Hvordan prate med 5åring som er kroppsfiksert?

[AnonymBruker]

Heisann, dette blir beklageligvis en lang post, men jeg kunne virkelig trengt noen råd!

Jeg er i starten av tjueårene, og er tante til ei flott, herlig jente på fem år! Hun er topp på alle måter, bortsett fra denne tendensen som har begynt å gi meg en urovekkende klump i magen: hun er allerede kroppsfiksert.

Å være litt opptatt av utseende, som feks å spørre om man er fin når man har pyntet seg i rosa prinsessekjole med glitter på ser jeg selvfølgelig ingen problemer med, og har også derfor tenkt at hun har hatt en vanlig tilnærming til det, om enn litt over gjennomsnittet opptatt av hvor fin hun var.

Fordi jeg synes det er ting som er viktigere enn å se pen ut, har jeg alltid vært bevisst på å skryte av andre ting ved henne, som at hun er flink til noe, er smart, snill med katten, eller får ting til.

Hvis hun spør meg om jeg synes hun er fin når hun har pyntet seg, svarer jeg selvfølgelig, men prøver å unngå fokus på det ellers. Har derfor begynt å fortelle henne historier, eller morsomme fakta om feks dyr for å se hvordan hun tok det, og da tente hun skikkelig! Hun elsker kunnskap!

Det var da jeg var hjemme en tur i påska at alle varsellampene mine begynte å blinke rødt!

Hun var på besøk hos mine foreldre, og vi lekte masse og jeg skrøt av hva hun kunne, og viste henne morsomme ting. Så ville hun bæres, så jeg plukket henne opp og satte henne på hofta.

Da spør hun plutselig: "Tante, er jeg lett?" Jeg ble litt paff, men tenkte at dette ikke nødvendigvis trengte å være noe farlig - bare nysgjerrighet. Hun er en slank, normal femåring, ikke tynn, og ikke lubben. Jeg ble tatt på senga, så jeg svarte at ja, det var hun jo. Da sier hun: "Tante, du er tynn!"

Da mistet jeg henne nesten i gulvet. Hun sa det som en observasjon, på en fin måte. Og når det er sagt så er jeg en normalvektig/slank person som trener - ikke i nærheten så tynn at et nysgjerrig barn ville syntes det var rart nok til å kommentere det!

Videre sier hun "oi, hun var tjukk! Det er ikke noe fint." til noen på tv.

HJELP!!

Min storesøster har tidligere slitt med sitt forhold til mat, og prøver fremdeles å få selvbildet på rett kjøl. Jeg har trodd at hun har klart å være diskret rundt dette, og prøvd å skjerme min niese mot kroppsfokuset hun selv slet med, men barn oppfatter ting man ikke trodde de skulle oppfatte, og det har tydeligvis vært små drypp med feil fokus en god stund.

Jeg klarer ikke å få meg til å snakke med min storesøster, fordi hun er sårbar på slikt og jeg vet at dette kommer til å få henne til å føle seg som en elendig mor selv om hun virkelig prøver så godt hun kan.

Det jeg trenger hjelp til, er:

* Hva kan jeg svare til min niese når hun kommer med kommentarer som "hun var tjukk", eller "du er tynn" uten at det bare blir mer kroppsfokus? Hva kan jeg si for at hun skal forstå at det ikke er greit å si sånt?

* Hvordan fortelle min søster at min niese kunne trengt et annet fokus, uten å såre min storesøster?

Tusen tusen takk for alle svar og all hjelp!

Dette er ei glup jente som har så mange muligheter, og jeg er så redd for at hun skal vokse opp og tro at det som betyr noe er fettprosenten på kroppen hennes.

Anonymous poster hash: 49a5c...785

[Gjest M1A]

Det er vel ikke sikkert ungen mener noe annet enn at hun konstaterer fakta? Det gjør min venninnes barn hele tiden.

"Mamma, han var kjempemørk i huden! Det var tøft, nesten som en ninja!"

"Mamma, hun har større pupper enn deg".

Og når han satt på fanget mitt:

"Det er så godt å sitte hos deg, for du er mye mykere enn mamma!"

Jeg ville ikke lagt for mye i det, med mindre moren f.eks har for vane å ofte snakke stygt om sin egen/andres kropp slik at hun lærer ungen å være veldig kritisk til utseende.

[AnonymBruker]

"Man har den kroppen man har, alle kan ikke se like ut", når hun kommenterer folk på tv feks.

