Hvilken fase i livet er du i?

[Gjest lillelarve]

Jeg er interessert i å vite hvor hen folk ligger i livet. Hvor er du i livet? Hva har du oppnådd i forhold til alderen din? Har du jobb? Har du oppnådd det du ønsker, eller søker du etter mer? Har du mann/kone, kjæreste, samboer, barn, barnebarn? Søker du etter skole? Leter du etter jobb?

Hvor er du hen, og hva ønsker/håper du å oppnå videre? Hvor ønsker du å være om.. la oss si.. 5 år?

Å... jeg må fortelle om meg selv kanskje!

Jeg er snart 19 år gammel, jeg fikk kjæreste som 16 og vi er samboere nå. Jeg har gått tre år på skole, men ønsker å få meg jobb i nærmeste framtid. Vi flytter til Stavanger til høsten noe jeg gleder meg til. Jeg er i en litt usikker periode i livet mitt der jeg ikke har peiling på hva som kommer til å skje, hvor jeg kommer til å være i løpet av de neste årene, osv. Jeg gleder meg til å få ting på plass og vite hvor jeg er og hva som kommer til å skje. Om fem år håper jeg at jeg bor i en grei leilighet i et roligere strøk. Jeg vil ha en leilighet der vi kan bo fast, eller over lengre tid. Jeg er lei av å flytte rundt hele tiden. Hm... Ellers skjer det ikke så mye i livet nå (Jeg gleder meg til å kunne reise mer, og så gleder jeg meg til den tiden jeg har barn).

Endret 5. mai 2014 av lillelarve

[Gjest Kvinneline]

Jeg er 26 år, gift uten barn. Har vært sammen med min fantastiske mann i 10 år nå. Bak meg har jeg en bachelor fra høyskole, samt en videreutdanning på to år som gir meg en "bredere yrkestittel". Jeg jobber den dag i dag som daglig leder i en privat barnehage, og har særlig ansvar for barn som har behov for litt ekstra oppfølging og- eller tilretteleggelse.

Jeg trives godt i jobben min, men ønsker etterhvert og jobbe med litt eldre barn / ungdom, som jeg har tidligere erfaring med. På hjemmefronten er livet mitt mer eller mindre slik jeg ønsker det. Jeg har en god og snill mann, et hus (kjøpt) som er stort nok for oss, og en flott hund. Jeg lever et aktivt liv, og er bosatt litt landelig til. Dette gir meg mulighet til å drive på med det jeg elsker, nemlig skogsfugl og rypejakt. Vi har også nå, endelig akseptert at vi desverre ikke kan få barn. Vi møtte en tung periode i slutten av fjoråret da vi fikk beskjed om at barn ikke var mulig hos oss, men har nå pratet litt om andre muligheter slik som adopsjon.

Om fem år (idealistisk) jobber jeg på en ungdomsskole hvor jeg hver dag får mulighet til å omgås, snakke med og hjelpe elevene gjennom tykt og tynt.

Vi har bygd eget hus litt nærmere andre familiemedlemmer, og har forhåpentligvis oppnådd foreldredrømmen

[Skilpadden]

Jeg er 26 år, gift uten barn. Har vært sammen med min fantastiske mann i 10 år nå. Bak meg har jeg en bachelor fra høyskole, samt en videreutdanning på to år som gir meg en "bredere yrkestittel". Jeg jobber den dag i dag som daglig leder i en privat barnehage, og har særlig ansvar for barn som har behov for litt ekstra oppfølging og- eller tilretteleggelse.

Jeg trives godt i jobben min, men ønsker etterhvert og jobbe med litt eldre barn / ungdom, som jeg har tidligere erfaring med. På hjemmefronten er livet mitt mer eller mindre slik jeg ønsker det. Jeg har en god og snill mann, et hus (kjøpt) som er stort nok for oss, og en flott hund. Jeg lever et aktivt liv, og er bosatt litt landelig til. Dette gir meg mulighet til å drive på med det jeg elsker, nemlig skogsfugl og rypejakt. Vi har også nå, endelig akseptert at vi desverre ikke kan få barn. Vi møtte en tung periode i slutten av fjoråret da vi fikk beskjed om at barn ikke var mulig hos oss, men har nå pratet litt om andre muligheter slik som adopsjon.

