Avlive katt med atferdsproblemer.

[AnonymBruker]

Jeg er så utrolig usikker på hva jeg skal gjøre. Kort oppsummert:

- Fikk kattepus 8 uker (ble altså tatt fra moren alt for tidlig. Var i et hjem før han kom til oss, men de var allergiske. Grunnen til at jeg tok han i mot var fordi jeg var redd han ville blitt avlivet hvis ikke.. Han virket også som en trygg og glad pus! ) han er nå snart et år.

- merket raskt at han var veldig annerledes enn andre katter jeg har hatt tidligere. Han liker ikke spesielt å bli kost. Hver gang jeg prøver, flytter han seg utenfor rekkevidde.

- liker ikke å bli løftet, selv om dette er noe vi har trent på siden vi fikk han.

- siden vi fikk han forrige sommer, har jeg ikke sovet en hel natt i strekk. Han angriper beina om natten, kan stå å klore på gulvet en time i strekk hver natt, osv. Er heller ikke mulig å stenge døren, da han bare blir stående å skrike hele natten. Han er ikke utrygg, for han kan godt være i stuen alene dersom døren står åpen.. Å la han sove på et annet, avgrenset rom er heller ikke mulig. Hadde en periode der han sov på badet, men dette var ikke en løsning, da bad døren ble oppkloret og vi likevel hørte mjauing hele natten. Han liker heller ikke å være ute.. Er bare på verandaen på dagtid,

Har prøvd ALT.. Leker med han flere timer daglig, passer på å slite han ut før kvelden, gi mat før legging..

- da vi var på sjekk hos veterinær, mente hun at katten ikke oppførte seg som vanlige kattunger vanligvis gjør.. Mente han hadde atferdsproblemer, og at dette ikke nødvendigvis ville blir bedre..

- Dette er en ting, men i tillegg til dette har nå katten begynt å bli aggressiv.. Han kan komme bort for kos, og i neste øyeblikk bite og klore.. Dette er verst når vi har besøk av andre.. Han kommer selv bort, og går rett og slett nesten til angrep. Tilsammen har tre stk blitt bitt ordentlig, og det har vært flere tilfeller der han kommer bort, og freser om vedkomnde tar kontakt. Blir nesten skremt..

- vi er flinke til å si ordentlig i fra når han gjør slike ting, men føler ikke at det har noen effekt. Når han biter, pleier jeg å gi lyd fra meg, og gå bort fra han..

- sånn som det er nå syns jeg ikke at det er koselig å ha katt, det er kanskje hyggelig 1 time om dagen når vi leker. Jeg er redd for å ha unger på besøk, for det er ikke nok å la han være i fred, han kommer selv bort.

Jeg vet rett og slett ikke om jeg orker mer. Veterinæren jeg har hatt kontakt med sier at dette er problemer som kan være vanskelige å gjøre noe med. Omplassering er ikke et alternativ.

Er det noen som har hatt en katt med slike problemer? Jeg syns grensen mellom å sette ned foten og si at " nei.. Dette funker ikke" er vanskelig.. Men vi kan ikke fortsette å ha det sånn..

Anonymous poster hash: 35fdf...3cd

[Draenei]

Jeg synes helt klart at det er på tide å gi opp denne katten. Det at den er uprovosert aggressiv og har skadet 3 personer hardt, er uakseptabelt. Det burde vært like strengt å avlive katter som biter, som hunder.

[AnonymBruker]

Vi har en nabokatt som hadde atferdsproblemer.
Første gang jeg møtte ham kunne jeg ikke bevege meg før han satt i leggen med tenner og klør.
Dette er 6 år siden, og han er en helt annen katt i dag
Har dessuten flyttet inn hos min bestemor som bor rett ved siden av,
han har tendenser til å bite/klore, men mer for å si i fra eller leke.
Kan angripe ved børsting eller andre ting, men sånn er alle katter.

Jeg forstår at dette ikke er noe særlig, men prøve en periode med å la katten være mest mulig -
at katten får ta initiativ til det den måtte ønske.
Det jeg gjorde med nabokatten, unngikk ham som pesten,
og han har blitt veldig knyttet til meg den dag i dag.
Om ikke det funker, så tror jeg det beste for katten er å slippe..

Anonymous poster hash: a9707...cfa

[Minya]

For å være helt ærlig, synes jeg ikke det høres ut som kattungen har veldig store adferdsproblemer.

Han høres derimot ut som en helt normal, utrygg kattunge som ble tatt fra moren alt for tidlig og gjenspeiler det i oppførsel. Særlig nå som han er tenåring. Du skriver at han kom til dere som åtte uker gammel i fjor sommer, med det antar jeg at han er rundt ni-ti måneder gammel?

At han får noia når dørene blir lukket er egentlig et helt vanlig personlighetstrekk hos mange katter, dører MÅ stå åpne, for det er jo livsfarlig at de er stengt, må vite! Beste måten å unngå kloring på dører er å enten henge opp noe som holder katten fra å klore, eller å sette noe foran døra som tåler litt kloring.

Her måtte vi sette et par bæreposer med panteflasker for å unngå at minstemann skraper på soveromsdøra midt på svarte natta.

Å like å bli holdt eller sitte på fanget er svært individuelt fra katt til katt. Minsten hos oss har aldri tid til å sitte på fanget, det er mye mer interessant å løpe rundt og jakte på usynlige ting.

Han var også fæl til å jakte på føtter, men det vokste han av seg i løpet av det første leveåret. Han er ett år og nesten tre måneder nå.

Biting og kloring er veldig vanlig for kattunger, særlig om de føler seg utrygge. De har ikke helt lært forskjellen på lek og alvor, og går løs med full musikk med nebb og klør.

Dette gjorde også minsten vår, og det har roet seg med tiden. Nå klorer han ikke lenger med full pote, det er mer forsiktige prøveklor, og bitingen er ikke lenger full pakke, men litt nafsing. Det er for øvrig bare noen få måneder siden han virkelig tok tak når han lekte.

Men det er helt klart at katten deres føler seg utrygg av en eller annen grunn. Har dere forsøkt Feliway diffuser? Det kan gjøre katten tryggere i egne omgivelser og mindre stresset når folk er på besøk.

[AnonymBruker]

Enig med Minya. Katten ble jo tatt fra moren sin i det de skal lære seg viktige sosiale katteting, er jo en grunn til at de skal være hos moren til 12 uker.

Mine kattunger har vært ganske så ville til tider, den ene hang både i tapet og gardiner. Men det ble da katt av ham også til slutt. Vi har hatt god effekt av Felliway diffuser, og på alt vi ikke ønsker å få klort opp har vi dobbelsidig tape. Vi har til og med dobbelsidig tape på soveromsdøren

Anonymous poster hash: 157c2...c20

[ninuska_]

Er også enig med Minya. Han høres ut som min hankatt som liten - han var en maniac uten like, som roet seg ganske mye etter det første året. Han liker fremdeles ikke verken andre mennesker eller å kose så fryktelig, men det er slik han er. Katter er veldig forskjellige. Nå er han tre år gammel og er for det meste en rolig katt - de eneste gangene han oppfører seg slik du beskriver der oppe er når han ikke får nok utløp for energi (han er utekatt og det å skulle bli holdt inne i flere dager pga skade som man måtte holde seg i ro for....) som jager både hender, føtter og biter hardt-hardt. Han kan lokke oss til seg og late som om han er interessert i kos, ved å være den mest kjælne pusekatten, og på et blunk så er man angrepet. Er du helt sikker på at katten får nok stimuli?

Ellers er det helt vanlig kost at ALLE dørene må stå åpne, ellers blir han nevrotisk og skal ha dem åpnet. Innimellom må han inn i skapet og andre ganger prøver han å få åpnet verandadøren - for hva? Hvem vet... de skal bare være åpne så han har oversikt. Vi kan være i hver vår ende av leiligheten, så lenge det er åpent overalt. Om han er ute på verandaen, og en av oss går på soverommet med lukket dør, da kan du være sikker på at han kommer løpende for å se "HVORFOR ER DENNE DØRA LUKKET, HÆ?".

Er katten kastrert? Jeg syns uansett at du burde prøve å gi den mer tid hvis han er en ungkatt - kattunger, søte som de er, så kan være noen av dem være små monstre

Endret 7. mai 2014 av ninuska_

[AnonymBruker]

Vi hadde en katt i nabolaget som kom bort å koste med oss, for å så bli sint på meg og ta å klore og bite meg opp.. Men han ble plutselig borte en dag. Men jeg har en pus, som snart er 2 år, som ikke tålte kos, kunne ikke løfte den og holdt seg for seg selv hele tiden. Men den har aldri angrepet. Men det gikk også over til slutt. Nå kan ho ligge på fanget og kose, ligger i sofaen hver dag sammen med oss osv.

