Hvilken fase i livet er du i?

[Gjest lillelarve]

Er 28 år, skal studere master i Australia og det blir spennende Har kjæreste, så håper jeg at det blir oss i fremtiden også. Eier ellers ingenting og har ikke lappen...Men verden er for mine føtter når jeg blir ferdig utdannet, kan bo der jobben tar meg. Har heller ingen ønsker om barn.

Det høres veldig spennende ut, ja! Det er jo greit å ta det som tiden kommer.

[Gjest lillelarve]

Ganske vanlig, egentlig. Opptatt med skole i uka og finner på tull i helgene (som riktignok er morsommere enn alle helgene jeg har hatt i Norge til sammen, omtrent ) jeg bor i Tokyo da, så her har man jo alt man kan ønske seg og mer til.. trives utrolig godt, skulle egentlig flytte tilbake til Norge i Juli, men jeg blir her!

Høres spennende og morsomt ut! Greit å oppleve noe nytt og anneredes enn det samme gamle.

[AnonymBruker]

Jeg er 48, har en voksen datter på 25 Har hatt "eneboligen med hvitt stakittgjerde, hund og Volvo i oppkjørselen" hele pakka med mine og dine barn, mye jobbing, fine ferier, flotte biler

Nå eier egen bolig, har jobb jeg tjener okey på, og trives med, har vært singel i 11 år. Blitt kronisk syk i senere år, og er sannsynligvis uføretrygdet innen 5 år. Satser nå på betale gjeld så godt som evner, så jeg vil få det økonomisk greiest mulig når jeg sitter der og er uføretrygdet.

Anonymous poster hash: aa5b1...661

[Gjest BettyBoop]

Jeg er veldig flink til å late som.... og han er veldig flink til å være opptatt av jobben til å se det!

Anonymous poster hash: e5856...e4f

da er det heller han typen din som høres noe kjip ut å leve med

[AnonymBruker]

28år, gift, begge har lang utdannelse, har en datter på 2år. Eier bolig og bil. Alt er perfekt egentlig, håper bare på fast jobb snart, så ting blir enda tryggere, og vi kan begynne å prøve på nr2;)

Føler vi endelig høster av all innsatsen vi har lagt ned i utdannelse og jobb:)

Anonymous poster hash: bf74b...73f

[kaprifolen]

Snart 28 (sukk...), venter barn nr 2 like før bursdagen min. Godt gift, eier enebolig på femte året. Har en skjønn, snill og stor vofse også! Har full jobb, men har permisjon fra mesteparten av denne for å studere og få mer tid med barna.

Den manglende utdannelsen har hengt over meg og fått meg til å føle meg lavere på rangsstigen enn mange skolevenner, men nå er jeg i gang, og er stolt av det!

Skulle gjerne ha reist mer, men vi har prioritert bolig, noe jeg selvsagt egentlig er glad for!

Har ikke lappen, men skal da få surret meg til den også snart... Klarer meg foreløpig flott med beina og bussen.

Om 5 år er jeg ferdig utdannet, og har forhåpentligvis nettopp flyttet hjem etter et år på Svalbard. Og så har vi enten bygd på huset eller kjøpt nytt, mens vi forbereder skolestart for eldste. Kanskje vi har fått en tredjemann også.

Endret 6. mai 2014 av kaprifolen

[Mafalda]

Midt i 30-årene, gift, fast jobb, hus, hage, bikkje, ikke Volvo, men Nissan. Fem, snart seks barn.

Jeg er på et intenst og herlig stadium av livet. Ikke en kjedelig dag, for ikke å si minutt. Bånn gass hele veien, og det eneste som kan være litt slitsomt av og til er følelsen av å aldri være hovedperson i eget liv. Alt jeg gjør er jo for andre: mannen min, barna mine, sjefen min- å gjøre ting fordi jeg har lyst er et ukjent fenomen sånn som dagene er nå. Det er det ikke plass til. Men den tiden kommer senere, og jeg tilhører de som ikke tror man blir så mye lykkeligere av å kunne sitte på terrassen og drikke hvitvin hver dag. Ser for meg at når mannen min og jeg kommer dit en dag finner vi ut at det er skikkelig kjedelig

Om fem år er jeg på samme sted som nå, men litt mindre intenst siden de yngste barna ikke er småbarn lenger, og de eldste barna er voksne. Men vi har vel fremdeles nok å gjøre. Kanskje vi har tid og råd til at jeg kan få tatt litt etterutdanning. Jeg har en helt grei jobb, men jeg savner nok større jobbmessige utfordringer (selv om det er helt greit at jeg ikke har det akkurat nå Men på sikt.)

