Kjæresten skjelte ut sønnen min

[AnonymBruker]

Begge har barna fra før. De lekte i dag og det ble mye støy. Han gikk for å sjekke hva som skjer... Han sa at de må slutte og jeg hørte at sønnen min svarte noe, at det var ikke han som begynte å tulle og det er alltid han som fom får kjeft eller noe sånt og kalte ham for frekkas... Da klikket det for mannen. Han hylte og skrek sånn at veggene ristet. Småen ble sjokkert og kjempe redd. ( 7 år gammel.) Jeg ble helt satt ut og tok meg av guttungen.

Etterpå snakket vi sammen, han beklaget og sa at det tar tid før alle blir kjent og at han skal skjerpe seg. Men jeg har følelse at alt ,,døde,, inn i meg. Planen er å flytte sammen snart, men nå er jeg litt usikker. Har hatt vondt i magen i hele dag

Hvordan dere hadde reagert ?

Anonymous poster hash: 49491...5c5

[AnonymBruker]

Kjæresten din er sjalu på din sønn. Din sønn er et minne på at du har hat omgang med en annen mann.

Du må sende din sønn vekk. Slik at kjæresten forstår at det er han som er viktigs

Anonymous poster hash: 84106...eb1

[Tante-Sofie]

Har han sagt unnskyld til sønnen din også?

Hvor lenge har dere vært sammen og hvordan er relasjonen mellom sønnen din og kjæresten din? På den ene siden er det ganske normalt at det renner over når man er forelder, og det å være steforelder er en vanskelig rolle. På den andre siden er det selvfølgelig uakseptabelt å snakke sånn til noe barn.

[AnonymBruker]

Begge har barna fra før. De lekte i dag og det ble mye støy. Han gikk for å sjekke hva som skjer... Han sa at de må slutte og jeg hørte at sønnen min svarte noe, at det var ikke han som begynte å tulle og det er alltid han som fom får kjeft eller noe sånt og kalte ham for frekkas... Da klikket det for mannen. Han hylte og skrek sånn at veggene ristet. Småen ble sjokkert og kjempe redd. ( 7 år gammel.) Jeg ble helt satt ut og tok meg av guttungen.

Etterpå snakket vi sammen, han beklaget og sa at det tar tid før alle blir kjent og at han skal skjerpe seg. Men jeg har følelse at alt ,,døde,, inn i meg. Planen er å flytte sammen snart, men nå er jeg litt usikker. Har hatt vondt i magen i hele dag

Hvordan dere hadde reagert ?

Anonymous poster hash: 49491...5c5

Kanskje sønnen din ikke er så uskyldig som du vil ha det til. Ikke at det PÅ noen måte rettferdiggjør en slik reaksjon fra en voksen, men kanskje det var dråpen som fikk det til å renne over?

Anonymous poster hash: f972d...8d5

[AnonymBruker]

Kjæresten din er sjalu på din sønn. Din sønn er et minne på at du har hat omgang med en annen mann.

Du må sende din sønn vekk. Slik at kjæresten forstår at det er han som er viktigs

Anonymous poster hash: 84106...eb1

Eh? Nå tror jeg vel at de aller fleste gode mødre setter sine egne barn foran en kjæreste.

Anonymous poster hash: c2fb8...2b2

[AnonymBruker]

Jeg er nesten sikker på at du ikke forteller alt? Man klikker ikke sånn uten grunn. Hvilket forhold har sønnen din og kjæresten din? Hvordan oppfører sønnen din seg når han er sammen med kjæresten din?

Anonymous poster hash: 90d3c...703

[Bernardette]

Du må sende din sønn vekk. Slik at kjæresten forstår at det er han som er viktigs

Brødhue.

[Gjest Malanthor]

Jeg er glad jeg ikke er kjæresten din hvis det var alt som skulle til for og ødelegge følelsene dine for han.

[GammelKaktus]

Jeg hadde iallfall ikke flyttet sammen med han med det første.

Du må jo finne ut om han er typen som reagerer med hyling og skriking og om det eventuelt er noe som du vil utsette sønnen din for...

Det kan jo godt være at sønnen din føler seg urettferdig behandlet, kan vær at det alltid er han som for skylden hvis det skjer noe mellom han og typen din sitt barn... Og slik skal det ikke være.

[AnonymBruker]

Sønnen min er vanligvis grei og snill, men det skjer at han svarer og vil diskutere ting. Kjæresten min hater sånt og barna hans tør ikke å svare eller protestere. I dag jobbet han i hele dag og var litt stresset pga ting på jobben. Ungene begynte å tulle , han min protesterte og da klikket det for han. Forholdet mellom de to er helt ok. Jeg jobber med at sønnen min skal ta imot beskjeder uten mye diskutering, men sånne ting tar litt tid.....

