Neon andre som har BED?

[Gjest Nathalie]

Bare lurer på om det er noen andre enn meg her i forumet som sliter med BED? Hører liksom masse om de som har bulimi og anorexi, men sjelden BED (Binge Eating Disorder). Jeg er inne i en litt vanskelig periode igjen nå, og kjenner suget kommer igjen... Derfor hadde det kanskej vært godt å ha litt kontakt med andre som sliter med det samme....

[Gjest Anonymous]

Ja, jeg sliter med det samme.

Har du hatt det lenge?

Får du/eller har fått hjelp for sykdommen.

Visste du forresten at 1 av 10 kvinner er tvangsspisere, som er det riktige norske betegnelsen.

[Gjest Nathalie (ikke innlogget)]

Jeg får ikke og har ikke fått hjelp for sykdommen. Jeg har ikke guts til å gå til legen med det, da jeg ikke ble tatt seriøst hos min tidligere fastlege. Derfor tør jeg liksom ikke gå dit. Noen leger er så jævlige at de bare ber deg spise mindre og så enkelt er det, liksom... Derfor er jeg redd for å si noe til legen pga frykten for ikke å bli tatt alvorlig... :cry:

Jeg vet at det kalles tvangsspising på norsk, men jeg synes ikke det er et godt navn, derfor velger jeg å kalle det BED. Tvangsspising synes jeg høres ut som om man blir tvunget av andre til å spise.

Har du slitt med dette i mange år? Jeg har slitt med det siden jeg var ca. 16år, altså snart 5år. Men jeg visste jo ikke hva det var før for ca. 1år siden. Jeg trodde jeg var den eneste som trøstespiste så grenseløst mye i forhold til andre som trøstespiste...

Har du en høy vekt pga av dette? Jeg sliter dessverre med det. Men det er jo veldig vanlig blant oss. Hos meg går dette veldig i perioder med denne spisingen, og nå er jeg dessverre inne i en slik periode. Men jeg har hatt verre perioder enn den jeg har akkurat nå.

Jeg leste for ikke lenge siden at det var så mange som sliter med det, ja.. Ble sjokkert, jeg, for jeg leser nesten alltid bare om bulimi og anorexi, og dermed så trodde jeg ikke BEd var så vanlig.... Men heldigvis er jeg ikke alene.

Får du noe hjelp for det? Er du medlem av IKS eller noen lignende organisasjon? Jeg er ikke det.

Selv om det er trist at du har det, så er det samtidig godt for meg å oppdage at det er andre som sliter med dette.... Føler seg så innmari alene noen ganger, og det gjør det jo slettes ikke bedre!!

Lykke til videre i din kamp, iallfall...

[Gjest Anonymous]

Hvor lenge jeg har slitt med spisefortyrrelse vet jeg ikke, men jeg har hatt et problematisk forhold til mat så lenge jeg kan huske. Når jeg var liten hadde jeg eksem, og foreldrene mine fikk råd om å holde meg borte fra søtsaker og div annen mat.

Ja, jeg er overvektig og det er nok mange av oss som er det, selv om jeg og kjenner noen som ikke er det. De kompensere gjerne med slankekurer og mye trenging.

Ja, jeg er så heldig at jeg får hjelp og det har jeg fått i ca 3 år. Ha gått hos en psykolog som jeg sluttet hos, og for ca 1 års tide begynte jeg hos en super psykiatrisk sykepleier som selv har hatt spisesforstyrelser.

I tillegg er jeg med i IKS hvor jeg er med i en selvhjelpsgruppe, dvs vi er en gruppe som har det samme problemet som møtes 2 ganger i måneden. Forid at jeg har meldt meg inn i IKS og vært med på deres arrangement har jeg møtt flere andre som er i min situasjon, og det har vært så godt. Fra å tro at jeg ikke hadde viljestyrke nok til å klare å slanke meg har jeg forstått at det ernoen helt annet jeg trenger for å bli frisk.

IKS holder vært år en sommerleir for jenter med spisefortyrrelser. Søndag setter jeg meg i bilen og kjører til Ringsaker for å ha en hel uke hvor jeg står i sentrum. Jeg skal være med på diverse kurs og jeg både gleder og gruer meg. Jeg var med i fjor også og det var positiv opplevelsen og du som jeg bl kjent med meg selv. Vet at det er ledige plasser igjen hvis du har lyst til å være med.

