Jeg slites og rives i alle retniniger...

[anni83]

He! Jeg er en jente på 31 år, og føler at jeg har lest tråder om dette emne flere ganger, men nå er jeg alltså midt oppi dritten selv!

Kjæresten min og jeg har vært sammen snart et år. Han har jobbet ekstremt mye, flyttet og hatt dårlig økonomi..noe som har slitet både på han og på meg. Men vi har nå stort sett hatt det kjempefint sammen…trodde jeg.

For tre uker siden satt vi å pratet om ting vi kan jobbe med i forholdet…mye som går på kommunikasjon. Da slapp han bomben…han visste ikke hva han følte for meg lenger. Han hadde en klump i magen og ville ha tid og avstand for seg selv for å tenke.

Min respons på det var null kontak per sms eller møtes. Det syns han var helt forferdelig, for det var jo ikke det han ville.

Vi møttes tre ganger den påfølgende uken og etter 3. treffes var jeg en knust kvinne…hadde vært sammen hele kvelden, hatt det så hyggelig, og så måtte gå hjem alene fordi han ville skåne meg…han var fortsatt like usikker...

Etter det sa jeg at jeg ikke ville ha NOE kontat på en stund..kanskje 3 uker.

Nå er jeg ute i uke to og livet er et mareritt… jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hvor lang tid jeg skal gi han, skal jeg gjøre det slutt? Det kommer jo til å bli slutt..( tror jeg) Jeg tenker at når han er så usikker og ikke vet hva han føler, føler jeg at forholdet er kjørt….

Jeg elsker virkelig denne mannen, og er så knust som det går ann å bli…hadde gjort hva som helst for å få tilbake til meg…dette er et vondt mareritt..

Jeg vet at de fleste vil si at dette må du kjenne etter og finne ut av selv, men noen gode råd hadde jeg satt enormt stor pris på…..

[Testosteron]

Min respons på det var null kontakt per sms eller møtes.

Hvorfor?

[anni83]

fordi jeg tenkte at hvis vi ikke hadde noe kontakt per sms eller tlf eller møttes var det lettere for han å finne ut hva han kjente og følte..

[Britt Banditt]

Hadde gjort det slutt selv. Hvis han vet at han har deg der uansett så er det større sjanse for at han mister den lille interessen han har igjen, tror jeg. Og hvis han ikke bryr seg om at du gjør det slutt hadde det blitt slutt uansett.

[Kamikatze]

[...] For tre uker siden satt vi å pratet om ting vi kan jobbe med i forholdet…mye som går på kommunikasjon. Da slapp han bomben…han visste ikke hva han følte for meg lenger. Han hadde en klump i magen og ville ha tid og avstand for seg selv for å tenke.

Min respons på det var null kontak per sms eller møtes. Det syns han var helt forferdelig, for det var jo ikke det han ville. [...]

Jeg sitter med en følelse av at du kan være en maser, som downloader alle tanker som farer gjennom hjernen din via munnen. For en mann kan dette virke helt overveldende, og hindrer ham i selvstendige tanker. Vi kan forstyrres av at egne tanker stadig avbrytes, og den eneste måten jeg kan forklare følelsen er når to ligger tett sammen under ei tjukk vinterdyne, så plutselig føles det så intenst varmt at en nesten føler en blir kokt, og trenger et minutt uten kroppskontakt. På samme måten, bare at han trenger et minutt (eller kvarter) i sin egen hjerne, uten en konstant ordflom av dine tanker.

Det betyr ikke at den som føler seg kokt ikke ønsker å komme innunder dynen igjen. Og å straffe med silent-treatment når han desperat mer om litt timeout for å oppnå kontakt med sin egen hjerne, og ikke bare din, er å skyte deg selv i foten. Min teori. Det kan selvsagt være noe annet.

Hvis du ennå ikke har lest den, anbefaler jeg at dere begge skummer gjennom "Menn er fra mars - Kvinner fra venus". Store deler av frustrasjonene i parforhold kommer av at dama tror gubben tenker og reagerer som ei dame og vise versa.

[anni83]

Jeg sitter med en følelse av at du kan være en maser, som downloader alle tanker som farer gjennom hjernen din via munnen. For en mann kan dette virke helt overveldende, og hindrer ham i selvstendige tanker. Vi kan forstyrres av at egne tanker stadig avbrytes, og den eneste måten jeg kan forklare følelsen er når to ligger tett sammen under ei tjukk vinterdyne, så plutselig føles det så intenst varmt at en nesten føler en blir kokt, og trenger et minutt uten kroppskontakt. På samme måten, bare at han trenger et minutt (eller kvarter) i sin egen hjerne, uten en konstant ordflom av dine tanker.

Det betyr ikke at den som føler seg kokt ikke ønsker å komme innunder dynen igjen. Og å straffe med silent-treatment når han desperat mer om litt timeout for å oppnå kontakt med sin egen hjerne, og ikke bare din, er å skyte deg selv i foten. Min teori. Det kan selvsagt være noe annet.

Hvis du ennå ikke har lest den, anbefaler jeg at dere begge skummer gjennom "Menn er fra mars - Kvinner fra venus". Store deler av frustrasjonene i parforhold kommer av at dama tror gubben tenker og reagerer som ei dame og vise versa.

men når man har forsøkt å sitte å prate om ting…gitt det tid (3) uker og mannen fortsatt ikke vet noe mer… jeg er villig til å gjøre det han ønsker…problemet er bare at han vet det ikke.. Jeg prøver ikke skyte meg selv i foten, jeg prøver å gi han tid og overleve samtidig. Og jeg har sagt at jeg tror ikke han finner noe mer ut av ting ved å treffe meg, men at han trenger å føle på hvordan det ikke er å treffe meg når han selv ønsker…og det gikk han motvillig med på… og grunnen var primært at han syns det var så kjipt å ikke se meg...