Om fem år (idealistisk) jobber jeg på en ungdomsskole hvor jeg hver dag får mulighet til å omgås, snakke med og hjelpe elevene gjennom tykt og tynt.

Vi har bygd eget hus litt nærmere andre familiemedlemmer, og har forhåpentligvis oppnådd foreldredrømmen

Så trist å høre at du ikke kan få barn! Da det virker som om dere har all ressurser til det og i tillegg til at du virker som om du hadde vært en god mor og at dere er klare for barn og lysten er der.

Håper alt går din vei

[Gjest Kvinneline]

Så trist å høre at du ikke kan få barn! Da det virker som om dere har all ressurser til det og i tillegg til at du virker som om du hadde vært en god mor og at dere er klare for barn og lysten er der.

Håper alt går din vei

Tusen takk for fine ord

[Fandenivoldsk]

24 år og diller enda rundt uten evne til å planlegge mer enn ett år i forveien. Bor i Japan. Ikke universitetsutdannelse, ingen egen leilighet, ikke lappen - men bil. Singel. Ingen planer eller ønske om barn. Egentlig ikke oppnådd en dritt, med andre ord!

Jeg føler meg veldig lite voksen i forhold til de fleste jeg kjenner på min alder, men trives med det

[Tabris]

36 år, samboer, to biler, hund, egen leilighet, ferdig med utdannelsen og har en jobb med god lønn innenfor den karriereveien jeg ønsker å gå.

Min neste store drøm nå er å få oss egen enebolig, samt gifte oss. Barn ønsker vi ikke. Samt at jeg ønsker meg den hunderasen jeg alltid har drømt om slik at jeg virkelig kan begynne å trene seriøst mot konkurranser (passer dårlig med to hunder der vi bor nå).

Siden jeg tok høyere utdanning i voksen alder så har jeg nok ikke kommet så langt som er vanlig på min alder, men synes bare det er gøy og fortsatt ha masse drømmer og se frem til.

[kaffekjærring]

20 år, har en samboer som jeg har vært sammen med i 3 år, og egentlig bodd sammen med i alle de tre årene. Har ikke fått meg jobb etter at ett vikariat tok slutt men søker aktivt. Har jo en tilkallingsjobb men vil ikke si at det er det ideelle for meg! Jeg håper på og kunne få meg jobb snart slik at vi kan begynne å tenke på leilighet/hus som er vårt. Og slik at jeg kan kjøpe min egen bil sånn at jeg slipper å ripe opp min samboers bil, haha! Deretter blir det barn og slikt! Jeg er vel kommet så langt som jeg ville ha kommet til nå. Er jo ikke "gamle jenta" enda så jeg har god tid!
Så trist å høre at du ikke kan få barn TS! Jeg skulle gitt deg det hvis jeg kunne! Håper dere en dag får adoptere ett barn som trenger ett flott hjem, for det høres det ut som dere kan bidra med!

[Gjest Wallet]

21 år om en måned. Har en kjæreste som jeg har vært sammen med i over 4 år. Vi har hatt avstandsforhold i alle år, og blir forhåpentligvis samboere om ikke så lenge. Vi har en avstand på 5 timer med bil, og har klart oss bra. Har en vgs-utanning, men vurderer nå å ta studiekometanse som privatist. (Mangler 4 fag). Fikk bil-lappen rett etter at jeg fylte 18 år, og jobber nå et på sykehjem som ringevikar.

Har lyst på barn om noen år, og vil gjerne kjøpe leilighet en gang i fremtiden.

[Gjest Crazycatlady]

Jeg blir 32 i år,har samboer og katter. Hvis jeg skal sammenligne meg med "alle" andre så har jeg ikke oppnådd en dritt.

Skulle jo ønske at jeg var ferdig med utdannelse og hadde en jobb jeg likte, men det har jeg ikke enda.

Uansett, så har jeg jo funnet ut at man blir deprimert av å sammenligne seg selv medfolk som ttilsynelatende ser ut til å være vellykkede. Det som er viktig er jo hva jeg ønsker, og ikke hva som blir forventet.