[Eriks]

Snart 28 (sukk...), venter barn nr 2 like før bursdagen min. Godt gift, eier enebolig på femte året. Har full jobb, men har permisjon fra mesteparten av denne for å studere og få mer tid med barna.

Den manglende utdannelsen har hengt over meg og fått meg til å føle meg lavere på rangsstigen enn mange skolevenner, men nå er jeg i gang, og er stolt av det!

(...)

Hvilke andre faktorer avgjør hvor høyt man er på rangsstigen din?

[Longgone]

22 år, samboer og en baby. Nå er jeg i permisjon og skal være hjemme et år til da babyen ikke fikk barnehageplass, har jobb men skal nok ikke tilbake til den. Ønsker etterhvert å gå videre på skole!

[Gjest Tekola]

Jeg er 23, blir 24 til høsten. Gift på andre året, snart vært sammen i syv. Leier bolig og kommer til å gjøre det noen år til, og kjører rundt i en herlig, gammel Opel som jeg elsker Har ett barn som blir året straks og venter nummer to til sommeren. Har jobbet deltid siden videregående, men nå har jeg valgt å holde meg til å være student og mamma, det er på en måte nok i seg selv.

Skulle ha levert masteroppgave om et par uker, men den blir utsatt i et par år på grunn av familieforøkelsen. Men det kjennes helt greit, egentlig. Noen gikk på FHS, noen tok seg et par jobbår/friår, jeg fikk unger

Om jeg skulle endret noe, så hadde det vært at vi hadde reist litt mer før vi fikk barn. Men siden vi får barn såpass tidlig så kan vi ta det igjen, og ikke minst, reise med dem om noen år!

Etter å ha kommet meg over fødselsdepresjonen og alt rundt det i løpet av det siste året har jeg lært meg å glede meg mye mer over de små tingene, og å sette pris på at vi begge tross i små helseplager faktisk er ved god helse. Og jeg gleder meg veldig til å bli tobarnsmamma!

Om fem år er jeg ferdigutdannet lektor (har igjen halvannet år på masteren og så blir det et år med pedagogikk), har forhåpentligvis funnet meg en fast jobb og vi har forhåpentligvis kjøpt oss hus, i tillegg til at barn nummer tre muligens er innenfor rekkevidde. Og så håper jeg veldig på at vi har hund

[Rainbow]

33 år. Samboer som jeg har vært sammen med i fire år, leier leilighet. Har en fantastisk hund på ett år. Søker jobber, ble satt veldig tilbake i livet av å jobbe meg uti utbrentgrøfta, og prøver hardt å få noe fast igjen nå. Har en freelance-stilling, men den er ikke mulig å leve av, så håper jeg får en annen jobb snart. Har hatt hest siden tenåra. Har reist mye og blant annet jobbet som frivillig i Namibia med dyr, noe jeg gjerne skulle gjort mer av, men det blir nok en stund til.

Om fem år håper jeg at jeg har hatt en stabil jobb jeg trives med en stund, at vi er gift og at vi har fått råd til hus. Drømmen er egentlig ganske A4 selv om vi ikke vil ha barn. Og som lesber blir vi vel ikke helt A4 uansett! Etter hvert håper vi også å få en hund til (det er vel også i løpet av fem år), men da må vi glemme hvor utfordrende og intens valpe- og unghundtida er først! HÅPER også at jeg fortsatt har hesten min om fem år, selv om det er veldig lite sannsynlig.

