hvor er det blitt av.. kjempe for ekteskapet?

[tussi84]

Jeg sitter og har fått et inntrykk av at veldig mange par som har vært sammen i flere år både samboere og gifte går fra hverandre altfor lett. Noen mister gnisten, andre er utro mens det tredje paret krangler hele tiden osv. Grunnene kan være mange og jeg kan forstå at tillitsbrudd etter utroskap er vanskelig å reparere men gnisten? Mange gir opp altfor lett og noen forventer til og med at det skal være like spennende som det er i starten etter flere år. Om to mister gnisten er det også to om å få tilbake gnisten eller finne ut av hva som kan bringe den fram igjen.

Så har vi krangling. Kan godt forstå at det kan være veldig slitsomt men her også skjer det at gifte par eller samboere går fra hverandre bare de er litt uenig om en sak.

Så siden folk går fra hverandre så lett og folk flest skriver dump han på kg.. så spør jeg derfor. Hva har skjedd med det å kjempe for forholdet?

[AnonymBruker]

Menn gidder ikke kjempe for noe forhold,de vil bare finne en ny dame og tømme seg i når de går lei. Også finner de en ny. Og en ny. Og en ny..

Anonymous poster hash: 38484...8df

[AnonymBruker]

Menn gidder ikke kjempe for noe forhold,de vil bare finne en ny dame og tømme seg i når de går lei. Også finner de en ny. Og en ny. Og en ny..

Anonymous poster hash: 38484...8df

ehm, ok? feil...

Anonymous poster hash: 92722...277

[AnonymBruker]

ehm, ok? feil...

Anonymous poster hash: 92722...277

Eh,JO! Det er min erfaring. Og mange andre jeg kjenner. Menn gidder ikke holde seg til 1 dame en gang. Utro, dumper dama og samma kjøret igjen. Til de mister potensen i 60-åra. Og da har de hatt 100-vis av sexpartnere, ex-kjærester, koner,barn osv. Sjarmerende med mannfolk ass...

Anonymous poster hash: 38484...8df

[AnonymBruker]

Eh,JO! Det er min erfaring. Og mange andre jeg kjenner. Menn gidder ikke holde seg til 1 dame en gang. Utro, dumper dama og samma kjøret igjen. Til de mister potensen i 60-åra. Og da har de hatt 100-vis av sexpartnere, ex-kjærester, koner,barn osv. Sjarmerende med mannfolk ass...

Anonymous poster hash: 38484...8df

Vel, kanskje du skal slutte å generalisere bare fordi du har vært uheldig med menn sålangt? Slik du fremstår skjønner jeg godt at ingen menn holder ut med deg i lengden Kanskje du er digg nok til at de vil tømme seg i deg litt mer enn andre damer?

Jeg selv har da søren meg opplevd at eksdamer bare gir opp før de i det hele tatt har prøvd Betyr dette at alle damer er slik? neppe….

Anonymous poster hash: 92722...277

[Catlin]

Skal man kjempe for ekteskapet, så må begge parter være villig til det. Hva nytter det om JEG vil kjempe når han jeg var gift med IKKE vil.

[AnonymBruker]

Eh,JO! Det er min erfaring. Og mange andre jeg kjenner. Menn gidder ikke holde seg til 1 dame en gang. Utro, dumper dama og samma kjøret igjen. Til de mister potensen i 60-åra. Og da har de hatt 100-vis av sexpartnere, ex-kjærester, koner,barn osv. Sjarmerende med mannfolk ass...

Anonymous poster hash: 38484...8df

Du virker veldig bitter.

Anonymous poster hash: 62e1b...bf2

[AnonymBruker]

Har vært sammen med min mann i 12år!

Det har vært noen utfordrende år siden jeg og min mann er veldig forskjellig. Det har til tider vært veldig sårende å være med han da han er svært lite oppmerksom og behandler meg respektløst i alt for mange sammenhenger.

Men vi har hatt små barn og jeg har kjempet for å fokusere på det positive, forbedre meg selv og fokusere på at ting blir lettere når barna blir større.

Barna ble større og i stede for at ting ble bedre, ble min mann mer og mer fraværende mentalt. Jobben, tv-spill og radioresepsjonen på p3 tok alt for stor plass. Han så meg ikke hverken psykisk eller fysisk. Jeg har tatt runder opp og runder ned med meg selv. Hva kan jeg gjøre for å bedre situasjonen.

Men etter årevis med denne tankegangen sa det til slutt stopp. Jeg kan jo ikke redde dette forholdet alene? Man må være to!

Uansett hvor stor lyst, ønske og dedikasjon jeg har for å redde forholdet til min mann, ser jeg på det som en umulig oppgave alene.

Konklusjon: Man må være to for å redde et forhold!

