Hvilken fase i livet er du i?

[Gjest lillelarve]

19 år, henger litt bak på videregående pga sykdom, men skal fullføre nå i løpet av det neste året. Deretter blir det drømmestudiet, forhåpentligvis en kjekkas og barn and a dog. Mye spennende i vente!

Anonymous poster hash: 79376...0cf

Uuuh Ja det er sant! Man har mye å se fram til, selv om man kanskje ikke har alt planlagt heller. Jeg aner ikke hvor jeg kommer til å være om et par år, men det er jo spennende på veien dit.

[Gjest BettyBoop]

Jeg er interessert i å vite hvor hen folk ligger i livet. Hvor er du i livet? Hva har du oppnådd i forhold til alderen din? Har du jobb? Har du oppnådd det du ønsker, eller søker du etter mer? Har du mann/kone, kjæreste, samboer, barn, barnebarn? Søker du etter skole? Leter du etter jobb?

Hvor er du hen, og hva ønsker/håper du å oppnå videre? Hvor ønsker du å være om.. la oss si.. 5 år?

Å... jeg må fortelle om meg selv kanskje!

Jeg er snart 19 år gammel, jeg fikk kjæreste som 16 og vi er samboere nå. Jeg har gått tre år på skole, men ønsker å få meg jobb i nærmeste framtid. Vi flytter til Stavanger til høsten noe jeg gleder meg til. Jeg er i en litt usikker periode i livet mitt der jeg ikke har peiling på hva som kommer til å skje, hvor jeg kommer til å være i løpet av de neste årene, osv. Jeg gleder meg til å få ting på plass og vite hvor jeg er og hva som kommer til å skje. Om fem år håper jeg at jeg bor i en grei leilighet i et roligere strøk. Jeg vil ha en leilighet der vi kan bo fast, eller over lengre tid. Jeg er lei av å flytte rundt hele tiden. Hm... Ellers skjer det ikke så mye i livet nå (Jeg gleder meg til å kunne reise mer, og så gleder jeg meg til den tiden jeg har barn).

31 år og har ikke oppnådd en dritt syns jeg.

Ja jeg har utdannelse og jobb og blablabla

Men jeg er singel, har ennå ikke fått drømmejobben som jeg videreutdanna meg til og jeg leier fortsatt leilighet. Absolutt ikke det jeg skulle hatt i rn alder av 31

Innen fem år så drømmer jeg om mann, ha fått mitt første barn, eie et hus eller stor leilighet, drømmejobben

Endret 5. mai 2014 av BettyBoop

[AnonymBruker]

17 år, har ikke klart videregående enda, aldri hatt kjæreste, har 2 venner jeg ikke treffer ofte, bor sammen med én forelder på et sted jeg absolutt ikke vil bo.

Aner ikke hvordan det kommer til å gå med meg, jeg har store ambisjoner men dessverre mange hindringer.

Anonymous poster hash: 5b01c...bf2

[Gjest BettyBoop]

Hva er det med at alle "barna" har samboer og er forlova? blir deprimert av denne tråden. (beklager. mente ikke å fornærme noen)

[Ingoo]

Gratulerer så mye

Hva skal du studere for noe?

Tusen takk!

Byggdesign, som er en retning innenfor ingeniørstudiet

[Gjest Tigress]

Eg er 38 år og gift med ein superbra kar som eg har vore saman med i 10 år i år. Vi skal ikkje ha born.

Eg arbeider som lektor i vidaregåande skule, men til sumaren tek eg fatt på nytt arbeid i ein annan bransje. Eg er veldig stolt av at eg klarte å få den jobben, for vi vinter då eg søkte på han sto eg midt oppi ei krise og trengte verkeleg ein opptur.

Eg er deleigar i rekkjehus og ny bil, men det beste er at vi ikkje har så mykje lån heller, så eg kjenner meg ganske priviligert.

[AnonymBruker]

17 år, har ikke klart videregående enda, aldri hatt kjæreste, har 2 venner jeg ikke treffer ofte, bor sammen med én forelder på et sted jeg absolutt ikke vil bo.

Aner ikke hvordan det kommer til å gå med meg, jeg har store ambisjoner men dessverre mange hindringer.

Anonymous poster hash: 5b01c...bf2

du vet du hva det trenger du absolutt ikke bekymre deg for. Jeg skulle så gjerne ønske at noen fortalt meg det da jeg var 17. Jeg fikk ikke min første ordentlige kjæreste før jeg var 24, den gang da syntes jeg det var veldig sent, men det er jo ikke det. Og om man starter litt senere så betyr ikke det noen verdens ting for hvordan ting blir fremover.

Anonymous poster hash: 6f110...535

[AnonymBruker]

Jeg er 31 år,jobbet med det samme i 14 år,ble ferdig utdannet veldig ung. Bor i en fantastisk leilighet med kjæresten min. Har gode venner,god familie,god fasade.

Jeg føler meg alene i en verden der alt er hva man gjør og hva man har, ikke hvem man er.

