Noen som har kommet seg ut av ett "hekt" her?

[AnonymBruker]

Hvordan klarte dere det? Hvor lenge varte hektet, hva følte dere etterpå? Osv osv......

Anonymous poster hash: 6ca85...74c

[Nanami]

Hekt?

[Gjest Snuppi]

Du må forklare hva et hekt er.

Endret 5. mai 2014 av Snuppi

[AnonymBruker]

Jeg tror det vil si når man er negativt hektet på en person. Ulykkelig forelsket i en man ikke kan få, som ikke har behandlet deg bra osv.

Anonymous poster hash: e0463...e9f

[Cheesy]

Jeg lurer på det samme...

[Gjest Eurodice]

Det er et mer up-to-date ord for usunn avhengighet, etter hva jeg har forstått. Men om det gjelder bare personer, er uklart.

[AnonymBruker]

http://hektablogg.blogspot.no

Anonymous poster hash: 43203...f0f

[Gjest Emera]

Jeg har kommet meg ut av et hekt. Det tok to år. Fyren kom og gikk, og jeg lot han få lov. Om han så ignorerte meg i flere uker, var jeg på plass ved første sms fra ham etterpå. Hver gang han ignorerte brukte jeg lange tider på å komme over ham, men først etter å ha sendt altfor mange meldinger i desperate, nytteløse forsøk på kontakt. Om jeg var forelsket..? Nei, egentlig ikke. Dette var noe annet enn forelskelse. Det var, som Arabella sier, en usunn avhengighet. Ja, som en rus.

Jeg følte meg totalt patetisk, visste godt at jeg var hektet og at fyren ikke var noe å samle på. Og jeg hater rus. Men likevel...

Hva som gjorde meg fri... Jeg vet ikke hva det var helt konkret, men mener at jeg på et tidspunkt våknet. Og sluttet å lyve for meg selv. Det gikk ikke over natten da heller, men som de sier, ærlighet mot en selv frigjør.

[AnonymBruker]

Jeg har kommet meg ut av et hekt. Det tok to år. Fyren kom og gikk, og jeg lot han få lov. Om han så ignorerte meg i flere uker, var jeg på plass ved første sms fra ham etterpå. Hver gang han ignorerte brukte jeg lange tider på å komme over ham, men først etter å ha sendt altfor mange meldinger i desperate, nytteløse forsøk på kontakt. Om jeg var forelsket..? Nei, egentlig ikke. Dette var noe annet enn forelskelse. Det var, som Arabella sier, en usunn avhengighet. Ja, som en rus.

Jeg følte meg totalt patetisk, visste godt at jeg var hektet og at fyren ikke var noe å samle på. Og jeg hater rus. Men likevel...

Hva som gjorde meg fri... Jeg vet ikke hva det var helt konkret, men mener at jeg på et tidspunkt våknet. Og sluttet å lyve for meg selv. Det gikk ikke over natten da heller, men som de sier, ærlighet mot en selv frigjør.

Som jeg skulle skrevet det selv. Jeg holdt på i litt over ett år. Prøvde utallige ganger å bryte kontakt, men da var han der.

Nå har det hele eksalere til at jeg aldri noensinne har følt meg så patetisk, gjort ting som er helt på grensen.

Det var omtrent Gaustad neste. Denne fyren gjorde meg gal. Fikk noen sms som var helt på grensen.

Endelig klart å komme meg ut av det. Null kontakt på to uker, og det skal fortsette.

Verste jeg har vært med på i mitt liv!

Anonymous poster hash: 43203...f0f

[AnonymBruker]

Som jeg skulle skrevet det selv. Jeg holdt på i litt over ett år. Prøvde utallige ganger å bryte kontakt, men da var han der.

Nå har det hele eksalere til at jeg aldri noensinne har følt meg så patetisk, gjort ting som er helt på grensen.

Det var omtrent Gaustad neste. Denne fyren gjorde meg gal. Fikk noen sms som var helt på grensen.

Endelig klart å komme meg ut av det. Null kontakt på to uker, og det skal fortsette.

Verste jeg har vært med på i mitt liv! Anonymous poster hash: 43203...f0f

Det er dog endel ting som ikke stemmer overens med hekta-tegnene. Jeg satt ikke og ventet. Jeg kunne fint avlyse avtaler. Gikk ikke ned i vekt, og var sosial. Men selve følelsen av og aldri være bra nok, den vil jeg aldri ha igjen.

Anonymous poster hash: 43203...f0f

[Gjest Emera]

Som jeg skulle skrevet det selv. Jeg holdt på i litt over ett år. Prøvde utallige ganger å bryte kontakt, men da var han der.

Nå har det hele eksalere til at jeg aldri noensinne har følt meg så patetisk, gjort ting som er helt på grensen.

Det var omtrent Gaustad neste. Denne fyren gjorde meg gal. Fikk noen sms som var helt på grensen.

Endelig klart å komme meg ut av det. Null kontakt på to uker, og det skal fortsette.

Verste jeg har vært med på i mitt liv!

Anonymous poster hash: 43203...f0f

Hurra for oss!

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hva hekt er.. men trodde definisjonen er et slags forhold som er hot'n cold? Stemmer det? At en person er veldig på, så trekker seg tilbake?

Men lider jeg av hekt når jeg har kjærlighetssorg,men ikke har hatt noe med exen å gjøre siden det ble slutt? Har hatt 0 kontakt men får han ikke ut av hodet.

Skjønner ikke den bloggen helt jeg ass.