Snakk med søstra di da, greit hun sliter litt, men det er hun som er den voksne, hun er mamma nå, man må kunne sette barnet foran seg selv.

Anonymous poster hash: 7068c...0db

[AnonymBruker]

Det er vel ikke sikkert ungen mener noe annet enn at hun konstaterer fakta? Det gjør min venninnes barn hele tiden.

"Mamma, han var kjempemørk i huden! Det var tøft, nesten som en ninja!"

"Mamma, hun har større pupper enn deg".

Og når han satt på fanget mitt:

"Det er så godt å sitte hos deg, for du er mye mykere enn mamma!"

Jeg ville ikke lagt for mye i det, med mindre moren f.eks har for vane å ofte snakke stygt om sin egen/andres kropp slik at hun lærer ungen å være veldig kritisk til utseende.

Takk for svar! Jeg har jobbet i barnehage og trives generelt godt med barn, og jeg opplever ofte at barn kommenterer slike ting uten at det trenger å bety noe. Av en eller annen grunn opplever jeg dette veldig annerledes - det kan selvfølgelig ha en sammenheng med at hun er min niese og at jeg kanskje er litt beskyttende, men det føles ikke slik.

Hun kommenterer det i settninger som at hun synes det er pent eller stygt, som at en tjukk person er stygg, og at det var bra at jeg var "tynn". Det skremmer meg innmari! Men takk for perspektivet, du har jo helt rett i at barn uansett kommenterer slike ting!

"Man har den kroppen man har, alle kan ikke se like ut", når hun kommenterer folk på tv feks.

Snakk med søstra di da, greit hun sliter litt, men det er hun som er den voksne, hun er mamma nå, man må kunne sette barnet foran seg selv.

Anonymous poster hash: 7068c...0db

Tusen takk for svar og et veldig bra råd for tilbakemelding! Noe slikt er tror jeg kan fungere godt! Ja, jeg må vel ta en prat om det, i hvert fall gjøre henne bevisst på at min niese går rundt og kommenterer slikt. Takk for et bra tips!

Anonymous poster hash: 49a5c...785

[AnonymBruker]

jeg ser forresten at jeg må legge til at setningen hennes da jeg bar henne i sin helhet var "Tante, du er tynn - det er fint".

Det var også derfor jeg reagerte på det

TS

Anonymous poster hash: 49a5c...785

[tingeling]

Hei. Jeg har en fem år gammel jente og opplever at man kan snakke ganske rett frem med barn i den alderen.

Hvis hun sier noe negativt om eget utseende eller kommenterer om seg selv på måten din niese gjorde, så svarer jeg gjerne med at jeg ikke bryr meg om hun er høy eller lav, tykk eller tynn eller firkantet for den saks skyld, jeg synes hun er det kuleste jenta i verden uansett. Hvis hun kommenterer andres utseende så kan jeg si at "er det ikke kult at mennesker er så forskjellige, tenk om alle då helt like ut. Det hadde vært vanskelig det". Og " det som er så bra er at alle synes at forskjellige ting er fint. Noen liker langt hår og noen liker kort hår. Noen liker rosa klær og noen liker grønne klær". Men K tilfeller hvor hun har sagt noe direkte negativt om hvordba noen ser ut så sier jeg at deg ikke er pent å snakke slikt om andre og hvis man ikke har noe pent å si så skal man ikke si noe.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har en fem år gammel jente og opplever at man kan snakke ganske rett frem med barn i den alderen.

Hvis hun sier noe negativt om eget utseende eller kommenterer om seg selv på måten din niese gjorde, så svarer jeg gjerne med at jeg ikke bryr meg om hun er høy eller lav, tykk eller tynn eller firkantet for den saks skyld, jeg synes hun er det kuleste jenta i verden uansett. Hvis hun kommenterer andres utseende så kan jeg si at "er det ikke kult at mennesker er så forskjellige, tenk om alle då helt like ut. Det hadde vært vanskelig det". Og " det som er så bra er at alle synes at forskjellige ting er fint. Noen liker langt hår og noen liker kort hår. Noen liker rosa klær og noen liker grønne klær". Men K tilfeller hvor hun har sagt noe direkte negativt om hvordba noen ser ut så sier jeg at deg ikke er pent å snakke slikt om andre og hvis man ikke har noe pent å si så skal man ikke si noe.

Tusen takk for et kjempebra svar! Dette var veldig konkret og fint!

Det skal jeg gjøre neste gang! Særlig det med at man like gjerne kan være firkantet

Anonymous poster hash: 49a5c...785