Jeg savner de gode samtalene med venner,de stundene man ler av ingenting, der alt er mulig.

Man er sin egen lykkes smed,men jeg er uinteresant,lite å komme med. Og når jeg rundet 30 så ble dette så tydelig. Jeg jobber med meg selv,for jeg er takknemlig for at jeg er frisk og har det jeg har.

Anonymous poster hash: e5856...e4f

[Gjest BettyBoop]

Jeg er 31 år,jobbet med det samme i 14 år,ble ferdig utdannet veldig ung. Bor i en fantastisk leilighet med kjæresten min. Har gode venner,god familie,god fasade.

Jeg føler meg alene i en verden der alt er hva man gjør og hva man har, ikke hvem man er.

Jeg savner de gode samtalene med venner,de stundene man ler av ingenting, der alt er mulig.

Man er sin egen lykkes smed,men jeg er uinteresant,lite å komme med. Og når jeg rundet 30 så ble dette så tydelig. Jeg jobber med meg selv,for jeg er takknemlig for at jeg er frisk og har det jeg har.

Anonymous poster hash: e5856...e4f

så uinteressant kan du ikke være når kjæresten din ikke finner deg kjedelig..

[AnonymBruker]

Jeg er 28 år, blir ferdig med masteren min nå om en til to mnd. og har skaffet meg jobb til høsten. Har lappen og bil. Eier en leilighet med min kjære, men han bor desverre ikke her så mye (han helgependler annen hver helg, så det er skikkelig dritt!) Vi har ikke barn men til neste vår er det meningen vi skal starte Men da må vi finne ut av bosituasjonen først...

Anonymous poster hash: 6f110...535

[AnonymBruker]

så uinteressant kan du ikke være når kjæresten din ikke finner deg kjedelig..

Jeg er veldig flink til å late som.... og han er veldig flink til å være opptatt av jobben til å se det!

Anonymous poster hash: e5856...e4f

[AnonymBruker]

Fyller 20 om en måned, bor i en liten leilighet midt i byen som foreldrene mine betaler på. Har av diverse grunner ikke fullført noe vgs enda, men holder på å ta opp igjen eksamener og slikt, og skal mest sannsynlig snart begynne i jobb (har fått tilbud). Har også et rimelig stort nettverk av venner og slekt.
Har en super kjæreste som er lærling og på rett vei når det gjelder vgs og utdannelse. Han bor også for seg selv.
Siden jeg ikke lever noe vanlig hverdagsliv med skole og jobb så er jeg spontant og farter rundt hvor jeg trengs. Bor ikke mer enn én time unna foreldrene mine og hjembyen, så skjer det noe der så reiser jeg dit med en gang.

Om fem år håper jeg at jeg har fått et vitnemål fra vgs, har tatt lappen, og kanskje muligens startet på høyere utdanning. Er jeg sammen med kjæresten fortsatt så håper jeg han også tar utdanning, og at vi bor sammen i en leilighet med hage. Kanskje har vi begynt å skaffe oss dyr!

Anonymous poster hash: 45623...66e

[Fandenivoldsk]

Så spennende! Har alltid hatt lyst til å dra til Japan. Hvordan er det å bo der?

Du har kanskje mye å se fram til da? Det høres ut som du er veldig spontan, og det er jo egentlig en god egenskap :D

Ganske vanlig, egentlig. Opptatt med skole i uka og finner på tull i helgene (som riktignok er morsommere enn alle helgene jeg har hatt i Norge til sammen, omtrent ) jeg bor i Tokyo da, så her har man jo alt man kan ønske seg og mer til.. trives utrolig godt, skulle egentlig flytte tilbake til Norge i Juli, men jeg blir her!

[Gjest KrissyHart]

Jeg er 31 år,jobbet med det samme i 14 år,ble ferdig utdannet veldig ung. Bor i en fantastisk leilighet med kjæresten min. Har gode venner,god familie,god fasade.

Jeg føler meg alene i en verden der alt er hva man gjør og hva man har, ikke hvem man er.

Jeg savner de gode samtalene med venner,de stundene man ler av ingenting, der alt er mulig.

Man er sin egen lykkes smed,men jeg er uinteresant,lite å komme med. Og når jeg rundet 30 så ble dette så tydelig. Jeg jobber med meg selv,for jeg er takknemlig for at jeg er frisk og har det jeg har.

Anonymous poster hash: e5856...e4f

jeg er enig med deg.. det er synd. en av grunne til at jeg har vært singel så lenge. alle er så ufattelig opptatt av fasaden.. jeg orker ikke spille skuespill

skulle ønske folk var mer oppriktige og jordnær

[langbein86]

Er 28 år, samboere på 5 året, men vært kjærester i 8 år. Vi har eget firma begge to, eier rekkehus, har hund og 5/6biler er prøvere på 4 måneden nå, så vi håper på ett nytt familiemedlem på nyåret

Om fem år håper jeg vi har 2 barn, kanskje giftet oss og fått oss ett større hus, men tiden vil vise

[Lech]

22år, straks ferdig med lappen som jeg starta på i mars. Har fast jobb som jeg er utrolig glad i, og som jeg håper på å jobbe i resten av livet til tross for at lønna ikke er den beste. Jobben gir meg mye!

