Jack Russell med motorikk problemer - blitt verre?

[AnonymBruker]

Jeg har en ett og et halvt år gammel Jack Russell som størst sannsynlig ble født med motorikkproblemer. Hun har en merkelig gågange i bakparten og vaier/vrikker veldig på rumpa når hun går. Kan noen ganger se ut som hun halter, men det er ikke halting. Når hun var valp tenkte jeg ikke noe over det, da alle valper er litt klumsete i gågangen og gjerne snubler flere ganger. Men når hun var passert 6 mnd, var hun fortsatt veldig ustø i bakbeina og snublet ofte, så bestemte meg for å ta røngten av ryggen hennes. Og de så helt fine ut. Fikk beskjed om å komme tilbake etter at hun var ett år hvis det fortsatt var sånn.

For noen mnd siden tok jeg henne med tilbake til dyrlegen, da hun fortsatt ikke gikk helt normalt. Fikk en litt mer grundigere undersøkelse denne gangen. Hun kan for eksempel ikke gå normalt i trapper og har ingen kontroll når hun skal hoppe opp på ting eller ned igjen.

Fikk beskjed om at hun størst sannsynlig har motorikkproblemer, at det er lillehjernen som er noe feil med, som gjør at hun ikke er helt normal i bakbeina og aldri vil bli det. Men fikk der igjen beskjed om at så lenge det ikke ble verre, så var det ikke så mye å gjøre. Det viktigste er at hun ikke har vondt og det har hun jo ikke. Var godt å få svar på hvorfor hun gikk så rart og slo meg til ro med at hun alltid vil være litt klumsete.

Bare noen mnd etter der igjen fikk hun sin første løpetid som stinket noe forferdelig og blodet var brunt istedenfor friskt rødt, så tok henne med til dyrlegen igjen og der fant vi ut at hun hadde forstørret og betent livmor. Fjernet det øyeblikkelig. Etter operasjonen virket hun så mye bedre i humør og mye friskere. Hun var ganske sint og irritert når hun hadde løpetid og det var jo ikke så rart da hun faktisk hadde vondt pga den betente livmora.

Dette er nå 2-3 mnd siden ca. Så skjedde det noe i går... vi begynte å gå tur, den vanlige turrunden vi alltid tar på morran. I starten løp og lekte hun som vanlig, plukket opp pinner og herjet og ja... akkurat som hun pleier å gjøre. Vi har en hund til, og de leker mye sammen og lekesloss om samme pinne osv. Jeg og min mor går litt lenger foran og skravler, og jeg snur meg alltid tilbake for å sjekke at hundene holder seg i nærheten (begge er løse) og så plutselig ser jeg hunden min halte. Uff tenkte jeg, hun har sikkert snublet og slått seg og går bare å sjekker. Men virker ikke som hun har vondt da hun ser etter en annen pinne og begynne å riste og bite i den. Jeg følger litt med på beina hennes og ser at hun ikke rører det ene beinet så mye.

Og når hun begynner å gå igjen, stivner hun til med bakbeina og står rolig. Begge bakbeina går liksom inn mot hverandre og hun står på tær. Det ser jo ikke bra ut i det hele tatt! Jeg håpte at det ville gå av seg, men hun ble aldri bra igjen. Så jeg bestemte meg for å løfte henne opp (hun protesterte ikke, da hun heller gikk mot meg. hun prøvde nok å si at det var vanskelig å gå eller at hun hadde vondt) så gikk jeg hjem med henne i armene. Hun fikk ikke tur resten av dagen, for hver gang hun reiste seg så stivnet hun til igjen eller haltet. Bakbeina går alltid inn mot hverandre og så står hun på tå/reiser opp beina. Som om noe låser seg eller noe...

I dag har hun mesteparten bare ligget i ro, men reiser seg opp for å drikke vann og spiser helt normalt. Hun hopper også opp på sofaen flere ganger og legger seg der. Virker i godt humør og vil leke når jeg tuller med henne osv.

Men i stad, når de hadde fått kveldsmaten sin, så tok jeg med de ut igjen på kort tissetur. Tok bare 1-2 minutt før hun stivnet til igjen. Jeg lot henne gå litt likevel, i håp om hun kanskje klarte å gå etter hvert og det gjorde hun. Når vi skulle inn igjen, ville hun ikke gå over noen steiner. Bare sto der. Så trist ut. Så da løftet jeg henne opp og satt henne inn igjen. La henne i sengen og da knurret hun litt på meg. Jeg sa ingneting, bare sa "rolig" som jeg pleier å si når hun skal slappe av og da la hun seg litt tilbake. Nå ligger hun bare der.. halvsover. Jeg får vondt av henne og vet vi må tilbake til dyrlegen igjen, for det ser ut som hun har blitt verre.

Blir trist av å se på henne, for hun fortjener ikke alt dette. Det skulle liksom være flere år til hun ser dyrlegen igjen, etter den livmoroperasjonen, men neida...

Noen som har opplevd lignende eller hørt om dette problemet? Har ikke en eksakt diagnose på henne enda, men vi vet at hun har motorikk problemer, men ikke noe som gjør vondt.

Anonymous poster hash: 3f22a...a98