AnonymBruker Skrevet 7. mai 2014 #1 Skrevet 7. mai 2014 Vi har nå vært samboere i 6 år og han har hele veien sagt at han skal fri, og vil gifte seg med meg. Men jeg føler litt at jeg snart ikke gidder å vente lengre! Føler han bare sier jaja, men så gjør han ingenting. Blir litt redd for at dette bare er noe han bare sier... Jeg er ikke interessert i å være sammen med en som ikke vil gifte seg, og syntes det er dårlig gjort av han å gi meg falske forhåpninger hvis han ikke mener det. Vi har snakket så masse om det at jeg føler jeg ikke kan si det en gang til uten at det bare blir dårlig stemning. Men hver gang vi snakker om det sier han bare "snart..." Anonymous poster hash: c65e9...9b6 2
AnonymBruker Skrevet 7. mai 2014 #2 Skrevet 7. mai 2014 Kan ikke du fri da? Anonymous poster hash: a34ea...363 11
AnonymBruker Skrevet 7. mai 2014 #4 Skrevet 7. mai 2014 Er det viktigere å gifte seg enn å ville være sammen resten av livet? Anonymous poster hash: 85a67...cb4 19
AnonymBruker Skrevet 7. mai 2014 #5 Skrevet 7. mai 2014 Hvorfor har det noe å si? Kan ikke du fri til ham om du vil gifte deg? Synes du virkelig det er rettferdig å basere forholdet på en formalitet som giftemål? For å svare på spørsmålet, cirka 70-80 år. Vi har vært samboere i 10 år, og det er mulig vi gifter oss om noen år. Men først vil jeg ha utdanning og økonomi på stell, og foreløpig er det tusen andre ting jeg heller vil bruke penger på enn giftermål. Bolig i første omgang, så en relativt ny og driftssikker bil. Så tenker jeg at om vi lever enda når vi er 90 eller 100 år, og vi enda ikke har giftet oss til da - ja DA skal jeg slå i bordet og kreve at han frir Anonymous poster hash: ea818...222 8
AnonymBruker Skrevet 7. mai 2014 #6 Skrevet 7. mai 2014 Hvorfor er det så viktig å gifte seg? Anonymous poster hash: de211...c21 3
Gjest Achlys Skrevet 7. mai 2014 #8 Skrevet 7. mai 2014 Kunne vært samboer helt til jeg døde. Elsker jo gutten, med eller uten ring på fingeren 10
Gjest tsejG Skrevet 7. mai 2014 #9 Skrevet 7. mai 2014 Herregud da, for noen vriompeiser som svarer i denne tråden!! Det er da for pokker ikke relevant hvorvidt det er viktig å gifte seg eller ikke, her er det snakk om et par som har vært samboere i 6 år, der hun hele tida har hatt som mål å gifte seg, og han har lovt at så skal skje, snart, like lenge. Altså begynner jenta å bli lei av å få svar ala "snart" hver gang hun tar det opp, og det har i allefall jeg null problem med å skjønne, i stedet for å komme med den kvasikonklusjonen "hvorfor gifte seg" til svar... TS, du får nok ta opp dette med ham enda en gang, og da forteller du han rett ut at du forventer et liv i ekteskap, og at han derfor nå må ta dette på alvor og finne ut hvorvidt han er villig til å være med på det eller ikke. Jeg synes også det er på tide å gjøre alvor av dette etter 6 år som samboere, når dere begge i utgangspunktet har gitt uttrykk av å ønske det. Og til new-agerne som ser på giftermål som noe gammeldags tull, det finnes faktisk enda noen romantisk tradisjonsrettede mennesker her i Norge som ser på ekteskapet som noe mer enn en ren formalitet, og det mener jeg skal respekteres! 35
