Hvorfor blir hun ukomfortabel når jeg tar initiativ til sex?

[fredrik10]

Hei dere. Har skrervet et innlegg her en gang tidligere om forholdet til kjæresten min, og da syntes jeg at jeg fikk mange gode råd! Nå er jeg igjen i en fase der jeg tenker over ting. Og der jeg ikke forstår helt hvorfor kjæresten min oppfører seg som hun gjør.

Kort fortalt: Vi har hatt litt ups and downs, men bestemte oss tidligere i vår for å gi forholdet en ordentlig sjanse. I stor grad er det hun som har vært usikker: Hun er redd for å bli "den svake part" i forholdet, og er redd for å miste makt og autonomi og slike ting. Derfor har hun ikke klart å hengi seg til meg og til forholdet, liksom. Jeg. har hele tiden sagt at jeg synes hun er fantastisk, og at jeg virkelig vil jobbe med de problematiske områdene sånn at det kan funke. Men nå har vi altså bestemt oss for å gjøre et forsøk.

Men: Det som fortsatt er vanskelig er at vi nesten ikke har sex. Jeg har relativt sterk seksualdrift, og det har egentlig hun også, tror jeg. Men hun tar sjelden insj til sex med meg. Og når jeg tar initiativ til sex med henne, og begynner å ta på henne når vi ligger ved siden av hverandre, så blir hun ofte ukomfortabel i kroppen. Og trekker seg litt unna (i hvert fall tar hun det ikke videre, på en måte).

Jeg har spurt henne, men hun vil ikke snakke så mye om det, fordi hun ikke vil blåse opp problemene eller gjøre det til en stor ting. Kanskje håper hun bare at det vil bli bedre. Men i går kveld spurte jeg henne bare rett ut om det var noe. Og så sa hun at hun følte at jeg ikke "lyttet til kroppen hennes", eller ikke var in tune med der hun var. Da ble jeg veldig lei meg, kjente jeg. Og jeg har rett og slett litt vanskelig for å forstå hva det dreier seg om.

For å si litt mer: Det jeg gjorde i går var rett og slett at jeg strøk henne over nakken og skuldrene, og så strøk jeg henne forsiktig over lårene. Og lekte veldig forsiktig med puppene hennes. Men da tok hun hendene mine vekk. Jeg var ikke voldsom eller hard på noen som helst måte. Jeg kan ikke helt forstå hvorfor dette skulle være "å ikke lytte"? Er det ikke greit å ta på hverandre? Jeg har merka at det her gjør meg generelt tilbakeholden fysisk - jeg tør liksom ikke "tafse" på henne eller noe sånt, nøler litt med å overøse henne med kyss osv ( som egentlig føles naturlig for meg).

Jeg har hatt noen forhold tidligere, og har aldri opplevd noe sånt før. Tvert i mot har jeg fått høre at jeg har gode hender og er flink til å ta på dem på en myk måte. Jeg blir jo aldri ukomfortabel når hun tar på meg. Derimot... så kunne jeg bli ukomfortabel med en av exene mine, når hun tok på meg. Det dreide seg om at jeg egentlig ikke likte å ha sex med henne, og var ukomfortabel med hele forholdet (så det tok jo slutt). I så fall håper jeg ikke det er noe sånt det dreier seg om med henne?

Alt i alt: Er det noen som kjenner seg igjen? Noen som har noen tanker om hva dette kan dreie seg om? Er dette bare at hun har litt problem med nærhet i forhold til meg, og synes det er truende å hengi seg? Eller kan det være noe jeg gjør? Uff... forvirret.

[Gjest BettyBoop]

Hmm er hun utro kanskje?..

[AnonymBruker]

Men har dere noensinne hatt fantastisk sex? I starten i alle fall? Det virker jo som om dere ikke er seksuelt kompatible.

Anonymous poster hash: a63c7...66d

[Hanna!]

Jeg tenker at det mest sannsynlige er at dere ikke passer sammen seksuellt eller at ikke egentlig liker sex like godt som du tror. Men hun burde være mer åpen og villig til å snakke om det. Det er umulig å vite helt hva som er grunnen, kan være dårlige tidligere erfaringer eller at du velger "feli tidspunkt" eller hva som helst egentlig.