Du kan lese mer her: www.iks.no

Leger ja, eller andre gagfolk som ikke har greie på vår syksom, er et kapittel for seg selv. Jeg har møtt noen skikkelig ekle på min veg.

For ikke så lenge siden var jeg hos min fastlege for første gang og da sa jeg til han at jeg må ha henvisning til psykomotorisk gehandling fo rterapauten jeg går hos med min spiseforstyrrelse tro det er lurt at jeg prøver dette. Jan spurte ikke noe mer og bare godtok det jeg sa.

På mandag skal jeg til samme legen for å få han til å skrive et brav som jeg kan legge ved selvangivelsen slik at jeg kan få rett til særfradag. Jeg har nemlig i fjor brukt ca 20.000 av egen lomme for å bli frisk og det har jeg visst rett til å få noe tilbake av. Men det krever at legen skriver at jeg ahr en sykdom som har vart i mer enn 2 år og trenger behandling. Dette gruer jeg meg til for da kommer han nok til å vurdere meg, men jeg vil ikke utbrodere mitt liv til han på noen måte det blir helt feil for meg. SÅ jeg komme til å stå på mitt. Disse kriteriene for å ha tvansgsspising oppfyller jeg, men det skal bli artig om han vet hva det er.

[Gjest Anonymous]

Hvor lenge jeg har slitt med spisefortyrrelse vet jeg ikke, men jeg har hatt et problematisk forhold til mat så lenge jeg kan huske. Når jeg var liten hadde jeg eksem, og foreldrene mine fikk råd om å holde meg borte fra søtsaker og div annen mat.

Ja, jeg er overvektig og det er nok mange av oss som er det, selv om jeg og kjenner noen som ikke er det. De kompensere gjerne med slankekurer og mye trenging.

Ja, jeg er så heldig at jeg får hjelp og det har jeg fått i ca 3 år. Ha gått hos en psykolog som jeg sluttet hos, og for ca 1 års tide begynte jeg hos en super psykiatrisk sykepleier som selv har hatt spisesforstyrelser.

I tillegg er jeg med i IKS hvor jeg er med i en selvhjelpsgruppe, dvs vi er en gruppe som har det samme problemet som møtes 2 ganger i måneden. Forid at jeg har meldt meg inn i IKS og vært med på deres arrangement har jeg møtt flere andre som er i min situasjon, og det har vært så godt. Fra å tro at jeg ikke hadde viljestyrke nok til å klare å slanke meg har jeg forstått at det ernoen helt annet jeg trenger for å bli frisk.

IKS holder vært år en sommerleir for jenter med spisefortyrrelser. Søndag setter jeg meg i bilen og kjører til Ringsaker for å ha en hel uke hvor jeg står i sentrum. Jeg skal være med på diverse kurs og jeg både gleder og gruer meg. Jeg var med i fjor også og det var positiv opplevelsen og du som jeg bl kjent med meg selv. Vet at det er ledige plasser igjen hvis du har lyst til å være med.

Du kan lese mer her: www.iks.no

Leger ja, eller andre gagfolk som ikke har greie på vår syksom, er et kapittel for seg selv. Jeg har møtt noen skikkelig ekle på min veg.

For ikke så lenge siden var jeg hos min fastlege for første gang og da sa jeg til han at jeg må ha henvisning til psykomotorisk gehandling fo rterapauten jeg går hos med min spiseforstyrrelse tro det er lurt at jeg prøver dette. Jan spurte ikke noe mer og bare godtok det jeg sa.

På mandag skal jeg til samme legen for å få han til å skrive et brav som jeg kan legge ved selvangivelsen slik at jeg kan få rett til særfradag. Jeg har nemlig i fjor brukt ca 20.000 av egen lomme for å bli frisk og det har jeg visst rett til å få noe tilbake av. Men det krever at legen skriver at jeg ahr en sykdom som har vart i mer enn 2 år og trenger behandling. Dette gruer jeg meg til for da kommer han nok til å vurdere meg, men jeg vil ikke utbrodere mitt liv til han på noen måte det blir helt feil for meg. SÅ jeg komme til å stå på mitt. Disse kriteriene for å ha tvansgsspising oppfyller jeg, men det skal bli artig om han vet hva det er.

Skulle ønkse du fikk hjelp for sykdommen din og møtte andre i din situasjon, det er så godt å slippe å være alene!