Kraula Skrevet 7. mai 2014 #10 Skrevet 7. mai 2014 (endret) Herregud da, for noen vriompeiser som svarer i denne tråden!! Det er da for pokker ikke relevant hvorvidt det er viktig å gifte seg eller ikke, her er det snakk om et par som har vært samboere i 6 år, der hun hele tida har hatt som mål å gifte seg, og han har lovt at så skal skje, snart, like lenge. Altså begynner jenta å bli lei av å få svar ala "snart" hver gang hun tar det opp, og det har i allefall jeg null problem med å skjønne, i stedet for å komme med den kvasikonklusjonen "hvorfor gifte seg" til svar... TS, du får nok ta opp dette med ham enda en gang, og da forteller du han rett ut at du forventer et liv i ekteskap, og at han derfor nå må ta dette på alvor og finne ut hvorvidt han er villig til å være med på det eller ikke. Jeg synes også det er på tide å gjøre alvor av dette etter 6 år som samboere, når dere begge i utgangspunktet har gitt uttrykk av å ønske det. Og til new-agerne som ser på giftermål som noe gammeldags tull, det finnes faktisk enda noen romantisk tradisjonsrettede mennesker her i Norge som ser på ekteskapet som noe mer enn en ren formalitet, og det mener jeg skal respekteres! Ehy. Jeg er ultraromantisk og anser ikke giftemål som det øverste mål, men heller et langt og kjærlighetsfylt liv sammen. Bare en headsup. :D Endret 7. mai 2014 av Kraula 5
Gjest tsejG Skrevet 7. mai 2014 #11 Skrevet 7. mai 2014 Ehy. Jeg er ultraromantisk og anser ikke giftemål som det øverste mål, men heller et langt og kjærlighetsfylt liv sammen. Bare en headsup. :D Ser poenget, men det er bare ikke temaet her 13
LunaLove Skrevet 7. mai 2014 #12 Skrevet 7. mai 2014 Kanskje han er som mange menn er….jo mer vi maser jo lengre tid tar det før det skjer Jeg har masa selv….så fikk jeg beskjed om akkurat det. "Det skjer når det skjer….vil du ikke vente får du ta saken i egne hender". Vi er nå lykkelige fortsatt vi og kommer til å forbli det og, men jeg har slutta å mase i håp om at det skjer noe snart 1
Ultiva Skrevet 7. mai 2014 #13 Skrevet 7. mai 2014 (endret) Skjønner du er skuffet, når han hele tiden har sagt at han vil gifte seg. Du får sette hardt mot hardt. Endret 7. mai 2014 av Ultiva 2
Eriks Skrevet 7. mai 2014 #14 Skrevet 7. mai 2014 Herregud da, for noen vriompeiser som svarer i denne tråden!! Det er da for pokker ikke relevant hvorvidt det er viktig å gifte seg eller ikke, her er det snakk om et par som har vært samboere i 6 år, der hun hele tida har hatt som mål å gifte seg, og han har lovt at så skal skje, snart, like lenge. Altså begynner jenta å bli lei av å få svar ala "snart" hver gang hun tar det opp, og det har i allefall jeg null problem med å skjønne, i stedet for å komme med den kvasikonklusjonen "hvorfor gifte seg" til svar... TS, du får nok ta opp dette med ham enda en gang, og da forteller du han rett ut at du forventer et liv i ekteskap, og at han derfor nå må ta dette på alvor og finne ut hvorvidt han er villig til å være med på det eller ikke. Jeg synes også det er på tide å gjøre alvor av dette etter 6 år som samboere, når dere begge i utgangspunktet har gitt uttrykk av å ønske det. Og til new-agerne som ser på giftermål som noe gammeldags tull, det finnes faktisk enda noen romantisk tradisjonsrettede mennesker her i Norge som ser på ekteskapet som noe mer enn en ren formalitet, og det mener jeg skal respekteres! Kan ikke "snart" hele tiden være et tegn på at han faktisk ikke vil dette noe særlig? Kanskje han er redd for å miste henne om han sier "Nei, gidder ikke dette på mange år"? 1
Jolene Skrevet 7. mai 2014 #15 Skrevet 7. mai 2014 TS: skjønner deg godt jeg! Dårlig gjort å holde på sånn, det hadde ikke jeg orket. Jeg synes jeg har ventet lenge, vært samboere i 1 år For min del liker jeg ikke å være samboer når det å gifte seg er såpass viktig for meg. Det har ingenting med at jeg ikke elsker kjæresten min å gjøre, men jeg har et samlivsbrudd bak meg, og da har jeg sett hvor lett det er å gå fra hverandre. Dessuten ønsker jeg å gifte meg med han. Hva med å snakke med han (igjen sikkert ) å fortelle han at det faktisk er viktig for deg, men at du har hørt den samme reglen i 6 (!) år. Føler uansett med deg, en klem skal du få! 3