Anonymous poster hash: d933c...628

[AnonymBruker]

Det at mange skriver "dump ham" på KG er vel egentlig ikke problemet. Folk skriver jo fordi de har problemer og er klar over det. I tillegg er det veldig mange som selv sliter, ikke vet å plukke ut partnere og må komme seg ut. Jeg er stadig overrasket over hva slags kryp kvinner finner seg, langt utover normalen. Alt fra voldtekt, utroskap og alkoholproblemer, til mer "trivielle" men like fullt problematiske ting som pornoavhengighet og uansvarlig pengebruk.

Det at folk skiller seg oftere har andre årsaker. Jeg er enig i at mange tar for lett på brudd (dog så lenge de ikke er gift ser jeg ikke problemet - samboerskap er ikke mer solid enn et vanlig forhold til tross for hva folk tror) men det er mange variabler som bidrar der.

Anonymous poster hash: 46512...e24

[Gjest Badebuksa]

Både menn og kvinner er like ille i forhold. Jeg er overbevist om at årsaken er at folk faktisk tror og ønsker at man skal være forelsket hele tiden!

Det ser man igjen i andre situasjoner, rusen fra alkohol, rusen fra narkotika, rusen når noen trykker "like" på profilbildet ditt på Facebook, rusen når man shopper.

Det er slike hedonister som nå etterhvert dominerer samfunnet, dessverre. Kanskje de har et eller annet kompleks de ønsker å veie opp for med nytelse. Hvem vet. Men det er ikke noe å være stolt av.

[Anglofil]

Men hvordan vet du egentlig at de ikke kjemper? Hva vet du om hva som foregår innenfor hjemmets fire vegger?

Jeg tviler ikke på at noen gir opp altfor lett. En del ser ut til å ha en urealistisk forestilling om at man skal gå med brusende forelska-følelser hele samlivet gjennom, og som regel er det ikke slik. De får panikk når forelskelsen kjølner litt og går. Eller man ikke tåler litt motgang, man forventer at alt skal være så flott og happy. Samtidig, det er ikke alltid slik at alt er slik det ser ut som.

Jeg har fått flere kommentarer at "jammen, har ikke du nettopp giftet deg?". Hvilket stemmer, for jeg giftet meg i august 2011. Og jada, jeg er nok den store "snakkisen" for enkelte fordi jeg valgte å gå fra mannen min nå i februar. Det er ikke måte som enkelte skulle mene både det ene og det andre da de plutselig oppdaget at jeg har blitt sammen med en ny (jeg gidder ikke å gjemme meg, så de får bare snakke). Jeg er jo ganske åpen om grunnen her på KG, men lite vet de rundt meg hva som egentlig skjedde (foruten nærmeste familie og venner, og eventuelt de jeg kjenner på KG). Og ikke er det særlig kult å bli en del av skilsmissestatistikken 3 1/2 år senere (jeg kan ta ut skilsmisse i februar 2015, hvilket jeg teller ned til). Det har både vært følelse av skam og tristhet at jeg nå snart tilhører statistikken.

Poenget mitt er alt er ikke nødvendigvis slik du tror det er, selv om jeg er sikker på at enkelte kunne nok ha kjempet en god del mer.

Mvh Yvonne

Endret 7. mai 2014 av Yvonne

[AnonymBruker]

Gjør som vi har gjort så er det litt mere motiverende å kjempe for ekteskapet. Her har vi en gyldig kontrakt som sier at om utroskap forekommer så går huset med alt innhold automatisk 100% over til den som er sviktet uten at man blir kjøpt ut. Altså den som er utro står tomhent igjen.

Anonymous poster hash: 13612...44a

[AnonymBruker]

Du virker veldig bitter.

Anonymous poster hash: 62e1b...bf2

Og poenget ditt er..? Er så lei av å se dette ordet overalt på kg, fryktelig dårlig ordforråd på folk ass.

Anonymous poster hash: 38484...8df

[Eplekaka]

Ja, det er lettere å skille seg i dag. De fleste klarer seg greit etter en skilsmisse og den sosiale skammen er nærmest fraværende i forhold til tidligere.

Og når søken på lykke er viktigere enn å ta vare på hus, hjem og barnas barndom - ja da blir det mange brudd. Sånn er det nå, vi får jo håpe at fremtidens foreldre er sikrere i sine valg før de får barn og dermed har større sannsynlighet for å holde ut med partneren sin.

[AnonymBruker]

Gjør som vi har gjort så er det litt mere motiverende å kjempe for ekteskapet. Her har vi en gyldig kontrakt som sier at om utroskap forekommer så går huset med alt innhold automatisk 100% over til den som er sviktet uten at man blir kjøpt ut. Altså den som er utro står tomhent igjen.