Jeg føler at jeg er på vei i en mer positiv retning og at jeg begynner så smått å få orden på meg selv. Det går fremover i hvert fall

Om 5 år så håper jeg at jeg er ferdig med eller holder på med bachelorgrad, og at jeg fortsatt går i en positiv retning. At jeg er blitt mer selvsikker og at jeg har flere positive dager enn negative. At jeg er tro mot meg selv, og ikke bryr meg så mye om andres forventninger eller meninger om hva som er rett eller galt for meg.

Barn ønsker vi oss ikke og bosted er jeg usikker på.

Endret 5. mai 2014 av Crazycatlady

[AnonymBruker]

20 år, har samboer, eier leilighet, straks ferdig med 2. året på univeritetet, vi eier bil og har tilsynelatende alt på stell.

Har planer om å droppe ut av studiet til høsten, ønsker å jobbe men vanskelig å skaffe seg en interessant jobb, usikker på hva jeg vil bli (yrke), med meg som student og samboer for tiden uten fast jobb så er økonomien dårlig, babysyken svinger opp og ned, jeg er midt oppe i eksamensstresset og har allerede gitt opp å levere en hjemmeeksamen, føler meg egentlig litt lost i livet.

Om 5 år aner jeg virkelig ikke hvor i livet jeg er. Håper meg og samboeren har blitt gift, har stabil økonomi, har reist rundt i verden og skapt minner sammen, har eget hus/leilighet, har fått barn og jeg håper jeg studerer eller jobber med noe jeg interesserer meg for! Tiden vil vise hva som kommer til å skje, mest sannsynlig blir det ikke sånn som jeg ser for meg!

Anonymous poster hash: c8ad2...109

[Ingoo]

Jeg er 19 år og nylig forlovet Vi har vært sammen i rundt et år. Han er 24, fyller 25, så jeg har vel blitt påvirket til å bli litt mentalt eldre.

Holder på å fullføre videregående. Bor hjemme nå, men flytter ut til sommeren når jeg begynner å studere.

Om 5 år håper jeg at jeg er lykkelig gift, i ferd med å avslutte mastergraden i byggdesign (sivilingeniør) og har en jobb i vente. Etter å ha jobbet ett eller to år sier jeg ikke neitakk til bolle i ovnen

[Gjest lillelarve]

Jeg er 26 år, gift uten barn. Har vært sammen med min fantastiske mann i 10 år nå. Bak meg har jeg en bachelor fra høyskole, samt en videreutdanning på to år som gir meg en "bredere yrkestittel". Jeg jobber den dag i dag som daglig leder i en privat barnehage, og har særlig ansvar for barn som har behov for litt ekstra oppfølging og- eller tilretteleggelse.

Jeg trives godt i jobben min, men ønsker etterhvert og jobbe med litt eldre barn / ungdom, som jeg har tidligere erfaring med. På hjemmefronten er livet mitt mer eller mindre slik jeg ønsker det. Jeg har en god og snill mann, et hus (kjøpt) som er stort nok for oss, og en flott hund. Jeg lever et aktivt liv, og er bosatt litt landelig til. Dette gir meg mulighet til å drive på med det jeg elsker, nemlig skogsfugl og rypejakt. Vi har også nå, endelig akseptert at vi desverre ikke kan få barn. Vi møtte en tung periode i slutten av fjoråret da vi fikk beskjed om at barn ikke var mulig hos oss, men har nå pratet litt om andre muligheter slik som adopsjon.

Om fem år (idealistisk) jobber jeg på en ungdomsskole hvor jeg hver dag får mulighet til å omgås, snakke med og hjelpe elevene gjennom tykt og tynt.

Vi har bygd eget hus litt nærmere andre familiemedlemmer, og har forhåpentligvis oppnådd foreldredrømmen

Så leit at dere ikke kan få barn Men adopsjon er jo et flott alternativ!

Jeg ønsker å bo litt mer landelig til; eller i allefall et stykke borte fra byen eller sentrum. Jeg liker å være nær natur. Dere er heldige der:)

[Gjest lillelarve]

24 år og diller enda rundt uten evne til å planlegge mer enn ett år i forveien. Bor i Japan. Ikke universitetsutdannelse, ingen egen leilighet, ikke lappen - men bil. Singel. Ingen planer eller ønske om barn. Egentlig ikke oppnådd en dritt, med andre ord!