De aller fleste puser blir bedre når de blir eldre. Når dem er rundt 1-2 års alderen.

Anonymous poster hash: 73b19...8aa

[AnonymBruker]

Har selv vært borti katter som ble tatt for tidelig fra moren. Hvor de har vært så unge som kanskje 5-6 uker. (Denne var veldig underernært og syk så kan ha vært eldre). Ingen av dem har fått oppførselen du beskriver. De ble annerledes enn andre voksne katter, men absolutt ikke aggressive.

Anonymous poster hash: 5a2f6...c6f

[AnonymBruker]

Må dere absolutt kose og løfte? Selvfølgelig hadde det vært fint med en katt som liker dette, men jeg ser ikke helt behovet. Jeg hadde en katt som var helt ekstremt glad i kroppskontakt, men jeg kan ikke huske at jeg drev og løftet så mye på henne. I tillegg høres det ut som dere er overdrevent kontaktsyke, jeg ville prøvd som hun ene her gjorde, å faktisk la den være litt i fred. Hvis den biter når dere tar på ham, ikke ta på ham! Ikke la gjester gå bort og kose med ham, han er jo tydeligvis ikke interessert, og man har ikke en katt for å tilfredsstille gjesters kosebehov.

Anonymous poster hash: 8cce4...b28

[AnonymBruker]

Det kan være fysiske, psykiske, eller andre årsaker bakk det. Synes det er trist å avlive katten uten å prøve mer å finne ut om det er noe som plager katten.

Og det første å gjøre, er jo å respektere det at katten ikke vil at folk går bort imot ham så lenge man ikke har funnet grunnen til det.

Prøv å merke om han blir aggressiv når for eksempel man rør en viss del av kroppen hans, noe som kan tyde på smerter og sykdom.

Hvis ikke dere gidder det, prøv først å gi den bort...

Kanskje kan dere se på det programmet på tv som tror jeg heter My cat from hell. Her lærer man mye, jeg fikk to katter til å bli venner takket være teknikkene jeg så der.

Anonymous poster hash: e0b4e...9b6

[AnonymBruker]

Det du skriver, høres faktisk HELT likt ut som pusen min, men å avlive henne? Aldri i verden, den tanken kunne ikke falt meg inn en gang.

Koser jeg med henne går hun bort, biter eller klorer, men man ser jo fort at hun ikke gjør det for å skade.

Jeg har heller ikke sovet en eneste natt siden hun kom i hus, 04:00 SKAL hun inn på soverommet, men jeg tenker at det går over eller er en treningssak.

Listen er lang, men blir kortere og kortere.

Katten min har akkurat bikket året, og jeg kunne på en måte ikke vært mer fornøyd med katta. Ja, armen ser ut som et offer for selvskading, men katta er hysterisk morsom, leker dagen lang, viser mye glede, og vil hun ikke kose eller bli holdt så skal jeg ikke tvinge henne til det heller. Setter like stor pris på denne katta som den gamle rolige jeg hadde.

Anonymous poster hash: 4700b...5fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.5.2014 den 14.20):

Jeg er så utrolig usikker på hva jeg skal gjøre. Kort oppsummert:

 

- Fikk kattepus 8 uker (ble altså tatt fra moren alt for tidlig. Var i et hjem før han kom til oss, men de var allergiske. Grunnen til at jeg tok han i mot var fordi jeg var redd han ville blitt avlivet hvis ikke.. Han virket også som en trygg og glad pus! ) han er nå snart et år.

- merket raskt at han var veldig annerledes enn andre katter jeg har hatt tidligere. Han liker ikke spesielt å bli kost. Hver gang jeg prøver, flytter han seg utenfor rekkevidde.

- liker ikke å bli løftet, selv om dette er noe vi har trent på siden vi fikk han.

- siden vi fikk han forrige sommer, har jeg ikke sovet en hel natt i strekk. Han angriper beina om natten, kan stå å klore på gulvet en time i strekk hver natt, osv. Er heller ikke mulig å stenge døren, da han bare blir stående å skrike hele natten. Han er ikke utrygg, for han kan godt være i stuen alene dersom døren står åpen.. Å la han sove på et annet, avgrenset rom er heller ikke mulig. Hadde en periode der han sov på badet, men dette var ikke en løsning, da bad døren ble oppkloret og vi likevel hørte mjauing hele natten. Han liker heller ikke å være ute.. Er bare på verandaen på dagtid,

Har prøvd ALT.. Leker med han flere timer daglig, passer på å slite han ut før kvelden, gi mat før legging..

