Ble "lurt" til Paris, -"I thought u were fat!"

[AnonymBruker]

Hvor skal jeg begynne? Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men uansett..

Har snakket med en gutt i tre år nå på skype. Vi har snakket masse. Han er fra Paris. Vi syntes hverandre virket som en utrolig match. "It feels like I've known you forever babe" var stadig en setning, og det føltes virkelig slik. Vi avtalte å møtes, vi kjente oss trygge på hverandre og syntes tiden var inne. Jeg booket ett hotell til oss(han ville ikke at jeg skulle se den stygge leiligheten hans, sa han) og bestilte flybilletter.

Et par uker senere ankom jeg Paris som avtalt. Jeg tok taxi til hotellet mitt hvor vi skulle møtes senere på kvelden. Det skjedde aldri.. Jeg satt alene på hotellet hele natten, prøvde stadig å ringe han og skype han. Fikk aldri noe svar.

Jeg hadde egentlig tenkt til å kose meg på hotellrommet med en stor boks is og i morgenkåpe frem til flyet mitt gikk igjen, men jeg tenkte at "nei! nå oppsøker du han!". Visste han bokset hver lørdag og flere ganger i uken. Fikk hjelp av hotellet til å finne de forskjellige bokseklubbene, gav de den lille informasjonen om hva jeg visste om stedet han bokset, og ved stor hjelp fant jeg frem til hvor det var. Etter mye skjelving og et hjerte som nesten hoppet ut av skrekk gikk jeg inn på boksearenaen. Og der sto han! Med tre andre gutter å snakker. Jeg satt meg ned på et sete, ventet til han var ferdig med samtalen. Etter en halvtimes tid så han meg. Jeg så han skvatt, skikkelig! Men han turte ikke komme bort.

Dermed så gikk jeg..

Litt etterpå både ringte og sendte han meldinger i ett sett. "Please babe, im sorry" "U look so perfect, im so sorry" "I thought u were fat, that scared me. But youre acutally thin!? What?" "What room are u in? I need to talk to you, I need to finally kiss ur awsome lips" osv osv osv.

Det at han trodde jeg var stygg og feit overrasket meg, han hadde jo tross alt sett meg på cam i flere år, og det såret at den flotte mannen jeg hadde pratet dømte folk etter utseende, og hadde samvittighet til å la ei jente være alene i Paris en helg i god tro om å få møte han.

Jeg svarte han aldri, fikk telefon fra resepsjonen om at noen ville snakke med meg, jeg sa nei flere ganger og ba de ikke gi han romnummeret. Jeg holdt meg på rommet frem til jeg måtte dra.

På flyplassen møtte jeg han. Ved check-in punktet. Han nærmest løftet meg opp i armene hans, holdt meg tettere enn jeg noen gang har blitt holdt. Kysset meg i pannen flere ganger. "Babe Im so sorry, dont leave me". Jeg fortalte at jeg kom til å forlate han, og at dette var første og siste gang han kom til å se meg, men likevell følte jeg meg så vanvittig skuffet over meg selv. Se på han da! tenkte jeg flere ganger. Han ser helt fantastisk ut, har sexy stemme og (etter hva jeg trodde) en herlig personlighet. Dette kan faktisk være mannen i mitt liv som jeg forlater! Han satt seg ned med meg og vi pratet. Han fortalte jeg skremte han, han hadde ikke gjort noe slikt før, og han trodde jeg bare hadde "photoshoppa" webcammet slik at jeg så bra ut. Jeg bare glemte alt, han var så fantastisk. Rett før flyet dro sto han med tårer i øynene, kysset med på munnen(vårt første kyss, åhh), og sa "Im sorry beautiful, im so sorry for my actions. Give me one more chance, please".

Jeg bare ristet det av meg, gav han en stor klem og gikk ombord på flyet.

Vell hjemme begynte tårene. Han er jo faktisk drømmemannen, men at han ikke møtte opp såret meg, det viser at han ikke eier samvittighet. Jeg har ett så stort og godt hjerte, at til og med fiendene mine er jeg glad i. Han er helt omvendt tror jeg.