Anonymous poster hash: fa6db...7e9

[Gjest Eurodice]

Dette fenomenet som har fått ny "drakt", er akkurat det samme som blir beskrevet i to bøker (av flere) jeg til stadighet anbefaler jenter/kvinner i nedbrytende forhold å lese:

Robin Norwood: "Når kvinner ødsler sin kjærlighet på menn de gjerne vil redde"

Susan Forward og Joan Torres: "Menn som hater kvinner og kvinnene som elsker dem"

[AnonymBruker]

Både ja og nei. Jeg går ikke under noen av de kategoriene. Er forsåvidt ikke en person som blir hekta heller. Det man kan si om vårt forhold, er vel at det var av det ekstremt destruktive slaget. Og mye av kommunikasjonen gikk over sms, derav ble det en hel haug misforståelser. Han var i tillegg utrolig umoden og barnslig. Men vi hang vel sammen såpass lenge fordi vi "forstår" hverandre. Veldig trist når noe i utgangspunktet er rimelig bra, men så klarer begge pga mye baggasje og bare bryte det ned.

Han var i tillegg ekspert på å ignorere, noe jeg hater. Savner han masse, men det er bedre uten

Anonymous poster hash: 43203...f0f

[AnonymBruker]

Jeg kom meg nylig ut av en hekt. Dette var med en veldig kjekk man jeg møtte via sukker, og dette resulterte i mye sex og følelser fra begge sidene, men han ville ha familie så jeg var ikke bra nok. Han klarte ikke å gi slipp på meg, så han satte meg heller på gress og behandlet meg så dårlig at han innrømmet det selv etter forrige helg jeg var til han. Vi hadde sex igjen, og hverdagen kom og ingen meldinger kom fra han IGJEN og han svarte ikke på mine..

Jeg bestemte meg med hjelp av ei venninne at jeg ikke klarte å følge han lengre, da jeg til syvende og sist bare var hun partyjenta som kom å knullet han... Derfor isolerte jeg meg i en uke og virkelig tenkte over fyren uten noen kontakt, og plutselig kom jeg fram til at dette var destruktivt mot meg selv så jeg sendte en ærlig og hyggelig melding om at jeg ønsket han det beste i livet, men at jeg var lei av å gi sex, for å så ikke få noe igjen.

Han sendte en melding som var veldig passiv tilbake, der han prøvde å redde seg inn. Men jeg giddet ikke å svare! Nå er det 1 uke siden, og dette er første helgen på 5 måneder at vi ikke er sammen, og jeg har det faktisk overraskende bra:)

Jeg har slettet han fra livet mitt, og jeg ønsker han alt bra i framtiden. Jeg er ikke bitter, men jeg er lei meg over at jeg brukte så lang tid på det. Gud hvor mange netter jeg har ligget våken pga han, og aldri igjen skal jeg stole på en mann sine komplementer og prat igjen. Fra nå av er det bare handling!

Ja, det er tungt men hver dag blir enklere. Hemmeligheten er å være ærlig, samt gi slipp å kutt all kontakt. Anbefaler ingen å dra på date med noen andre kort tid etterpå, jeg gjorde det å det endte med at jeg måtte avlyse daten etter 1 time fordi jeg bare tenkte på han forrige. Det er derfor viktig å bruke tid på seg selv, samt komme seg litt bort.

Anonymous poster hash: 6f3cd...d6d

[AnonymBruker]

Mulig det ikke var en hekt. Vil være forsiktig med å kategorisere. Det var uabsett et langvarig, seriøst forhold hvor mine venninner uttrykte sterk grad av bekymring. Jeg trakk meg unna for å slippe ubehagelighetene fra venninner som visste for mye. Følte meg blottlagt og dum/ svak. Han var en lite omtenksom mann generelt. Han løftet ikke en finger for meg og forlabgte mye. Jeg gjorde det umulige for at denne dødfødte kjærlighetshistorien skulle få en lykkelig slutt. Jeg flyttet til hans sted, hab var utro nens jeg bodde alene der i en ny by. Han flyttet inn hos en annen kvinne bak min rygg. Deretter svek han meg i helger men fikk meg til å vente. Han løy og løy. Sa jeg måtte være tålmodig fordi han elsket meg. Jeg flyttet hjem og han ga ikke slipp. Deretter var han utro igjen tilsier ryktene. Dum som jeg var kom jeg på nytt på besøk fordi han bare måtte se meg. Jeg flyttet på ny. Han var en stor egoist. Jeg hjalp han med studier, søknader og husarbeid. La inn sjelen ig visste mer om hans liv enn habs egen mor noen sinne hadde gjort. Jeg var der i tykt og tynt. Ren galskap. Jeg glemte mine egne ting fordi jeg hele tiden kibtrollerte han. Han kunne jo være utro igjen. Jeg kryssforhørte han hver gang han var ute på noe uten meg. Han drakk mye i helgene og dro hjem når det oasset han. Han ga f i meg, hele tiden. Var jeg syk var det et ork for han å skulle ut med bilen. Han gjorde aldri noe ekstra for meg. Han flyttet hit etterpå, men drakk seg full og var ufin et par ganger, jeg skaffet han jobb her mens jeg selv gikk ledig. Hans nærmeste venn sa til meg en gang at jeg ikke fikk noe godt ut av å komplisere livet ned han. Våknet etter 5 år jeg. Nå er jeg sikker på at jeg ikke orker mer.

Anonymous poster hash: ce2dd...9e5