Kommer jeg noen gang til å kvitt depresjonen? Jeg er så sliten og lei.

[AnonymBruker]

Nå håper jeg ikke dere kommer til å se på dette som et ordentlig sutre innlegg.. Skal prøve å ikke gjøre det alt for langt. Så håper dere vil ta dere tid til å lese. Jeg er 23

Jeg har vært deprimert nesten hele mitt liv. Jeg var en VELDIG stille og sjenert barn. Hadde så og så ingen venner på skolen. Gikk mye alene. Jeg var liksom helt usynlig kan man si. Jeg ble sendt til barnepsykolog på skolen. Lærerne mine prøvde å få meg med på ting i friminuttene. Altså spurte om jeg ikke ville kaste ball med de, gå sammen med den jentegjengen osv. Men jeg var så sjenert at jeg gikk heller alene.

Hjemme var bare kaos. Min eks stefar misbrukte meg seksuelt fra jeg var 4 til jeg var 8-9. Mamma visste ingen ting. Han var ufør og det skjedde når jeg kom hjem fra skolen. Mamma var på jobb. Jeg hadde en grusom stesøster som mobbet meg, men som var en helgen og helt perfekt. Hun gjorde jo aldri noe galt. Ingen ville jo tro på at hun som liksom var så søt og snill kunne holde på med mobbing. Hun var bare fæl.

Pappa var alkoholiker. Han og mamma gikk fra hverandre da jeg var 2 år og hatet hverandre. Jeg måtte dele soverom med pappa mens broren min sov i stuen. Han hadde bare en liten leilighet. Pappa slo broren min i hans sin oppvekst.. Men han har aldri slått eller rørt meg.

Pappa tok selvmord da jeg var 15. Dette tok jeg veldig hardt. Savner han kjempe mye.

Pga alt dette sliter jeg veldig i dag. Ræva selvtillit, deprimert, sosial og panikk angst, følelse av å ikke være god nok, dårlig sexliv osv. Listen er lang. Har gått til psykolog og gruppeterapi, men føler ikke det funket, Har også gått på medisiner. Vært innlagt 2 ganger. Har vært suicidal før, men er ikke det nå lengre.

Jeg er så dritt lei av å være deprimert!! Jeg er lei av at dette skal styre hele livet mitt. At jeg ikke klarer å være lykkelig og glad. Hver dag er et slit føler jeg. Heldigvis så har jeg en mor som støtter meg og hjelper meg med alt.

Men er det noe håp om bli friskt? Jeg har som sagt slit med depresjoner hele mitt liv.

Anonymous poster hash: 1514a...223

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke begynne å si at jeg vet hvordan du føler, da jeg ikke har hatt en slik oppvekst, men jeg var deprimert, og er mye bedre nå. Min redning var psykolog (viktig å finne en du liker, da hjelper det. jeg har hatt noen som ikke forstår meg heller, men så byttet jeg og det ble bra).

Og en stund på lett antidepressiva. En annen ting var at jeg en dag våknet opp så helt forjævlig sint fordi jeg hadde angst og depresjon. Jeg var dritlei, følte det var urettferdig og bare helt rasende egentlig. Og det høres jo klisje ut, men jeg bestemte meg for å gjøre alt som "andre taklet", men ikke jeg. Alt som skremte meg. også rapporterte jeg tilbake til psykologen.

Og når jeg begynte med dette og hadde det som personlig lekse hver dag, så ble det normalt etter en stund fake it till you make it. Jeg begynte å sosialisere meg og åpne meg for andre fordi jeg tvang meg selv. og det kom bare positive relasjoner og erfaringer ut av det

Men skal ikke si at det er "kuren". Jeg føler meg nedfor noen dager selvfølgelig og er ennå litt usikker på hva folk tenker... men det er bare å fortsette å prøve å roe ned tankegangen man er vant med , og fokusere på det positive i livet

Anonymous poster hash: 73ddc...83c

[AnonymBruker]

Hei! Jeg og er fryktelig sliten av depresjoner… Det er vanskelig og har blitt uutholdelig! Jeg går til psykolog, og skal begynne med medisiner nå. Har lenge nektet medisiner, men nå skjønner jeg at det må skje en endring. Depresjon er en forferdelig lidelse! Som allerede er nevnt her, så er det gull verdt med en psykolog man stoler på og har god kjemi med. Selv kjører jeg til nabobyen og det er det absolutt verdt! Jeg klarer ikke tenke så langt frem eller planlegge noe særlig, men jeg prøver å gjennomføre 1 aktivitet jeg liker hver dag. Selv om jeg har mistet mye interesse og føler ikke glede over de tingene jeg gjorde før, så prøver jeg likevel. Har skapt meg noen "friområder" der hjernen ikke er så aktiv. For meg er disse områdene på trening. Det førte til overtrening, så nå trener jeg mer variert og har lagt inn yoga.

Det SKAL bli bedre. Alternativet er utenkelig! Hva med å prøve en ny psykolog? Lykke til, håper du ser lys i enden av tunnellen snart

Anonymous poster hash: 52a6e...2fa