Jeg har blokket han fra skype og facebook, prøver å glemme han nå. Vet ikke helt om det er jeg som er hårsår eller om det faktiskt er idiotisk gjort av han.

Åh, jeg er så forvirret. Skal jeg gi han en ny sjangse, burde jeg holde meg unna? Vet ikke.. For en situasjon. Jeg så for meg drømmehelgen, men dette ble bare kaos.

Hva hadde DU gjort?

Anonymous poster hash: bb0f4...fee

[Gjest Gjest_Calavi]

Du har snakket med en gutt i tre år, dere avtaler at du skal komme på besøk og han møter ikke opp fordi han tror du er stygg og feit? Nei, da hadde ikke det vært drømmetypen min, for å si det sånn. Jeg mener absolutt at man må være tiltrukket av hverandre, men når han er så overfladisk at han ikke gidder å møte opp en gang, så kunne det vært det samme for min del.

[Gjest Idollet]

For meg virker han veldig merkelig når han ikke gidder å møte noen som reiser fra Norge, med fly, og bestiller hotell, for å ikke møte opp. At han ikke gadd å si i fra, at han ikke bryr seg, virker utrolig frekt.

Du bestemmer jo selv, men det sier jo noe om personligheten hans. Selv om han er så kjekk.

[AnonymBruker]

Har datet en hel del franske menn og mange av de minner meg om denne fyren. Veldig opptatt av utseende. kan være en fransk greie..?

Ville gitt ham en sjanse til, men la han komme til Norge i så fall. Vil han virkelig ha deg, så gjør han det.

Anonymous poster hash: 358bf...5ad

[Gjest Tris]

Det virker som om han har holdt deg for narr hele tiden, og at når han så du hadde gjort mye for å finne han at han først DA fant ut at han ville ha deg.

Nei, jeg er enig med deg, slikt gjør man ikke! Jeg hadde dumpet han. Nå bør HAN være den som setter himmel og jord i bevegelse for å vise deg at han angrer skikkelig og ber om en ny sjanse. Han bør gjøre MYE før du gir han en sjanse. Bla, komme til Norge, ordne seg jobb og et sted å bo uten din hjelp, deretter gjøre utallige forsøk på å be deg ut og bli kjent med deg. Og aller helst bør han ha en fantastisk personlighet for at det skal være verdt å si ja.

Ikke la han tro at det blir enkelt å få deg etter et slikt jævlig svik.

Endret 7. mai 2014 av Tris

[AnonymBruker]

Du er den tøffeste jeg har hørt om på veldig lenge!

Ikke bare kaster du deg på tur, i et annet land, hvor du ikke kjenner noen andre enn denne mannen. Du er jaggu tøff nok til å finne han. Du er helt utrolig! Jenter som deg skulle det vært fler av!

Og du, han fortjener deg ikke! Kom igjen nå, vær den tøffe og smarte jenta du var, ikke la han drittsekken få plass i livet ditt!

Anonymous poster hash: 39f20...7f4

[AnonymBruker]

Du kan ikke mene at det er drømmemannen når han oppfører seg så overfladisk og umodent? Jeg hadde ikke gitt han en ny sjanse, for han har vist akkurat hvem han er og hva han er laget av. Jeg hadde gått videre i livet mitt helt greit uten han.

Anonymous poster hash: 4d7f6...45d

[AnonymBruker]

En sånn feig mann hadde jeg ikke villet hatt. Uansett hva han trodde så skulle han ha møtt deg som avtalt. Du hadde reist langt for å treffe ham. Når han feiger ut i en sånn setting for noe han tror så hva annet feiger han ut for?

Anonymous poster hash: 09aff...ac2

[Daudaferd]

Om han ikke ville hatt deg om du var rundere i formen, kan jeg ikke forstå at dette er en mann som liker deg som person. Kom over det, han er ikke verdt det.