ilane Skrevet 7. mai 2014 #16 Skrevet 7. mai 2014 Vi har bodd sammen litt over 3 år no og begynner å bli litt utålmodig. Vi har snakket om gifting en stund no og etter mange diskusjoner og avtaler har han fått min favorit ring så det e bare for han å spørre. Vi bestemte sammen at det var best så kan vi heller bruke litt mer og finne noen perfekte gifteringer som begge er fornøyd med. Jeg har fått vite at han vil helst være den som skal spørre og eg e litt gammeldags der så det går fint for min del. men med tanke på at han sitter hele sin fritid foran pc og spiller, er jeg ganske sikker på at han ikke har tenkt tanken på hvor og hvordan. 1
Sylvari Skrevet 7. mai 2014 #17 Skrevet 7. mai 2014 TS: skjønner deg godt jeg! Dårlig gjort å holde på sånn, det hadde ikke jeg orket. Jeg synes jeg har ventet lenge, vært samboere i 1 år For min del liker jeg ikke å være samboer når det å gifte seg er såpass viktig for meg. Det har ingenting med at jeg ikke elsker kjæresten min å gjøre, men jeg har et samlivsbrudd bak meg, og da har jeg sett hvor lett det er å gå fra hverandre. Dessuten ønsker jeg å gifte meg med han. Hva med å snakke med han (igjen sikkert ) å fortelle han at det faktisk er viktig for deg, men at du har hørt den samme reglen i 6 (!) år. Føler uansett med deg, en klem skal du få! Det er ikke noe problem å gå fra noen man er gift med, det er faktisk akkurat like lett som vanlige kjærester. Bare at man må fylle ut noen papirer. 3
AnonymBruker Skrevet 7. mai 2014 #18 Skrevet 7. mai 2014 Svaret er etterpåklokskap men likevel det noen av oss sverger ved - ikke flytte inn med noen med mindre man er forlovet. Samboerskap gir ham alle fordelene ved ekteskap uten noen av forpliktelsene. Og det er såpass upraktisk å flytte at du neppe vil det. Så hva har han å tape ved å la det drive? Sett hardt mot hardt. Et ultimatum rett og slett. Det har gått 6 år. Sannsynligvis ville han ha fridd allerede om det var deg han ville ha, men jeg krysser fingre for at det ikke er tilfelle. Ikke kast bort mer av dine attraktive og fruktbare år. Du vil bli sint for det senere. Din tid er DITT ansvar, til slutt og sist. Du kan bli så sint på ham du bare vil, det er din tid som går ut vindu. Anonymous poster hash: a4b7b...a0f 3
skreppamedleppa Skrevet 7. mai 2014 #19 Skrevet 7. mai 2014 (endret) Jeg "gidder" å være samboer og sammen med den mannen jeg elsker for resten av livet mitt uavhengig av et bryllup. Ingen ring eller bryllup seremoni kan gjøre meg giddaløs i forhold til å leve resten av livet med den mannen jeg elsker. Ingen av oss ønsker å gifte seg heldigvis da vi synes det er et fullstendig tullete ritual, så vi kommer til å være samboere, kjærester, partnere og elskere resten av livet. Å elske noen har ikke nødvendigvis ( rettelse: det har faktisk ikke noen verdens ting) med å gifte seg å gjøre. Om du ikke kan være sammen med han livet ut uten å gifte deg, elsker du han i grunn da? Uansett, fri du da, det er vel i grunn ikke være. . Endret 7. mai 2014 av skreppamedleppa 3
Gjest Bond Skrevet 7. mai 2014 #20 Skrevet 7. mai 2014 Vi har bodd sammen over 10 år, og planlegger nok giftemål en gang men vi er enige å ta det når tiden kommer, men foreløpig har vi prioritert andre ting. Om du vil gifte deg, da får du jo bare fri? Hvorfor må han være den som frir? Vi lever i 2014 tross alt..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå