trassalderen!

[AnonymBruker]

Jeg blir snart gal.

Jeg har et barn på 2 år som trass er for alt. Skifte bleie, gå ut/gå inn, inn i bil, stå opp/sove og alt skal være en evig kamp virker det som.

Og barnet er mye verre med meg som mor enn med sin far.

Er det noe jeg gjør galt, eller er det et vanlig fenomen at en av foreldrene får mer av dette enn den andre?

Det skal sies at jeg er hjemme med han mest.

Anonymous poster hash: 89dcc...76c

[Silfen]

Jeg lurte på om noen hadde vært svært tidlig ute med trassalderen, siden dette er postet under graviditet og spedbarn.

[AnonymBruker]

Jeg lurte på om noen hadde vært svært tidlig ute med trassalderen, siden dette er postet under graviditet og spedbarn.

Oi, da har jeg postet feil!

Var helt sikker på at jeg var inne under barn jeg.

Beklager!

Anonymous poster hash: 89dcc...76c

[ara]

Jeg tror at vi som er mest hjemme med barna får det mest.

Men er en av dere strengere eller gir mer etter? Ungene forstår fort hvem de kan tvinne rundt lillefingern og ikke.

Gutten vår som straks runder 2 år er skikkelig vrang om dagen. Han skal ikke bade, så skal han bade. Han skal ikke spise, så skal han spise. Han skal ikke ut, så skal han ut. Ting er frem og tilbake hele tia og han skal ha det på sitt vis. Man må nok bare holde ut og stå på kravene

Vi er veldig bestemte med småen men han får også lov å velge/bestemme hva han vil. Han vet innerst inne at vi ikke gir etter, så han gir seg fort med skrikingen

Men det er utrolig slitsomt og antageligvis er vi ikke kvitt dette på en stund

[AnonymBruker]

Jeg bruker mye tid på å forklare og forberede. Sier hun må vise meg hva hun vil når hun suttrer og foklarer så hvorfor det ikke går. Gir ofte valg også. Ser at hun er mest sint når hun misforstår. Mange mener nok jeg duller for mye men trassen avtok etter et par uker. Tenk selv hvordan det ville være å aldri få viljen sin og alt man tok initiativ til ble stemt ned med et krasst nei.

Jeg valgte ut hvilke regler jeg absoludt ikke kunne fire på, annet lar jeg litt gå og så forsøker jeg mest mulig å gi henne tid til å selv velge det jeg foreslo etter at jeg har forklart godt. Dette fungerer for øyeblikket supert i 90% av tilfellene og de fleste kamper går over før det blir raserianfall. Humøret hennes er også MYE bedre etter at jeg snudde om taktikken med å bare "stå på krava".

Men om en måned virker kanskje ikke dette lenger heller, hvem vet.

Anonymous poster hash: dc067...afd

[AnonymBruker]

Jeg bruker mye tid på å forklare og forberede. Sier hun må vise meg hva hun vil når hun suttrer og foklarer så hvorfor det ikke går. Gir ofte valg også. Ser at hun er mest sint når hun misforstår. Mange mener nok jeg duller for mye men trassen avtok etter et par uker. Tenk selv hvordan det ville være å aldri få viljen sin og alt man tok initiativ til ble stemt ned med et krasst nei.

Samme her. Forbereder alltid. Og når det kommer til valg, da er det bare to (til nøds tre) ting å velge mellom.

Dusj eller bad?

Rosa bukse eller dongeribukse, Brødskive eller knekkebrød osv.

Faste rutiner over hele linja. Leggetiden er den samme uansett om det er mandag eller lørdag.

Har ei som snart er 4 år og såkalt "trassanfall" kan jeg telle på en hånd.

Anonymous poster hash: d4d52...4f5

[AnonymBruker]

Samme her. Forbereder alltid. Og når det kommer til valg, da er det bare to (til nøds tre) ting å velge mellom.

Dusj eller bad?

Rosa bukse eller dongeribukse, Brødskive eller knekkebrød osv.

Faste rutiner over hele linja. Leggetiden er den samme uansett om det er mandag eller lørdag.

Har ei som snart er 4 år og såkalt "trassanfall" kan jeg telle på en hånd.

Anonymous poster hash: d4d52...4f5

Ja, her forbereder vi også.

Vi gir også valg der det kan gi valg.

Vi velger også og se bort på mange ting, og vi avleder ofte.

Men når det kommer til å skifte bæsjebleie, legge seg, reise med bil, vaske hender osv så kan jeg nesten ikke la han få noe valg, selv om selvfølgelig prøver jeg å avlede og gjøre ting på en best måte sånn at ikke situasjonen starter med at jeg er sur, noen ganger fungerer det, men veldig ofte må jeg bare tvangs skifte bleie eller sette en hylende unge i bilen.

Anonymous poster hash: 89dcc...76c

[Stinelin]

Jeg bruker mye tid på å forklare og forberede. Sier hun må vise meg hva hun vil når hun suttrer og foklarer så hvorfor det ikke går. Gir ofte valg også. Ser at hun er mest sint når hun misforstår. Mange mener nok jeg duller for mye men trassen avtok etter et par uker. Tenk selv hvordan det ville være å aldri få viljen sin og alt man tok initiativ til ble stemt ned med et krasst nei.

Jeg valgte ut hvilke regler jeg absoludt ikke kunne fire på, annet lar jeg litt gå og så forsøker jeg mest mulig å gi henne tid til å selv velge det jeg foreslo etter at jeg har forklart godt. Dette fungerer for øyeblikket supert i 90% av tilfellene og de fleste kamper går over før det blir raserianfall. Humøret hennes er også MYE bedre etter at jeg snudde om taktikken med å bare "stå på krava".

Men om en måned virker kanskje ikke dette lenger heller, hvem vet.

Anonymous poster hash: dc067...afd

Samme her, fungerer greit foreløpig.

[AnonymBruker]

Jeg bruker mye tid på å forklare og forberede. Sier hun må vise meg hva hun vil når hun suttrer og foklarer så hvorfor det ikke går. Gir ofte valg også. Ser at hun er mest sint når hun misforstår. Mange mener nok jeg duller for mye men trassen avtok etter et par uker. Tenk selv hvordan det ville være å aldri få viljen sin og alt man tok initiativ til ble stemt ned med et krasst nei.

Jeg valgte ut hvilke regler jeg absoludt ikke kunne fire på, annet lar jeg litt gå og så forsøker jeg mest mulig å gi henne tid til å selv velge det jeg foreslo etter at jeg har forklart godt. Dette fungerer for øyeblikket supert i 90% av tilfellene og de fleste kamper går over før det blir raserianfall. Humøret hennes er også MYE bedre etter at jeg snudde om taktikken med å bare "stå på krava".

Men om en måned virker kanskje ikke dette lenger heller, hvem vet.

Anonymous poster hash: dc067...afd

Veldig fin teknikk. Men hva gjør du da den håpefulle da slår seg helt vrang og man ikke når inn?

Anonymous poster hash: c5d0a...32f

[Vera Vinge]

Her sier 2-åringen mye nei om dagen, f.eks. nei til å spise potet (og det er helt greit). Men legger jeg potet på tallerkenen, spises den likevel. Så jeg tar ikke alt han sier bokstavelig, lager ikke noe greie ut av det, og så ender det ofte slik jeg vil likevel. Det føles nok bra å vite at han kan si nei, men i praksis er han ikke så flink til å følge opp truslene sine.

Hos oss ser jeg ikke på småtingene som de store utfordringene. Han er stort sett grei å ha med å gjøre. Men det er klart han ikke alltid vil skifte bleie, og hvis han ikke kommer når jeg sier at vi skal skifte, gir jeg ham et par sjanser, og så bærer jeg ham med meg. Jeg orker ikke å dulle så fryktelig mye. Avleder en del, ved å snakke om andre ting som kan fange hans interesse, og hvis det ikke funker, så bare gjennomfører jeg med makt. Men de virkelige utfordringene, er når han får sånne skikkelige "trassanfall", hvor han kan gå helt i frø av en liten ting. Det kan gå mange uker mellom hver gang, og det skjer stort sett når han er veldig sliten eller småsyk, men da gjerne flere ganger på en dag eller noen dager etter hverandre. Da blir han helt utilnærmelig, og jeg lar ham bare ligge og hyle, samtidig som jeg viser at jeg er her når han vil komme opp på fanget (noe han ikke vil når han er som sintest). Faren har et par ganger kjeftet på ham når han setter i gang sånn, men det gjør det bare verre. Han får ikke viljen sin, men syns ikke jeg kan si noe på sinne heller.