[AnonymBruker]

Vel. Om du ikke "lytter til kroppen hennes" så må hun jo formidle. Og det gjør voksne mennesker (i de tilfeller en ikke er så eksepsjonelt kompatible at kropsspråk er nok) ved å åpne munnen og formidle det. Så her må du nesten spille ballen tilbake til henne: hvordan liker hun å bli tatt på, strøket på, tafset på og hva av sex liker HUN? Og så må hun si noe om dette. Hennes sexlyst - hennes ansvar.

Sånn umidelbart vil jeg si at din partner er den svake part. Du fremstiller henne som redd, engstelig og ute av kontakt med sine egne følelser. Antagelig er der en forhistorie (misbruk, overdreven skam knyttet til sex i forhold til religion og oppvekst, voldtekt og en mengde slike mer eller mindre alvorlige triggere) men det endrer ikke det faktum at hun er svak.

Det som er viktig her er dette: den sterke part er aldri redd for å være svak. Så selve hennes redsel for å være svak gjør henne automatisk (mye) svakere enn deg. Dette er noe hun må jobbe med alene (ev med en psykolog), du må nesten bare sette end foten og si at slikt prat og fjas ikke er ok fra et oppegående voksent menneske. Hun må slutte å gjemme seg bak tomme ord og i det minste inrømme at hun sliter med noe, eller fortelle hva det er.

Ironisk nok gjør du henne bare svakere ved å drive med denne overdrevne forståelsen. Møt henne, ikke slik du gjør nå (som en mann møter et barn) men som en likeverdig partner. Krev av henne like mye som du krever av deg selv. Sett standarder. Form grenser. Still spørsmål og ikke la deg lure av "stakkars meg" taktikker (som du skisserer plenty av over, og som er den svake parts taktikk..) men krev svar slik du ville krevd det fra en partner i et likeverdig møte.

Anonymous poster hash: 72e15...760

[fredrik10]

Hmm er hun utro kanskje?..

Nope, det er jeg temmelig sikker på at hun ikke er. Både fordi hun er veldig moralsk av seg når det kommer til slike ting, og fordi hun rett og slett ikke ville ha tid til det;) (hun jobber veldig mye, og den tiden som blir igjen prøver vi å få vært sammen)

Men har dere noensinne hatt fantastisk sex? I starten i alle fall? Det virker jo som om dere ikke er seksuelt kompatible.

Anonymous poster hash: a63c7...66d

Ja, i starten var vi dritkåte på hverandre og hadde oss veldig ofte. Men hun har etter hvert fortalt at hun også da følte det litt rart... Som om vi ikke kommuniserte underveis i sexen, liksom. Det sa hun ikke før senere... Jeg syntes bare det var dritdeilig, liksom. Og da var det ofte hun som tok initiativ, og det gikk for henne hver eneste gang, så jeg hadde ikke noen mistanke om at hun hadde delte følelser knyttet til sexen da også.

[AnonymBruker]

Bare dump og gå videre det er flere jenter det ute så hvorfor kaste bort livet på en som ikke gjør deg fornøyd?

Anonymous poster hash: bf390...844

[Gjest BettyBoop]

Nope, det er jeg temmelig sikker på at hun ikke er. Både fordi hun er veldig moralsk av seg når det kommer til slike ting, og fordi hun rett og slett ikke ville ha tid til det;) (hun jobber veldig mye, og den tiden som blir igjen prøver vi å få vært sammen)

Ja, i starten var vi dritkåte på hverandre og hadde oss veldig ofte. Men hun har etter hvert fortalt at hun også da følte det litt rart... Som om vi ikke kommuniserte underveis i sexen, liksom. Det sa hun ikke før senere... Jeg syntes bare det var dritdeilig, liksom. Og da var det ofte hun som tok initiativ, og det gikk for henne hver eneste gang, så jeg hadde ikke noen mistanke om at hun hadde delte følelser knyttet til sexen da også.

jobber mye ja. Det er jo en ganske klisjeaktig unnskyldning. "Kjære jeg må jobbe overtid ikveld" og så er det slett ikke jobbe vedkommende skal..