Anonymous poster hash: 13612...44a

En lignende idiotavtale hadde broren min også. "Den som går, sier fra seg barn og hus og alt sammen":

Kjempelurt, for da kunne han oppføre seg som en tulling, gi sin kone null oppmerksomhet, blåse langt i hennes ønsker og generelt oppføre seg som en dust, helt til hun ikke orket mer. Og da fikk han alt.

Altså, jeg skjønner prinsippet, men livet er virkelig sjelden så sort-hvitt.

Og som en venninne av meg som er samlivsterapeut sier: folk flest har kjempet mye mer enn hva andre tror. For de fleste ligger det mye bak en avgjørelse om å skille lag.

Og det tror jeg også. Noen er nok for kjappe til å skille seg (eller var problemet egentlig at de var for kjappe til å gifte seg? Det tror jeg!), men det store flertallet og særlig de som har barn går nok en ekstra runde eller to før de gir opp.

Anonymous poster hash: 6450b...d1f

[Chien]

Hvordan vet du egentlig at de gir seg uten en kamp? Jeg tror det foregår mange i ting i parforhold, venner og familie ikke alltid ser. De kan ha kjempa for forholdet lenge. Det er ikke noe man snakker så høyt om, så at man har problemer og jobber med det, er ikke noe alle i familien eller vennene går rundt og vet.

[AnonymBruker]

Dere som sitter med det inntrykket av at folk skiller så lett, hva vet dere egentlig om det? Har dere vært igjennom denne dritten selv? Jeg er nå snart skilt for andre gang. Første gangen tok det meg flere år å innse at jeg gjorde alt for ingenting. Denne gangen gjorde eksen ting mot meg som jeg ikke kunne ta meg råd til å akseptere. Så da ble det skilsmisse, selv om det ikke var noe jeg ville, da jeg hadde sagt ja til å gifte meg igjen. Men hva gjør en når den andre parten svikter deg så brutalt på så mange områder?

Blir? Bare fordi noen her innbiller seg at så mange skiller seg så lett?

Tro meg, du vet ikke hva du snakker om.

Anonymous poster hash: f6f17...e48

[AnonymBruker]

En lignende idiotavtale hadde broren min også. "Den som går, sier fra seg barn og hus og alt sammen":

Kjempelurt, for da kunne han oppføre seg som en tulling, gi sin kone null oppmerksomhet, blåse langt i hennes ønsker og generelt oppføre seg som en dust, helt til hun ikke orket mer. Og da fikk han alt.

Anonymous poster hash: 6450b...d1f

Her gjelder ikke avtalen at den som går går i fra alt. Man må da få lov å skille seg så lenge alt foregår på riktig måte. Hos oss gjelder det kun med utroskap. Den som begår utroskap gjør det med viten å vilje om at man mister alt. Dette igjen gjør at ingen av oss starter nye forhold før det gamle er avsluttet og da unngår vi at noen av oss blir sittende bedratt igjen (selv om det er med hele huset).

Anonymous poster hash: 13612...44a

[AnonymBruker]

Vel, kanskje du skal slutte å generalisere bare fordi du har vært uheldig med menn sålangt? Slik du fremstår skjønner jeg godt at ingen menn holder ut med deg i lengden Kanskje du er digg nok til at de vil tømme seg i deg litt mer enn andre damer?

Jeg selv har da søren meg opplevd at eksdamer bare gir opp før de i det hele tatt har prøvd Betyr dette at alle damer er slik? neppe….

Anonymous poster hash: 92722...277

Du er en bitch.

Anonymous poster hash: 38484...8df

[AnonymBruker]

Har vært sammen med min mann i 12år!

Det har vært noen utfordrende år siden jeg og min mann er veldig forskjellig. Det har til tider vært veldig sårende å være med han da han er svært lite oppmerksom og behandler meg respektløst i alt for mange sammenhenger.

Men vi har hatt små barn og jeg har kjempet for å fokusere på det positive, forbedre meg selv og fokusere på at ting blir lettere når barna blir større.

Barna ble større og i stede for at ting ble bedre, ble min mann mer og mer fraværende mentalt. Jobben, tv-spill og radioresepsjonen på p3 tok alt for stor plass. Han så meg ikke hverken psykisk eller fysisk. Jeg har tatt runder opp og runder ned med meg selv. Hva kan jeg gjøre for å bedre situasjonen.

Men etter årevis med denne tankegangen sa det til slutt stopp. Jeg kan jo ikke redde dette forholdet alene? Man må være to!

Uansett hvor stor lyst, ønske og dedikasjon jeg har for å redde forholdet til min mann, ser jeg på det som en umulig oppgave alene.

Konklusjon: Man må være to for å redde et forhold!

Anonymous poster hash: d933c...628

bj og sexy undertøy kan redde et hvert forhold

Anonymous poster hash: 882a8...f5d