Sorgen blir bare større og større

[AnonymBruker]

Hei

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. er så fortvilet.

Det hele startet med at jeg har vært sammen med samme person i 10 år, helt siden jeg var 16 år gammel. Når vi var 22 år gamle giftet vi oss. Alt var perfekt og han har vært den beste personen i hele verden mot meg og familien min. Det finnes ingen ting jeg ville ha forandret på den dag i dag men den tiden visste jeg ikke det. Da jeg fylte 25 år forandret alt seg. Jeg slet veldig psykisk på grunn av andre årsaker. Lider av bipolar lidelse og jeg begynte å følte meg deprimert samtidig som jeg ville oppsøke spenning fordi jeg følte hele livet mitt hadde vært ensformig. Jeg begynte å å bli usikker på forholdet mitt og følte jeg manglet kjemi og falt mer og mer fra min mann mens han prøvde å holde ekteskapet sammen. Han elsket meg utrolig mye og jeg vet han slet veldig mye da jeg heller ville være med venniner og brukte mindre og mindre tid sammen med han. Han hadde kjøpt drømmehuset og vi flyttet inn dit sammen, men jeg fortsatte å komme meg vekk fra han og heller være med andre mennesker samtidig som depresonen tok mer og mer over meg. Han hadde det vondt og lurte alltid på hvorfor jeg ikke tok med meg han. Til slutt tok jeg valget og valgte å gå fra han. Jeg slet med dårlig samvittighet og hadde det utrolig vondt, men følte det var det riktige. Jeg begynte å date en annen etter 3 måneder men hadde det utrolig vondt da jeg hørte min eks fortsatt ikke var over meg og hvor vondt han hadde det da han hørte jeg hadde gått videre. Min mye kjæreste behandlet meg utrolig dårlig og jeg ble dratt inn i et vondt forhold med mishandling, utroksap og masse sorg. Det er nå 2 år siden det ble slutt mellom meg og eks mannen min og nå savner jeg han dypt. Jeg kan ikke skjønne at jeg gikk fra han og det perfekte livet jeg kunne hatt med han. Sliter utrolig mye med både dårlig samvittighet samtidig som det er nå jeg inser hva jeg har gjort. Men han er over meg og har bare vonde minner av meg fra den siste tiden vår. I dag er det jeg som sliter over tapet av han og jeg klarer ikke å komme meg videre. Depresjonene jeg hadd har blitt enda større og jeg føler meg virkelig fortapt samtidig som jeg vet alt er min egen feil. Det føles ut som jeg går gjennom skillsmissen nå. Tenker på de gode tidene våres sammen og alt det gode han gjorde mot meg. Tenker på smilet hans når han kommer inn døra og hvor glad han alltid var for å se meg. Tenker på hver gang han stiltte opp for meg mens jeg slet psykisk på grunn av ting jeg ikke har lyst å nevne her som har skjedd i min barndom. Tenker på at han aldri gjorde meg noe vondt. Har så mange utrolig flotte minner av han som jeg ikke verdsatte da jeg var sammen med han. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler livet mitt er ødelagt, føler jeg har ødelagt mitt eget liv. Jeg vet at de fleste vil dømme meg fordi dette var et valg jeg tok selv. Men jeg er utrolig bitter på meg selv. Ville bare få dette ut.

Anonymous poster hash: 0c53a...94c

[Teriyaki]

Slik er det dessverre for mange. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden, i alle fall ikke hvis man har vært i et forhold hvor det ikke har vært konflikter og man stort sett har hatt det bra. Det eneste du evt. kan gjøre er jo å ta kontakt, og si unnskyld for måten du behandlet han på, og fortelle at du savner han. Hvis ikke må du bare prøve å gå videre med livet ditt. Ikke bruk så mye energi på å tenke på fortiden. Tenk heller på hva du kan gjøre i morgen.

[AnonymBruker]

_{Ja, hva kan man si egentlig. Din mann har hatt det utrolig tøft også. Han er såret og ydmyket,ganske grovt. Tror ikke du skal legge depresjon som skyld i dette,men en forklaring. Det forklarer ikke alt. Dere giftet dere unge, og hverdagen kommer. For deg ble det kjedelig og du friket ut.}

_{Skillsmisse er som et dødsfall. Selv om man ønsker det,så er det en sorg. Og verre for den som blir forlatt.}

_{Du kan eks skrive et brev til din x. Skriv hva du føler, hva du har gjort, hva du tenker. Be om at dere kan møtes for at du skal få skværet opp med han. Si at han skal få slippe å treffe deg mere, om han vil treffe deg.}

_{Om han vil, så ta det ikke hjemme til noen av dere. Dra på nøytral grunn, slik at dere må oppføre dere anstendig mot hverandre.}

_{Min xmann forlot meg og mine barn plutselig. Han flyttet inn til ny dame. Det var ikke snakk om seprasjon engang. Jeg viste ikke noe. Det var et brutalt og tøft brudd. Han ville ikke snakke, fikk ikke tak i han.}

_{Jeg var nok på den plassen som din x er nå. Jeg var der i 7 år. Av andre årsaker måtte jeg møte han. Da var jeg etabelert på nytt, på ny plass osv. Det var slutt med han og damen for lenge siden. Det var ingen grunn til å ta opp ting etter så mange år,men jeg så bare en puslete fyr der og da}

Anonymous poster hash: 0f7f4...b71