Hva ville dere gjort om forholdet deres var slik?

[AnonymBruker]

Vi har vært gift i snart 6 år. Har 2 barn sammen på 1,5 og 6 år.

Bor sammen i nytt hus.

Problemene våre er:

- Dårlig kommunikasjon oss i mellom. Han sier lite, og virker lite interessert i å prate med meg. Må stort sett hale ting ut av han. Om hobbyen sin kan han plapre i vei.

- Ikke noe samliv eller sex. Ingen kosing, kyssing, klemming e.l. Siden sommeren 2012 har vi hatt sex to ganger. Er jeg som ikke vil ha sex, noe han respekterer. Nå har hatt fått nei så ofte at han ikke prøver lenger.

- En god del krangling oss i mellom. Jeg klager en del pga rot i huset, noe som ofte fører til en del krangling (jeg er mer ryddig enn han, og liker å ha ting noenlunde på stell - ikke brettekanter og støvfritt hus, men et helt greit og ryddig hus). Kranglingen går fort over, og rett etterpå er alt ok igjen, ikke langsint eller sure miner.

- Gjør ingenting sammen. Utenom å handle mat sammen eller å se på tv sammen. Bor litt avsides til, så må kjøre 30-60 min for å komme til kino/restaurant o.l

Snakker ofte om at vi må gjøre noe for å få det bedre, men vet liksom ikke helt HVA vi skal gjøre. Vi føler begge at vi vil være sammen, og at noe må endres.

Er glad i hverandre.

Noen som har god erfaring med samlivs/par terapi?

Eller noen som har hatt det tilsvarende?

Mvh par i 30-årene.

Anonymous poster hash: f02c1...293

[kareen]

Du virker litt... irritert? Sier IKKE at dette er bare din skyld, og angriper deg på ingen måte, men kan det tenkes at du krever mye uten å gi samme tilbake? Prøv å tenk objektivt. Selv om du kanskje ikke har så mye interesse av hobbyen hans, så er det viktig å vise at du er interessert i HAN og det han har å si, uansett hva det er.

Hvorfor vil du ikke ha sex?

Alle defensive vegger ned, er det noe du kan bli bedre på? Vi kan ikke forvente at andre skal fikse forholdet om vi ikke gjør noe selv.

[Plommetreet]

Høres ut som dere trenger en sammlivsterapeut. Har det ikke på samme måten men jeg har venninner som beskrev liknende forhold. En skilte seg den andre søkte proff-hjelp. de er i terapi fortsatt og sist jeg så dem var de som nyforelska igjen.

[naturbarn]

Tur til familievernkontoret vil jeg foreslå. Kommunikasjon er alfa omega for alt det andre skal fungere.

[AnonymBruker]

Vi har vært gift i snart 6 år. Har 2 barn sammen på 1,5 og 6 år.

Bor sammen i nytt hus.

Problemene våre er:

- Dårlig kommunikasjon oss i mellom. Han sier lite, og virker lite interessert i å prate med meg. Må stort sett hale ting ut av han. Om hobbyen sin kan han plapre i vei.

- Ikke noe samliv eller sex. Ingen kosing, kyssing, klemming e.l. Siden sommeren 2012 har vi hatt sex to ganger. Er jeg som ikke vil ha sex, noe han respekterer. Nå har hatt fått nei så ofte at han ikke prøver lenger.

- En god del krangling oss i mellom. Jeg klager en del pga rot i huset, noe som ofte fører til en del krangling (jeg er mer ryddig enn han, og liker å ha ting noenlunde på stell - ikke brettekanter og støvfritt hus, men et helt greit og ryddig hus). Kranglingen går fort over, og rett etterpå er alt ok igjen, ikke langsint eller sure miner.

- Gjør ingenting sammen. Utenom å handle mat sammen eller å se på tv sammen. Bor litt avsides til, så må kjøre 30-60 min for å komme til kino/restaurant o.l

Snakker ofte om at vi må gjøre noe for å få det bedre, men vet liksom ikke helt HVA vi skal gjøre. Vi føler begge at vi vil være sammen, og at noe må endres.

Er glad i hverandre.

Noen som har god erfaring med samlivs/par terapi?

Eller noen som har hatt det tilsvarende?

Mvh par i 30-årene.

Anonymous poster hash: f02c1...293

Anonymous poster hash: 7dcee...d8b

[AnonymBruker]

Du virker litt... irritert? Sier IKKE at dette er bare din skyld, og angriper deg på ingen måte, men kan det tenkes at du krever mye uten å gi samme tilbake? Prøv å tenk objektivt. Selv om du kanskje ikke har så mye interesse av hobbyen hans, så er det viktig å vise at du er interessert i HAN og det han har å si, uansett hva det er.

Hvorfor vil du ikke ha sex?

Alle defensive vegger ned, er det noe du kan bli bedre på? Vi kan ikke forvente at andre skal fikse forholdet om vi ikke gjør noe selv.

Trenger ikke være redd for å anklage meg for at dette er min feil. Jeg vil bare få ting bra igjen, og hvis det er jeg som er store deler av problemet, så må jeg jobbe med meg selv.

Kunne kanskje utdypet det litt mer, jeg snakker/diskuterer og interesserer meg for hobbyen hans. Utover det snakker han veldig lite. Virker ikke interessert i å snakke med meg. Spør lite om meg, min dag osv. Men en gang jeg nevner hobbyen hans, plaprer han som en foss.

Har lagt på meg en del de siste årene, og liker ikke å bli tatt på eller sett på.

Føler det litt kunstig å ikke ha så godt forhold sammen på dagtid, for så å ha sex når vi legger oss for kvelden.

Klarer heller ikke å slappe av for å nyte sex, er bare anspent.

Derfor ønsker jeg ikke å ha lenger - kan likesågodt være uten. Men savner jo nærhet.

Skal prøve å få ned veggene mine. Du har helt rett, de er definitivt oppe!

Anonymous poster hash: f02c1...293

[kareen]

Trenger ikke være redd for å anklage meg for at dette er min feil. Jeg vil bare få ting bra igjen, og hvis det er jeg som er store deler av problemet, så må jeg jobbe med meg selv.

Kunne kanskje utdypet det litt mer, jeg snakker/diskuterer og interesserer meg for hobbyen hans. Utover det snakker han veldig lite. Virker ikke interessert i å snakke med meg. Spør lite om meg, min dag osv. Men en gang jeg nevner hobbyen hans, plaprer han som en foss.

Har lagt på meg en del de siste årene, og liker ikke å bli tatt på eller sett på.

Føler det litt kunstig å ikke ha så godt forhold sammen på dagtid, for så å ha sex når vi legger oss for kvelden.

Klarer heller ikke å slappe av for å nyte sex, er bare anspent.

Derfor ønsker jeg ikke å ha lenger - kan likesågodt være uten. Men savner jo nærhet.

Skal prøve å få ned veggene mine. Du har helt rett, de er definitivt oppe!

Anonymous poster hash: f02c1...293

Veldig forståelig at han trekker seg unna når han til stadighet blir avvist. Men det er heller ikke sin skyld at du føler sånn. Man må først og fremst godta seg selv før man kan gi noe av seg til andre. Jeg vet at det ikke hjelper at jeg sier at han elsker kroppen din slik den er, når du er misfornøyd selv. Trening og nye impulser kan gjøre godt for selvbildet ditt, men endring av tankegangen er like viktig, om ikke mer. Selvtillit kommer innenfra. Jeg kjenner mange kvinner som har gått opp i vekt og som fortsatt lyser av selvtillit og som elsker sex.

Hvis du stenger helt av, så klarer ikke han å komme inn uansett hvor mye han vil hjelpe, både psykisk og fysisk. Jeg sier ikke at sex er alt, men det handler om å føle seg ønsket og elsket, og et sunt sexliv kan fjerne mye frustrasjon og krangling. Begynn i det små.Ta på han når du møter han i gangen. Gi han en klem uten å si noe. Husk at han er glad i DEG.

Anbefaler parterapi, hvor man får et objektivt syn på forholdet. Andre ting som kan hjelpe er f.eks. å lese selvhjelpsbøker for å få nye ideer og kanskje snu tankegangen litt. Ta vare på seg selv ved f.eks. å ta spa, kjøpe nye antrekk, undertøy, kosmetikk, ny frisyre osv. Bare ikke gi opp forholdet. Håper dere finner ut av det!

[kari2]

Det er mulig han føler seg veldig avvist fordi dere ikke har sex. Du burde i hvert fall være klar på årsaken, så han ikke tror at han er grunnen. Uten noen fysisk kontakt er det ikke rart dere sklir fra hverandre, i all hovedsak så er det jo det som skiller et vennskap fra et forhold. Kanskje er han også mer lukket fordi han føler seg avvist. Har du noen glede av sexen når dere har sex da? I så fall så tror jeg det kan være bra å prøve å drite i dine egne kroppskomplekser og hoppe til køys. Dere bør i hvert fall prøve på å få litt alenetid sammen, og være sammen som par. Hva med å prøve å gjeninnføre litt fysisk kontakt? GI ham en plutselig klem og kyss til på ham, det fysiske er viktig! Jeg skjønner at det ikke er lett å være så komfortabel med seg selv når man er misfornøyd med egen kropp, men prøve å drit litt i det!

[AnonymBruker]

Trenger ikke være redd for å anklage meg for at dette er min feil. Jeg vil bare få ting bra igjen, og hvis det er jeg som er store deler av problemet, så må jeg jobbe med meg selv.

Kunne kanskje utdypet det litt mer, jeg snakker/diskuterer og interesserer meg for hobbyen hans. Utover det snakker han veldig lite. Virker ikke interessert i å snakke med meg. Spør lite om meg, min dag osv. Men en gang jeg nevner hobbyen hans, plaprer han som en foss.

Har lagt på meg en del de siste årene, og liker ikke å bli tatt på eller sett på.

Føler det litt kunstig å ikke ha så godt forhold sammen på dagtid, for så å ha sex når vi legger oss for kvelden.

Klarer heller ikke å slappe av for å nyte sex, er bare anspent.

Derfor ønsker jeg ikke å ha lenger - kan likesågodt være uten. Men savner jo nærhet.

Skal prøve å få ned veggene mine. Du har helt rett, de er definitivt oppe!

Anonymous poster hash: f02c1...293

Et forslag kan være å trene sammen.. Hvis dere bor avsidig må det da være gode muligheter for jogging/tur eller no i den duren? Da får dere litt tid sammen, får mer energi, på sikt kan dere gå ned i vekt også. Hvis vekten din er et problem ift sex er jo det noe du må ta tak i, uavhenig om forholdet fortsetter eller ikke. I den aldern blir man jo ikke mindre heller.

Anonymous poster hash: d74b3...fdd

[Gjest Whitestripes]

Du føler deg avvist på det mentale og følelsesmessige planet, han føler seg avvist seksuelt, og det blir en ond sirkel. Man får jo ikke lyst til å ha sex med et menneske man føler ikke bryr seg om en som person, og den som blir avvist seksuelt hele tiden, tror at den andre ikke er glad i en.

Dere trenger definitivt noen nye impulser og opplevelser sammen, noe som dere begge kan ha glede av og som dere kan dele. Og jeg tror dere kunne ha godt av samlivsterapi. Dette blir nok veldig vanskelig å begynne å nøste opp i selv.