[Gjest Elseby13]

Nei, ingen flere sjanser til han! Vær sterk, ikke fjern blokkeringene!!!

Han visste at du kom, kanskje han til og med var på flyplassen da du ankom for å spionere. Og kanskje så han en feit dame og trodde det var deg.

For en dust! Hold deg unna!!

Tenk om du hadde endt opp med å gifte deg med han? Blitt gravid og lagt på deg noen kilo? Hvordan hadde han reagert på det??

[Ylva Virvla]

Hvorfor sa han ja til å møte deg hvis han ikke ville? Det henger ikke på greip.

[Neket]

Han høres helt idiotisk ut.

Han har sikkert kone også.

[AnonymBruker]

Hvorfor sa han ja til å møte deg hvis han ikke ville? Det henger ikke på greip.

Han syntes vel det var spennende da.. at han ikke ville invitere deg til sin leilighet sier meg at han ikke er singel. Generelt oppførselen tilsier at han ikke er det. De fleste franskmenn er utro, bare så du vet. Det er en kulturelt akseptert greie i Frankrike.

Dårlig oppførsel er det uansett, han er ikke noe å deppe over en gang. Du fikk deg i det minste en tur til Paris, det er en utrolig vakker by! Du er ordentlig tøff!

Anonymous poster hash: b6a01...386

[AnonymBruker]

Så tøff du er som reiste dit alene for å møte en du aldri har møtt før, og oppsøkte han når han ga faen i deg. Men du må finne deg en som behandler deg bra!!

Anonymous poster hash: 291b4...8e6

[Askmeagain89]

Det var trist at det ble sånn når du reiste hele veien for å treffe han. Så tøft gjort av deg.

Personlig hadde jeg ikke giddet å treffe han noe mer fordi han hadde vært litt vel overfladisk for min smak, men nå har du vel egentlig også investert en del i samtaler med han og ved å dra å treffe han så du kan kanskje gi han en sjans? Hvis du skal gi han en sjans så er det minste kravet at han reiser til Norge for å treffe deg, hvis han ikke gidder det så er han ikke interessert nok eller noe å samle på slik jeg ser det.

[zingeling]

Hvor skal jeg begynne? Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men uansett..

Har snakket med en gutt i tre år nå på skype. Vi har snakket masse. Han er fra Paris. Vi syntes hverandre virket som en utrolig match. "It feels like I've known you forever babe" var stadig en setning, og det føltes virkelig slik. Vi avtalte å møtes, vi kjente oss trygge på hverandre og syntes tiden var inne. Jeg booket ett hotell til oss(han ville ikke at jeg skulle se den stygge leiligheten hans, sa han) og bestilte flybilletter.

Et par uker senere ankom jeg Paris som avtalt. Jeg tok taxi til hotellet mitt hvor vi skulle møtes senere på kvelden. Det skjedde aldri.. Jeg satt alene på hotellet hele natten, prøvde stadig å ringe han og skype han. Fikk aldri noe svar.

Jeg hadde egentlig tenkt til å kose meg på hotellrommet med en stor boks is og i morgenkåpe frem til flyet mitt gikk igjen, men jeg tenkte at "nei! nå oppsøker du han!". Visste han bokset hver lørdag og flere ganger i uken. Fikk hjelp av hotellet til å finne de forskjellige bokseklubbene, gav de den lille informasjonen om hva jeg visste om stedet han bokset, og ved stor hjelp fant jeg frem til hvor det var. Etter mye skjelving og et hjerte som nesten hoppet ut av skrekk gikk jeg inn på boksearenaen. Og der sto han! Med tre andre gutter å snakker. Jeg satt meg ned på et sete, ventet til han var ferdig med samtalen. Etter en halvtimes tid så han meg. Jeg så han skvatt, skikkelig! Men han turte ikke komme bort.

Dermed så gikk jeg..

Litt etterpå både ringte og sendte han meldinger i ett sett. "Please babe, im sorry" "U look so perfect, im so sorry" "I thought u were fat, that scared me. But youre acutally thin!? What?" "What room are u in? I need to talk to you, I need to finally kiss ur awsome lips" osv osv osv.