Jeg føler meg veldig lite voksen i forhold til de fleste jeg kjenner på min alder, men trives med det

Så spennende! Har alltid hatt lyst til å dra til Japan. Hvordan er det å bo der?

Du har kanskje mye å se fram til da? Det høres ut som du er veldig spontan, og det er jo egentlig en god egenskap :D

[Gjest KrissyHart]

jeg er 37, har en datter på 17 og singel på 11 året. har en hund og bor for meg selv.

føler jeg er mellom barken og veden. gleder meg til venner er ferdig med småbarn

[AnonymBruker]

er 22 år, har ikke oppnådd en dritt i livet, og kommer aldri til å gjøre det. er ganske deprimert, klarer ikke fullføre eksamen. bor hjemme hos mamma. har ingen venner. livet mitt er dritt med andre ord.

Anonymous poster hash: 839a1...541

[Gjest lillelarve]

Jeg blir 32 i år,har samboer og katter. Hvis jeg skal sammenligne meg med "alle" andre så har jeg ikke oppnådd en dritt.

Skulle jo ønske at jeg var ferdig med utdannelse og hadde en jobb jeg likte, men det har jeg ikke enda.

Uansett, så har jeg jo funnet ut at man blir deprimert av å sammenligne seg selv medfolk som ttilsynelatende ser ut til å være vellykkede. Det som er viktig er jo hva jeg ønsker, og ikke hva som blir forventet.

Jeg føler at jeg er på vei i en mer positiv retning og at jeg begynner så smått å få orden på meg selv. Det går fremover i hvert fall

Om 5 år så håper jeg at jeg er ferdig med eller holder på med bachelorgrad, og at jeg fortsatt går i en positiv retning. At jeg er blitt mer selvsikker og at jeg har flere positive dager enn negative. At jeg er tro mot meg selv, og ikke bryr meg så mye om andres forventninger eller meninger om hva som er rett eller galt for meg.

Barn ønsker vi oss ikke og bosted er jeg usikker på.

Det er bra at du er på vei i en positiv retning da!

Man bør vel ikke sammenligne livet sitt med andres, for da kan man jo bli ganske deppa. Jeg tror på det å leve i nuet. Det høres jo flotters ut med en plan, og det å fullføre f.eks. utdanning, men ikke alle har det så enkelt. Jeg har ikke en full utdanning, og jeg tviler på at jeg klarer å finne ut hva jeg skal gjøre før jeg er over 30. Men sånn får det gå, tenker jeg

Jeg håper fremtiden ser lysere ut

[Gjest lillelarve]

Jeg er 19 år og nylig forlovet Vi har vært sammen i rundt et år. Han er 24, fyller 25, så jeg har vel blitt påvirket til å bli litt mentalt eldre.

Holder på å fullføre videregående. Bor hjemme nå, men flytter ut til sommeren når jeg begynner å studere.

Om 5 år håper jeg at jeg er lykkelig gift, i ferd med å avslutte mastergraden i byggdesign (sivilingeniør) og har en jobb i vente. Etter å ha jobbet ett eller to år sier jeg ikke neitakk til bolle i ovnen

Gratulerer så mye

Hva skal du studere for noe?

[AnonymBruker]

er 22 år, har ikke oppnådd en dritt i livet, og kommer aldri til å gjøre det. er ganske deprimert, klarer ikke fullføre eksamen. bor hjemme hos mamma. har ingen venner. livet mitt er dritt med andre ord.

Anonymous poster hash: 839a1...541

Hva studerer du? Håper du vil få det bedre med tiden <3

Anonymous poster hash: 79376...0cf

[AnonymBruker]

19 år, henger litt bak på videregående pga sykdom, men skal fullføre nå i løpet av det neste året. Deretter blir det drømmestudiet, forhåpentligvis en kjekkas og barn and a dog. Mye spennende i vente!

Anonymous poster hash: 79376...0cf

[Gjest lillelarve]

er 22 år, har ikke oppnådd en dritt i livet, og kommer aldri til å gjøre det. er ganske deprimert, klarer ikke fullføre eksamen. bor hjemme hos mamma. har ingen venner. livet mitt er dritt med andre ord.

Anonymous poster hash: 839a1...541

Jeg håper det blir bedre etterhvert da!