Skulle ønske jeg ikke hadde venta så lenge med å skjønne at jeg var utbrent, slik at jeg ikke trengte å bruke så lang tid på å bli frisk. Men nå er jeg i det minste ved god helse, og jeg er bedre trent og har bedre kondis enn noen gang. (Var veldig lat sånn treningsmessig før). Er lykkelig med samboer og hund, så får det andre komme etter hvert!

[kaprifolen]

Hvilke andre faktorer avgjør hvor høyt man er på rangsstigen din?

Spydig?

Jeg sa at jeg følte meg slik, hva andre føler får være opp til dem.

[Eriks]

Spydig?

Jeg sa at jeg følte meg slik, hva andre føler får være opp til dem.

Nei, bare lurer på hva som bestemmer hvor man havner på rangsstigen din. Er det kun utdannelsen, eller jobb/inntekt, materielle goder som stort hus/fin hage/hytte, livsstil med ulike hobbier, mye reising osv.? For meg er f.eks. ikke utdannelsen av betydning i det hele tatt, men en god/lønnsom jobb er stas .

[AnonymBruker]

Er i en selvutviklingsfase.

Hvem er jeg? Hvem vil jeg være? Hvem er mine virkelige venner? Hva er jeg ute etter i en fremtidig mann?

Fant ut hva jeg ville bli yrkesmessig for et par år siden, og nå studerer jeg.

Har en fin leilighet på plass som jeg bor i for meg selv.

Om 5 år håper jeg at jeg er ferdig med utdannelsen, og har bestemt meg for et fint sted å slå meg ned ved. Håper at jeg har funnet en god og snill partner. At jeg kanskje tenker litt mer på å stifte familie. Jeg håper også at jeg har det bedre i forhold til en del helseproblemer jeg har nå, særlig det som er kronisk og som opptar mye negativitet i tankene mine om dagen. Håper også at jeg har en mer glad-følelse rundt livet i seg selv, akkurat nå føler jeg det bare er et ork, er ensom og mistrives med mye i livet mitt.

Er i midten av 20-årene.

Anonymous poster hash: 45a35...1ec

[AnonymBruker]

Er 31 år, har hatt samme kjæreste siden jeg var 17. Eier enebolig, 2 biler og en hytte sammen. Har en sønn på 1½ år og en hund på 7 år. Bor landlig til, men nært en større by. Vi har hele tiden tatt gode valg her i livet og begge er godt utdannet med gode jobber.

Føler jeg har alt, godt betalt jobb jeg trives i og som betaler godt, men som krever svært mye. Skulle ønske jeg hadde mer tid sammen med sønnen min og at jeg hadde hatt flere venner. Føler jeg må prioritere bort mye fritid og venner for å få det til å gå opp i hverdagen.

Anonymous poster hash: d59a2...46c

Anonymous poster hash: d59a2...46c

[AnonymBruker]

Nei, bare lurer på hva som bestemmer hvor man havner på rangsstigen din. Er det kun utdannelsen, eller jobb/inntekt, materielle goder som stort hus/fin hage/hytte, livsstil med ulike hobbier, mye reising osv.? For meg er f.eks. ikke utdannelsen av betydning i det hele tatt, men en god/lønnsom jobb er stas .

Utdannelse er viktig for min "rangstige" hvertfall. Sier mye om personlig utvikling, akademiske ferdigheter og intelligens. Mye mer imponerende enn at man tjener godt som elektriker el. Lønn er ikke alt, det er full pakke som gjelder;p

Anonymous poster hash: bf74b...73f

[Gjest Evans]

Nærmer meg 30 og endelig ferdig med en lang tid som student! Nå venter nye utfordringer! Gleder meg veldig.

Har en flott samboer på alle måter. Tenker litt på barn, men skal få oss en liten hund først Er sånn halvveis på boligjakt etter noe større. Liker å ha litt plass, men vi er begge så kresne så det kan nok ta litt tid før vi finner noe vi virkelig kunne tenke oss å kjøpe.

