Thelma Skrevet 11. juni 2004 #1 Skrevet 11. juni 2004 Har vært litt ut og inn av dette forumet. Mye som "gjest" (som mange andre). Registrerte meg som bruker for en uke siden , men har tidligere ofte brukt mitt nick "Thelma" når jeg har fortalt om mine problemer. Noe jeg gjrde i et innlegg i novembe/desember ??? Da fortalte jeg om at min mann hadde et fohold til en han kollega. De fleste ga meg råd om å kutte han ut, forlange at han skiftet jobb osv. Jeg fulgte mine flølelser og prøvde å fixe mitt ekteskap. Vi har barn. Etter et halvt år nå så sliter jeg veldig. Han vil være hos meg sier han, men klarer ikke å gi meg kjærlighet...... er glad i meg men har ingen "forelskelsesfølelse". For meg er det viktig at han gjør noe for å glede meg, for min skyld osv. Han klarer ikke å gi et komplement f.eks. I kveld har jeg bare lyst til å bryte ut å gi opp alt jeg har kjempet for. HJELP meg med gode råd.
Sarabi Skrevet 12. juni 2004 #2 Skrevet 12. juni 2004 Huff.. høres ut som du har det litt vanskelig, og det kan jeg godt forstå. Men det er vanskelig å gi råd. Jeg og sikkert mange andre vil nok si at du skal følge ditt hjerte. Gjør det du føler er rett uansett hvor vanskelig det er. Jeg personlig synes ikke at utroskap er tilgivelig, men forstår hvorfor dere fortsatt er sammen. Forelskelsen går alltid over, sånn er det bare. Det går ann og leve med. Men problemer med å vise kjærlighet.. Det hadde jeg aldri klart! I et forhold skal man vise at man er glad i hverandre. Håper du finner ut av det. Sarabi
nat26 Skrevet 12. juni 2004 #3 Skrevet 12. juni 2004 Som Sarabi sier,jeg synes og det er vanskelig å gi råd.Har ikke vært i en sånn situasjon selv!Men du må bare følge hjertet ditt.Lykke til
Gjest Poirot Skrevet 12. juni 2004 #4 Skrevet 12. juni 2004 Tror mnge mister "forelsketfølelsen" når man har vært lenge sammen. Kan være glad i hverandre allikevel.
Elbereth Skrevet 12. juni 2004 #5 Skrevet 12. juni 2004 Å gi kjærlighet og vise at man er glad i partneren sin, har ikke så mye med forelskelse å gjøre. Det betyr rett og slett å gjøre noe for å gjøre den andre glad! Men dersom mannen din har smakt på forelskelsen igjen ved at han har vært utro, er det nok ekstra vanskelig for ham å takle å skulle ha "bare" hverdager. Men forholdet til en eventuell annen dame ville jo også ha blitt hverdager etter en stund... Blir veldig lei meg på dine vegne, men har ikke noe annet å gi enn en stor
nyibyen Skrevet 13. juni 2004 #6 Skrevet 13. juni 2004 Åå, stakkars deg. Har opplevd noe av det samme. Det endte med brudd... En mann kan forsåvidt ville bli hos kjæresten selv om han mangler "kjærløighetsfølelsene". Men problemet er bare hva han skal gjøre når han plutselig blir betatt av en annen kvinne. Da kommer han til å velge henne, iallefall være utro. Tilsier all min erfaring. Mange menn blir betatt av kvinner hele tiden. Og det virker som det er bare den "forelskelsesfølelsen" til egen partner som hindrer dem å være utro. Og når den er borte skal det lite til. Men det må sies at jeg har begynt å mislike alle menn sterkt den siste tiden og dømme alle på forhånd.
syrin Skrevet 15. juni 2004 #7 Skrevet 15. juni 2004 Føler med deg og forstår veldig godt hvordan du har det. Jeg er nesten i samme situasjon selv. (Se innlegg fra meg lenger oppe) Når jeg leser hva du skriver så ser jeg at det er en vesens forskjell på min og din mann, nemlig at mannen min ikke har problemer med å vise at han bryr seg. Han er veldig oppmerksom og gir meg kjærtegn hele tiden. Og det er veldig viktig for meg, faktisk avgjørende for om jeg skal bryte ut av forholdet eller ikke. Hvis mannen din ikke klarer å si at han er glad i deg etter at han har tenkt seg om i et halvt år så tror jeg heller ikke at han er det. Du må tenke igjennom om du vil leve sammen med en mann som ikke er glad i deg, selv om dere har barn. Husk at barna blir påvirket av foreldrenes relasjon til hverandre. Forskning viser at barn faktisk har verre av å leve i et hjem der foreldrene ikke viser følelser overfor hverandre enn at de blir skilt.
Lorangemy Skrevet 15. juni 2004 #8 Skrevet 15. juni 2004 Høres ikke godt ut. Men forelskelsesfølelesen vil jo gå over i alle forhold. Etterhvert som man blir bedre kjent, så blir også følelsene dypere. Er lei for å si det, men det høres ut som om at din mann er ivrig etter å kjenne forelskelsen på nytt, men ikke med deg. Han sier at han ikke kan gi deg kjærlighet, men er glad i deg. Hørte jeg vennskap? Følg hjerte ditt, Thelma. Lykke til.
betty boo Skrevet 16. juni 2004 #9 Skrevet 16. juni 2004 du må tenke -hvordan har du det inne i deg med ham.alle trenger å føle seg trygg og spesiell men partneren.skjønner det er vanskelig siden dere har barn sammen ,men jeg er skillsmissebarn selv,så jeg tror at barn heller vil ha foreldre som er lykkelige hver for seg enn ulykkelige sammen. det må tære på selvtilliten og aldri få komplementer eller romanse.da kan dere likegodt være bare venner,så du har mulighet til å møte en som kan gi deg det du savner nå.håper det beste for deg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå