innstiling. Hvis de er så glad i pusen, så vil de vel heller ikke at den skal lide! Det er jo slett ikke gitt at det blir foreslått avliving selv om pus er såpass gammel. Det er kun om pus åpenbart lider og det ikke kan behandles at veterinæren vil foreslå avliving. Dersom eierne da setter seg på bakbeina, er veterinæren pliktig til å kontakte Mattilsynet. Men når man går til et sånt skritt, er det ikke snakk om at eierne ikke ser det selv, for da står det svært, svært dårlig til.

Hvis jeg var deg, ville jeg ha ringt en veterinær og lagt fram problemstillingen, og forklart de symptomene du ser. Kanskje kan denne gjenkjenne symptomene og dele med deg hva behandlingen i så fall vil være, om det da er noe som kan behandles. Veterinæren kan selvsagt ikke stille noen eksakt diagnose pr. tlf på denne måten, men spør du på riktig måte, kan du få vite litt om hva h*n tenker.

Det du deretter kan gjøre, er å snakke med eier og si at du har ringt veterinær (uten å ha nevnt navnet deres) og at denne mener pus kanskje feiler det og det, og at det kan behandles! Hvis det er som du sier, at de vegrer seg for veterinæren fordi de ikke orker tanken på å miste pus, så får dette forhåpentligvis snudd tankegangen deres om veterinærbesøk. Gi de nr. til vetten du snakket med (hvis det var en hyggelig en- hvis ikke prøver du en annen). En telefonsamtale med en forståelsesfull dyrlege kan utgjøre stor forskjell.

Jeg tenker nemlig at det viktigste her er å få pus til veterinæren, så om en må "lirke og lure" litt for å få det til, så er det verd det.

Hvis dette er litt eldre mennesker, eller noen som ikke er så erfaren når det kommer til slike ting, kan det være de lever i den villfarelsen at syke, godt voksne dyr + veterinær = avliving. For slik var det jo før i tiden. Heldigvis er det andre tider nå, utsiktene til helbredelse også for eldre dyr blir bare bedre og bedre. Det er heller ikke alle veterinærer som kommer fram med sprøyta med en gang et dyr har en sykdom med dødelig utgang. Så lenge eier har tid, ressurser og kunnskap nok til å gi lindring i den siste fasen, samt er i løpende kontakt med veterinær, så kan dyret få dø naturlig hjemme.

Lykke til!