- da vi var på sjekk hos veterinær, mente hun at katten ikke oppførte seg som vanlige kattunger vanligvis gjør.. Mente han hadde atferdsproblemer, og at dette ikke nødvendigvis ville blir bedre..

- Dette er en ting, men i tillegg til dette har nå katten begynt å bli aggressiv.. Han kan komme bort for kos, og i neste øyeblikk bite og klore.. Dette er verst når vi har besøk av andre.. Han kommer selv bort, og går rett og slett nesten til angrep. Tilsammen har tre stk blitt bitt ordentlig, og det har vært flere tilfeller der han kommer bort, og freser om vedkomnde tar kontakt. Blir nesten skremt..

- vi er flinke til å si ordentlig i fra når han gjør slike ting, men føler ikke at det har noen effekt. Når han biter, pleier jeg å gi lyd fra meg, og gå bort fra han..

- sånn som det er nå syns jeg ikke at det er koselig å ha katt, det er kanskje hyggelig 1 time om dagen når vi leker. Jeg er redd for å ha unger på besøk, for det er ikke nok å la han være i fred, han kommer selv bort.

Jeg vet rett og slett ikke om jeg orker mer. Veterinæren jeg har hatt kontakt med sier at dette er problemer som kan være vanskelige å gjøre noe med. Omplassering er ikke et alternativ.

 

Er det noen som har hatt en katt med slike problemer? Jeg syns grensen mellom å sette ned foten og si at " nei.. Dette funker ikke" er vanskelig.. Men vi kan ikke fortsette å ha det sånn..

 

Anonymous poster hash: 35fdf...3cd

Jeg har også en katt som er sånn. Jeg lar bare være å kose noe særlig med han og når jeg har barn på besøk så tar jeg han ut eller inn på soverommet rom og lukker døra. Får jeg barn selv må jeg avlive han hos dyrlegen.  Jeg har ikke noe godt forhold til katten men har bare fortsatt å ha han. Har nå fått en katt til som er kjempesøt og snill kosegutt. 

 

Han andre har nesten flytta ut etter det. Bare inne å spiser. Utenom når det er minusgrader. Da sover han inne.

 

Før kom han til folk for å få kos og angrep hånda dems. Han har også gått til angrep på meg mens jeg sover og klort og bitt armen min til blots et par ganger.

 

Derfor har jeg begynt å nekte han å ligge i min seng. Skyver han bare vekk eller blåser på han så går han vekk. Han er nå 15 år og er litt mer rolig nå enn før men man kan ikke stole helt på han enda.

 

Før pleide jeg å skrike nei til han, og kastet han ut døra, ble veldig sinna når jeg så han prøvde å bite meg men da ble han bare redd. Men etter jeg har begynte å blåse på han i stedet for å brøle så er det litt bedre.

 

Men jeg har alltid angret på at jeg fikk han. Jeg husker ikke hvor gammel han var da han ble gitt bort. Men kan være mulig han ble gitt bort for tidlig fra mora.

Anonymkode: 2430d...d2f

[svartkatt]

Han kan trives bedre hos andre. Min katt ble uten mor for tidlig og er noe lignende. Men det går greit så lenge man ikke stresser eller prøver å kose osv når hu ikke vil. 

[AnonymBruker]

Tja, unge katter kan være veldig ville. Synes ikke det høres så veeeldig unormalt ut. 

Slutt å prøv og kos med ham. At han kommer bort, betyr ikke at han ønsker å bli kost med. Én av mine hunder går gjerne bort til fremmede for å sniffe, men det betyr ikke at hun liker at fremmede klapper på henne. Å være nær en person, og å få kos fra en person, er to helt forskjellige ting.

La katten være. Ikke klapp og kos, ikke løft opp. La han eksistere rundt dere og etterhvert lære at han ikke trenger å bekymre seg for å bli tatt på. Når han har blitt trygg på det, så kan det godt hende at han etterhvert vil bli trygg nok til å nyte kos også. 

Å angripe føtter på natten er veldig typisk for katter, spesielt unge katter. 

Anonymkode: 2686b...05e

[AnonymBruker]

Så TS hvordan gikk det med katten til slutt?

Anonymkode: 7539a...6a4

[_popcorn_]

Ryddet for avsporinger og brukerangrep. 

_popcorn_, adm