[fredrik10]

Takk, kloke ord!

Vel. Om du ikke "lytter til kroppen hennes" så må hun jo formidle. Og det gjør voksne mennesker (i de tilfeller en ikke er så eksepsjonelt kompatible at kropsspråk er nok) ved å åpne munnen og formidle det. Så her må du nesten spille ballen tilbake til henne: hvordan liker hun å bli tatt på, strøket på, tafset på og hva av sex liker HUN? Og så må hun si noe om dette. Hennes sexlyst - hennes ansvar.

Sånn umidelbart vil jeg si at din partner er den svake part. Du fremstiller henne som redd, engstelig og ute av kontakt med sine egne følelser. Antagelig er der en forhistorie (misbruk, overdreven skam knyttet til sex i forhold til religion og oppvekst, voldtekt og en mengde slike mer eller mindre alvorlige triggere) men det endrer ikke det faktum at hun er svak.

Det som er viktig her er dette: den sterke part er aldri redd for å være svak. Så selve hennes redsel for å være svak gjør henne automatisk (mye) svakere enn deg. Dette er noe hun må jobbe med alene (ev med en psykolog), du må nesten bare sette end foten og si at slikt prat og fjas ikke er ok fra et oppegående voksent menneske. Hun må slutte å gjemme seg bak tomme ord og i det minste inrømme at hun sliter med noe, eller fortelle hva det er.

Ironisk nok gjør du henne bare svakere ved å drive med denne overdrevne forståelsen. Møt henne, ikke slik du gjør nå (som en mann møter et barn) men som en likeverdig partner. Krev av henne like mye som du krever av deg selv. Sett standarder. Form grenser. Still spørsmål og ikke la deg lure av "stakkars meg" taktikker (som du skisserer plenty av over, og som er den svake parts taktikk..) men krev svar slik du ville krevd det fra en partner i et likeverdig møte.

Anonymous poster hash: 72e15...760

[AnonymBruker]

Nope, det er jeg temmelig sikker på at hun ikke er. Både fordi hun er veldig moralsk av seg når det kommer til slike ting, og fordi hun rett og slett ikke ville ha tid til det;) (hun jobber veldig mye, og den tiden som blir igjen prøver vi å få vært sammen)

Ja, i starten var vi dritkåte på hverandre og hadde oss veldig ofte. Men hun har etter hvert fortalt at hun også da følte det litt rart... Som om vi ikke kommuniserte underveis i sexen, liksom. Det sa hun ikke før senere... Jeg syntes bare det var dritdeilig, liksom. Og da var det ofte hun som tok initiativ, og det gikk for henne hver eneste gang, så jeg hadde ikke noen mistanke om at hun hadde delte følelser knyttet til sexen da også.

Det virker som dere ikke er kompatible. Greit nok at sex blir bedre med litt erfaring og kunnskap, men utover det er det faktisk bare at man "klikker". Man trenger ikke lese seg opp på det ene og det andre, man kommuniserer naturlig også seksuelt. Ettersom menn kan distansere sex og kjemi litt mer enn kvinner er det veldig vanlig at de, som i din situasjonen, oppfatter sexen som veldig bra mens den ikke er så spesiell fra hennes side.

Anonymous poster hash: a63c7...66d

[fredrik10]

jobber mye ja. Det er jo en ganske klisjeaktig unnskyldning. "Kjære jeg må jobbe overtid ikveld" og så er det slett ikke jobbe vedkommende skal..

Hehe:) Vel, jeg skal ikke røpe for mye, men vi jobber i samme kvartal, jobber med mange av de samme tinga og diskuterer ofte jobboppgaver med hverandre, og møtes ofte når begge er ferdig på jobb uti kveldinga... osv. Så akkurat det er jeg 110% sikker på ikke er noen unnskyldning!

[Gjest BettyBoop]

Hehe:) Vel, jeg skal ikke røpe for mye, men vi jobber i samme kvartal, jobber med mange av de samme tinga og diskuterer ofte jobboppgaver med hverandre, og møtes ofte når begge er ferdig på jobb uti kveldinga... osv. Så akkurat det er jeg 110% sikker på ikke er noen unnskyldning!

nesten synd at det ikke er derfor. Da er det jo heller at hun ikke tenner på deg mer...