Har hund og katt og ønsker meg et par katter til når boforholdene tillater det.

Har en kjæreste på 27 år som jeg har det fantastisk bra med, og hvor alt føles riktig med. Gikk nylig fra eksen etter seks år for å være med han (nei, jeg var ikke utro).

Satser på å flytte inn til min kjære og hans to hunder til sommeren.

Om fem år håper jeg at jeg at jeg er lykkelig gift, fått en unge med nr to på vei og

eier hus med stor hage. Forhåpentligvis med drømmemannen min.

Har ikke oppnådd mye hvis du ser på papiret, men mentalt har jeg oppnådd mer enn jeg kunne forestilt meg. En tøff fortid og mye nedturer men jeg har kommet sterkere ut av det og jeg er stolt av hvordan jeg har det i dag. For jeg er lykkelig, og det er viktigere for meg enn skolegang eller en fet lønnslipp i en jobb jeg misliker.

Endret 5. mai 2014 av Lech

[Sapree]

Er 28 år, skal studere master i Australia og det blir spennende Har kjæreste, så håper jeg at det blir oss i fremtiden også. Eier ellers ingenting og har ikke lappen...Men verden er for mine føtter når jeg blir ferdig utdannet, kan bo der jobben tar meg. Har heller ingen ønsker om barn.

[AnonymBruker]

Jeg er 26 år, gift uten barn. Har vært sammen med min fantastiske mann i 10 år nå. Bak meg har jeg en bachelor fra høyskole, samt en videreutdanning på to år som gir meg en "bredere yrkestittel". Jeg jobber den dag i dag som daglig leder i en privat barnehage, og har særlig ansvar for barn som har behov for litt ekstra oppfølging og- eller tilretteleggelse.

Jeg trives godt i jobben min, men ønsker etterhvert og jobbe med litt eldre barn / ungdom, som jeg har tidligere erfaring med. På hjemmefronten er livet mitt mer eller mindre slik jeg ønsker det. Jeg har en god og snill mann, et hus (kjøpt) som er stort nok for oss, og en flott hund. Jeg lever et aktivt liv, og er bosatt litt landelig til. Dette gir meg mulighet til å drive på med det jeg elsker, nemlig skogsfugl og rypejakt. Vi har også nå, endelig akseptert at vi desverre ikke kan få barn. Vi møtte en tung periode i slutten av fjoråret da vi fikk beskjed om at barn ikke var mulig hos oss, men har nå pratet litt om andre muligheter slik som adopsjon.

Om fem år (idealistisk) jobber jeg på en ungdomsskole hvor jeg hver dag får mulighet til å omgås, snakke med og hjelpe elevene gjennom tykt og tynt.

Vi har bygd eget hus litt nærmere andre familiemedlemmer, og har forhåpentligvis oppnådd foreldredrømmen

Snufs. Så bra at du har greid å snu tankegangen og forsøker å se fremover i stedet!

Anonymous poster hash: b0a59...efa

[AnonymBruker]

Jeg er 31 år,jobbet med det samme i 14 år,ble ferdig utdannet veldig ung. Bor i en fantastisk leilighet med kjæresten min. Har gode venner,god familie,god fasade.

Jeg føler meg alene i en verden der alt er hva man gjør og hva man har, ikke hvem man er.

Jeg savner de gode samtalene med venner,de stundene man ler av ingenting, der alt er mulig.

Man er sin egen lykkes smed,men jeg er uinteresant,lite å komme med. Og når jeg rundet 30 så ble dette så tydelig. Jeg jobber med meg selv,for jeg er takknemlig for at jeg er frisk og har det jeg har.

Anonymous poster hash: e5856...e4f

Man kan umulig være en kjedelig person når man filosoferer over slikt!

Anonymous poster hash: b0a59...efa

[lisske]

Jeg er 24 år, har en kjæreste som jeg har vært sammen med i 9 år. Vi er forlovet og samboere på 2.året. Vi leier en stor bynær leilighet av familie(her har vi fått beskjed om at vi kan bo så lenge vi ønsker). Hittil er det ingen kjæledyr eller barn. Men har snakket om både gullfisk og barn i fremtiden Jeg leverer bacheloren innen få uker og min samboer er ferdig med en, men startet forrige høst på en annen. Vi leaser bil, og begge har lappen. Jeg har en deltidsjobb som jeg trives godt i og livet er egentlig ganske bra (likevel om det er eksamenstid).

Om 5 år håper jeg vi har egen bil og barn, minst ett, kanskje to. Jeg har også en drøm om å bli gift innen de neste 5 årene. Mastergraden skal også fullføres iløpet av denne perioden. Ellers så er det fast jobb og sikker inntekt som frister.