Om fem år.... Da håper jeg vi er godt gift, kanskje har vi en liten unge. Drømmer egentlig om å flytte til gokk langt unna folk, men trives samtidig veldig godt i byen. Så jeg tror vi eten bor på langt ute i skogen et sted, eller fortsatt i Oslo

Endret 6. mai 2014 av Evans

[Toxicwonderland]

Jeg fyller snart 16 og skal starte på videregående til høsten, noe jeg gleder meg utrolig mye til! Har gjort det ganske bra både faglig og sosialt på ungdomsskolen, og går vel ut med et snitt på et sted rundt 4,5 som forhåpentligvis er godt nok til å komme inn på den linja og skolen jeg har søkt.
Gleder meg til å ta steget videre fra en "liten", obligatorisk ungdomskole og gå videre til VGS hvor jeg kan ta mer egne valg, finne meg selv bedre og møte nye mennesker!

Bor sammen med begge foreldrene mine og verdens beste hund. Har en bestevennegjeng på 4 stk som jeg henger med på skolen og i helgene, og noen få andre venner som jeg er med i blant. Ellers har jeg en aktiv hverdag med trening og håndball. Noen ganger føler jeg at jeg henger litt etter med tanke på at jeg ikke pleier å feste og drikke slik som mange andre på min alder, men dette er rett og slett ikke noe jeg velger å prioritere, uansett vil den delen av livet komme om en stund den og.

Drømmen min er å fullføre VGS med gode karakterer og studere i en annen by for å komme meg litt vekk fra denne byen jeg har bodd i hele livet, vil oppleve noe nytt og et nytt miljø. Retningen jeg vil gå er innenfor media og journalistikk. Ser meg selv veldig gjerne ta journaliststudie eller noe innenfor tv eller radio.
Etter utdanningen er ferdig, håper jeg at jeg har funnet kjærligheten og etterhvert kjøper en normalsized bolig, skaffer bil (og lappen såklart), har en godt betalt jobb jeg trives(!) i og har 2-4 barn innen fylte 30. Èn ting er sikkert, og det er at jeg ikke skal ende opp med et kjedelig A4 liv! Håper på en jobb der jeg ikke helt vet hva som venter meg før arbeidsdagen starter og et aktivt liv med venner og familie :-)

Endret 6. mai 2014 av hmws

[kaprifolen]

Nei, bare lurer på hva som bestemmer hvor man havner på rangsstigen din. Er det kun utdannelsen, eller jobb/inntekt, materielle goder som stort hus/fin hage/hytte, livsstil med ulike hobbier, mye reising osv.? For meg er f.eks. ikke utdannelsen av betydning i det hele tatt, men en god/lønnsom jobb er stas .

Det handler ikke nødvendigvis bare om utdannelse, men om å ha det som trengs for å være i en jobb som tilfredsstiller deg og som man trives godt i. Det å kunne glede seg til å dra på jobb hver dag og vite at man utretter noe viktig, for eksempel...

For min del hindret manglende utdannelse meg i å komme dit.

En go jobb trenger ikke være ekstremt lønnsom eller kreve master, den må bare ha "alt på stell" og gi deg det DU ønsker av tilværelsen. Enten det er penger, friheten knyttet til turnus, stabiliteten knyttet til 8-16, eller konkrete resultater.

[Chia]

Er ikke særlig vellykket i forhold til mine perfekte venner.... blir faktisk ganske deppa av enkelte av mine venner som har alt på stell og som alltid tar de rette beslutningene her i livet.. Jeg er føler meg som den "mislykkede" i flokken... men men...

Er 29 år, snart ferdig med master. Kjøpte hus i fjor sammen med min samboer gjennom 5 år, vi driver og pusser opp. 2 biler og motorsykkel. Skal begynne å søke på jobber nå snart. Har brukt flere år på å reise rundt verden og realisere mine hobbier, veldig glad for at jeg brukte tid på dette. Jeg har også brukt noen år på unødvendig surr.

Vi har ingen barn men ønsker oss innen 5 år. Har 2 hunder jeg elsker over aaalt på denne jord. Håper på et friere i løped av sommeren og bryllup innen få år

Håper også på å kunne få reist endel de neste årene.

Endret 6. mai 2014 av Chia