Jeg får nok noe mer av de store anfallene enn faren, antakelig fordi far er mer tålmodig på avledning, mens jeg er mer utålmodig. Samtidig ser jeg at det funker å vise at jeg ser ham og hva han ønsker, selv om han ikke alltid kan få det sånn. Han kan overraskende ofte godta at han kan få noe senere, når jeg sier at han ikke kan få akkurat nå.

Og, alfa og omega her: sørge for at pjokken ikke er sulten eller har stort søvnunderskudd. Noe annet er oppskriften på alt mulig av problemer.

[Gjest RompeRusk]

Mange gode poeng i denne artikkelen:

http://m.db.no/2012/11/23/magasinet/jesper_juul/barn/familie/24514374/?www=1

[AnonymBruker]

Mange gode poeng i denne artikkelen:

http://m.db.no/2012/11/23/magasinet/jesper_juul/barn/familie/24514374/?www=1

Ja, jeg er også enig i dette.

Jeg VET at han ikke gjør det forlot provosere og jeg forstår at det er en viktig del av utviklingen.

Men som du ser så er da "trassanfallene" i situasjoner som alltid er sånn at vi som voksne må gjøre det. Jeg kan ikke vente og se om han klarer å skifte bleie selv, eller komme seg inn i bilen selv, eller at han skal sove på natt/dag (ja, han trenger en times dupp på dag), det er sånne ting jeg nesten må bestemme.og jeg har jo latt han være oppe i stedet for å legge han, for å se om han er klar for å kutte dupp osv, men da blir han virkelig sur og anfallene av trass blir bare verre.

Jeg prøver alltid og avlede, snakke om ting som interesser han osv. Men det er bare innimellom der ingenting fungerer og alt blir en kamp.

Og nå siste ukene så føler jeg det er en evig kamp. Og ja, jeg har prøvd og være rolig, prøvd og svare på en hyggelig måte og prøvd og forklare han hvorfor vi faktisk må skifte bleie, inn i bilen osv, men noen ganger så er der sånn at jeg bare blir så irritert og sint at jeg svarer han sint og viser at jeg blir irritert, og selvfølgelig er jo ikke det bra og det gir jo ingenting positivt til situasjonen, men noen ganger så er jeg så sliten av dette.

Ts

Anonymous poster hash: 89dcc...76c

[Vera Vinge]

Og nå siste ukene så føler jeg det er en evig kamp. Og ja, jeg har prøvd og være rolig, prøvd og svare på en hyggelig måte og prøvd og forklare han hvorfor vi faktisk må skifte bleie, inn i bilen osv, men noen ganger så er der sånn at jeg bare blir så irritert og sint at jeg svarer han sint og viser at jeg blir irritert, og selvfølgelig er jo ikke det bra og det gir jo ingenting positivt til situasjonen, men noen ganger så er jeg så sliten av dette.

TsAnonymous poster hash: 89dcc...76c

Jeg kan også forklare og avlede inntil et visst punkt, men jobber hardt for å tøyle temperamentet mitt når det ikke funker. Så jeg har innstillingen at jeg er forberedt på at det kanskje ikke funker optimalt, for da klarer jeg å holde meg roligere. Om det skjærer seg helt, tar jeg liksom på meg steinansikt og gjennomfører bleieskiftet raskt, uten flere store anstrengelser på å gjøre det på den milde måten. Jeg kjenner meg selv såpass at hvis jeg prøver den positive varianten for lenge uten respons, f.eks. ved bleieskift, da har jeg vanskelig for å forholde meg rolig. Og så blir vi fort venner igjen når ny bleie er på.

For øvrig, ser jeg at avledning funker bedre og bedre ettersom han forstår mer. Og hvis han ikke vil noe, f.eks. legge seg, kan jeg utfordre ham til å se om han klarer å kle av seg selv f.eks. Eller jeg spør om han kan navngi stripene på pysjen.