[fredrik10]

Bare dump og gå videre det er flere jenter det ute så hvorfor kaste bort livet på en som ikke gjør deg fornøyd?

Anonymous poster hash: bf390...844

Har jo tenkt tanken, og har ikke så stort problem med å tiltrekke meg damer... Men når alt kommer til alt: Jeg har aldri møtt noen jeg liker like godt som henne. På tross av alle nevrosene hennes osv. Kanskje til og med litt på grunn av dem. Jeg vet ikke. Jeg bare digger henne noe så enormt. Derfor. Men selvfølgelig: Også med henne går det en grense.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i henne. Jeg har stor seksualdrift og har virkelig lyst til å få sexlysten tilbake, ingenting hadde vært bedre. Men jeg trenger tid, dessverre. Noen grunner som jeg kommer på: Har flere ganger hatt sex med mennesker for å få de til å slutte å mase, det er mer skadelig enn jeg først antok. Jeg har hatt sex med en partner som jeg hadde sterke følelser for og som jeg var i et langvarig forhold med, som jeg anser som sex. De jeg ellers har hatt sex med har vært følelsesløst og mer pliktsex, og det har vært skadelig. Det er vanskelig å forklare...

Men jeg tror, ut i fra det jeg leser, at hun trenger at du lar henne være i fred når det gjelder sex en stund. La henne komme seg på beina og finne ut av ting. Hadde du dumpet henne om hun mistet en fot? Hvis hun hadde mistet en fot hadde hun gått igjennom noe tungt og trengt deg, og ønsket at du ikke forlot henne. Hvis du elsker henne hadde du gitt henne tid til å bearbeide "manglende fot". Ikke forlatt hennes side. Hun måtte ha bearbeidet det på sin måte. Jeg tror hun trenger at du er der for henne, og sier: jeg vil at du skal ta din tid til å ville ha sex med meg igjen, jeg vil ikke at du skal ha sex med meg følelsesløst eller for plikt....Finn på andre ting og få forholdet til å mates på andre måter. Det ser ut som at sex og alt med forholdet har begynt å bli "et problem", prøv å gjør det til noe positivt i stedet.... Gå fine turer i skog og mark. Ta henne med på romantisk lunsj. Gå på kino. Heng med venner. Få henne til å smile og sørg for at hun tar vare på hobby/interesser, og at både DU og henne har en god hverdag ELLERS.

Det tror jeg hadde funket.

Anonymous poster hash: 1ca67...c25

[AnonymBruker]

Har jo tenkt tanken, og har ikke så stort problem med å tiltrekke meg damer... Men når alt kommer til alt: Jeg har aldri møtt noen jeg liker like godt som henne. På tross av alle nevrosene hennes osv. Kanskje til og med litt på grunn av dem. Jeg vet ikke. Jeg bare digger henne noe så enormt. Derfor. Men selvfølgelig: Også med henne går det en grense.

Det er jo også et spm om hva hun tenker i retur og om hun evt. senere går lei av deg. Vil du virkelig bli med en person som ikke virkelig vil ha deg, vil ha sex med deg og ser opp til deg? For det er det som er realiteten her, tenningen eksisterer ikke fra hennes side.

Om du så blir i forholdet risikerer du å bli bedratt eller dumpet senere. Når sexen ikke er på plass mens man enda er ung kan du banne på at det ikke blir bedre.

Anonymous poster hash: a63c7...66d

[Crobern]

Har jo tenkt tanken, og har ikke så stort problem med å tiltrekke meg damer... Men når alt kommer til alt: Jeg har aldri møtt noen jeg liker like godt som henne. På tross av alle nevrosene hennes osv. Kanskje til og med litt på grunn av dem. Jeg vet ikke. Jeg bare digger henne noe så enormt. Derfor. Men selvfølgelig: Også med henne går det en grense.

Nevner du dette for henne? For da skjønner jeg at hun trekker seg unna!

Hun bør fortelle hva hun liker og ikke liker. Dere bestemte dere i vår for å prøve vedere. Kanskje du klarer å prøve litt bedre enn henne, og at hun fremdeles tenker mye over det som har skjedd.