Det at han trodde jeg var stygg og feit overrasket meg, han hadde jo tross alt sett meg på cam i flere år, og det såret at den flotte mannen jeg hadde pratet dømte folk etter utseende, og hadde samvittighet til å la ei jente være alene i Paris en helg i god tro om å få møte han.

Jeg svarte han aldri, fikk telefon fra resepsjonen om at noen ville snakke med meg, jeg sa nei flere ganger og ba de ikke gi han romnummeret. Jeg holdt meg på rommet frem til jeg måtte dra.

På flyplassen møtte jeg han. Ved check-in punktet. Han nærmest løftet meg opp i armene hans, holdt meg tettere enn jeg noen gang har blitt holdt. Kysset meg i pannen flere ganger. "Babe Im so sorry, dont leave me". Jeg fortalte at jeg kom til å forlate han, og at dette var første og siste gang han kom til å se meg, men likevell følte jeg meg så vanvittig skuffet over meg selv. Se på han da! tenkte jeg flere ganger. Han ser helt fantastisk ut, har sexy stemme og (etter hva jeg trodde) en herlig personlighet. Dette kan faktisk være mannen i mitt liv som jeg forlater! Han satt seg ned med meg og vi pratet. Han fortalte jeg skremte han, han hadde ikke gjort noe slikt før, og han trodde jeg bare hadde "photoshoppa" webcammet slik at jeg så bra ut. Jeg bare glemte alt, han var så fantastisk. Rett før flyet dro sto han med tårer i øynene, kysset med på munnen(vårt første kyss, åhh), og sa "Im sorry beautiful, im so sorry for my actions. Give me one more chance, please".

Jeg bare ristet det av meg, gav han en stor klem og gikk ombord på flyet.

Vell hjemme begynte tårene. Han er jo faktisk drømmemannen, men at han ikke møtte opp såret meg, det viser at han ikke eier samvittighet. Jeg har ett så stort og godt hjerte, at til og med fiendene mine er jeg glad i. Han er helt omvendt tror jeg.

Jeg har blokket han fra skype og facebook, prøver å glemme han nå. Vet ikke helt om det er jeg som er hårsår eller om det faktiskt er idiotisk gjort av han.

Åh, jeg er så forvirret. Skal jeg gi han en ny sjangse, burde jeg holde meg unna? Vet ikke.. For en situasjon. Jeg så for meg drømmehelgen, men dette ble bare kaos.

Hva hadde DU gjort?

Anonymous poster hash: bb0f4...fee

Tøft,sterkt og beundringsverdig av deg. Helt riktig gjort uansett.

[_Studentmamma_]

Du fortjener bedre enn det der! Du kan få låne mottoet mitt: Aldri ta til takke!

[bruker_K]

aldri om jeg hadde tilgitt han.
Du var i et fremmed land for å treffa HAN, så er han så idiot at han ikke gir beskjed, gir en unnskyldning eller noe mens du venter på han?
Freaka han ut, helt i orden. sånt skjer, men GI BESKJED!

Tror rett og slett at han syntes du var waaay out of his league når han så deg. Finn deg noe bedre

[Støvkornet]

Huffda! Ser at den situasjonen er kjip! Ikke fjern blokkeringen. Vil han virkelig ha deg så står han på døra di en dag! Først DA kan du gi han en sjangse

[Strawberry Fields]

Hva? Hvordan i alle dager kunne han la det gå så langt som at du dro til Paris, hvis han hadde planlagt å ikke møte deg fordi han trodde du var for feit? For en drittsekk! Så mye tid og penger du må ha brukt på turen, og så hadde han ingen planer om å møte opp en gang. Det sier seg selv at han ikke fortjener deg! Finn deg noen bedre, vær så snill!

Huff, ble utrolig provosert av dette... Det er virkelig ikke noe jeg kunne tilgitt.