[fredrik10]

Kanskje. Eller ja, det er mye i det. Og er liksom sånne ting jeg har prøvd en stund. Men så går det jo også en grense for hvor lenge man skal holde på uten å få like mye tilbake? Som andre har sagt her i tråden: man vet jo ikke om det noen gang "ordner seg" for henne i forhold til meg. Men ja: kan godt være hun bare trenger tid på å bli trygg.

Jeg kjenner meg igjen i henne. ...

Men jeg tror, ut i fra det jeg leser, at hun trenger at du lar henne være i fred når det gjelder sex en stund. La henne komme seg på beina og finne ut av ting. Hadde du dumpet henne om hun mistet en fot? Hvis hun hadde mistet en fot hadde hun gått igjennom noe tungt og trengt deg, og ønsket at du ikke forlot henne. Hvis du elsker henne hadde du gitt henne tid til å bearbeide "manglende fot". Ikke forlatt hennes side. Hun måtte ha bearbeidet det på sin måte. Jeg tror hun trenger at du er der for henne, og sier: jeg vil at du skal ta din tid til å ville ha sex med meg igjen, jeg vil ikke at du skal ha sex med meg følelsesløst eller for plikt....Finn på andre ting og få forholdet til å mates på andre måter. Det ser ut som at sex og alt med forholdet har begynt å bli "et problem", prøv å gjør det til noe positivt i stedet.... Gå fine turer i skog og mark. Ta henne med på romantisk lunsj. Gå på kino. Heng med venner. Få henne til å smile og sørg for at hun tar vare på hobby/interesser, og at både DU og henne har en god hverdag ELLERS.

Det tror jeg hadde funket.

Anonymous poster hash: 1ca67...c25

[fredrik10]

Nevner du dette for henne? For da skjønner jeg at hun trekker seg unna!

Hun bør fortelle hva hun liker og ikke liker. Dere bestemte dere i vår for å prøve vedere. Kanskje du klarer å prøve litt bedre enn henne, og at hun fremdeles tenker mye over det som har skjedd.

Om jeg har sagt til henne at hun har nevroser? Nei, er du gal! Det jeg sier til henne er bare at jeg digger henne, og det sier jeg så ofte jeg kan. Men har også gitt uttrykk for at jeg også trenger bekreftelse og kjærlighet og nærhet, og at jeg ikke kommer til å fortsette å være sammen med henne alltid hvis hun fortsetter å være like usikker og ambivalent som nå. Og det skjønner hun jo.

[fredrik10]

Det er jo også et spm om hva hun tenker i retur og om hun evt. senere går lei av deg. Vil du virkelig bli med en person som ikke virkelig vil ha deg, vil ha sex med deg og ser opp til deg? For det er det som er realiteten her, tenningen eksisterer ikke fra hennes side.

Om du så blir i forholdet risikerer du å bli bedratt eller dumpet senere. Når sexen ikke er på plass mens man enda er ung kan du banne på at det ikke blir bedre.

Anonymous poster hash: a63c7...66d

Kanskje. Er sånne ting jeg håper jeg finner ut av. Enten blir hun ikke tent på meg, bare. Det er i så fall litt trist. Eller så krøller det seg til fordi hun generelt opplever emosjonelle utfordringer i forhold til meg. I så fall kan det jo være det kommer seg dersom forholdet generelt kommer på skinner.

Uansett: Det kan ikke fortsette sånn i evigheter. Har ikke satt noen frist for meg selv, men hvis det ikke har blitt noen endring til det bedre når høsten kommer tror jeg nok at jeg har gitt det tilstrekkelig med sjanser.

[AnonymBruker]

Høres ut som hun har ubearbeidede traumer. Det kan ta sin tid og det kan hende det aldri blir helt bra.

Det jeg lurer på er hvorfor du må stryke henne på lårene og puppene når du egentlig trenger nærhet og vil gi nærhet? Tror du vi kvinner er sex-dukker som alltid er like vellysten og tilgjengelig fordi vi ikke er avhengig av en pxxx som står?

Anonymous poster hash: 096cd...1cd