Ts

Anonymous poster hash: 49491...5c5

[Gjest constance90]

Sønnen min er vanligvis grei og snill, men det skjer at han svarer og vil diskutere ting. Kjæresten min hater sånt og barna hans tør ikke å svare eller protestere. I dag jobbet han i hele dag og var litt stresset pga ting på jobben. Ungene begynte å tulle , han min protesterte og da klikket det for han. Forholdet mellom de to er helt ok. Jeg jobber med at sønnen min skal ta imot beskjeder uten mye diskutering, men sånne ting tar litt tid.....

Ts

Anonymous poster hash: 49491...5c5

Da passet det nok bra med en utblåsing for hans manglende respekt og reaksjon. Alle har godt av å bli kjeftet på i blant og pusestemme hjelper lite.

[AnonymBruker]

For min del hadde jeg reagert litt på det hvis en jeg datet hadde barn som ikke turte å svare eller protestere på noenting. Da hadde jeg begynt å lure litt. Alle unger strekker vel strikken litt noenganger, det er vel helt normalt? Han kan jo ikke fly i taket fordi han hadde en stressende dag på jobben. Jeg har også en stressende jobb som krever mye, men jeg kan ikke kjefte og smelle og skrike og hoie hver gang sønnen min bråker litt.

Anonymous poster hash: 3b599...4fe

[AnonymBruker]

Litt kjefting skader ikke. Kanskje din sønn også prøver a dra ting litt lengre med ste-far en med mamma, da han vet dine grenser og regler, men prøver å teste kjæresten din sine? Så lenge kjæresten og sønnen ser ut til å ha et godt forhold ellers, at de smiler sammen og kan være i sammen uten noe form for opprør fra begges side, så ser jeg ikke noe grunn til bekymring.

Anonymous poster hash: 685d0...ca7

[AnonymBruker]

Det var ikke vanlig kjefting. Han hylte og skrek midt i ansiktet hans.

Ts

Anonymous poster hash: 49491...5c5

[Gjest Cartman]

Tja gutten har bare gått av å få litt kjeft. Helt vanlig.

Edit: Okey kanskje ikke rett opp i ansiktet hans, men kjeft i seg selv er bare sunt.

Endret 4. mai 2014 av Cartman

[skruf]

Synes ikke det er greit å skjelle ut og brøle til et barn uansett. Om det så er biologisk barn, stebarn, nabobarn, onkel/tantebarn osv osv...

Greit nok at man kan få hattifnatt av og til av unger, men man behersker seg. Klarer man ikke det så går man ut og teller til 10 (eller 100) før man går inn igjen og snakker til barnet på en normal måte. Gjerne bruke strengestemmen, men å brøle apebananas så veggene rister er ikke greit.

[Gjest Cartman]

Litt kjefting skader ikke. Kanskje din sønn også prøver a dra ting litt lengre med ste-far en med mamma, da han vet dine grenser og regler, men prøver å teste kjæresten din sine? Så lenge kjæresten og sønnen ser ut til å ha et godt forhold ellers, at de smiler sammen og kan være i sammen uten noe form for opprør fra begges side, så ser jeg ikke noe grunn til bekymring.

Anonymous poster hash: 685d0...ca7

Bingo!

[GammelKaktus]

Jeg synes at det er en bra ting at barn vil diskutere noe de synes er urettferdig. Det burde jo voksne være åpne for. Mener ikke at barna skal bestemme, men synes ikke det er greit at de blir overkjørt heller.

Nedbrutte barn blir nedbrutte voksne.

Det at barna hans ikke tør å protestere hadde jeg tatt som et stort varselsignal. OG jeg hadde ikke utsatt barnet mitt for en mann som ikke kan kontrollere seg selv.

[AnonymBruker]

Litt kjefting skader ikke. Kanskje din sønn også prøver a dra ting litt lengre med ste-far en med mamma, da han vet dine grenser og regler, men prøver å teste kjæresten din sine? Så lenge kjæresten og sønnen ser ut til å ha et godt forhold ellers, at de smiler sammen og kan være i sammen uten noe form for opprør fra begges side, så ser jeg ikke noe grunn til bekymring.

Anonymous poster hash: 685d0...ca7

En roper ikke til andre mennesker. Punktum. Med mindre desse er i ferd med: å kaste seg selv eller andre ut et stup, å ta på noe glovarmt eller skarpt e.l.

Dersom du ikke ville ropt til et voksent menneske du ikke kjente skal det ikke ropes.

Det eneste kjæresten har greid å "lære" denne gutten er samme leksjon han effektivt har lært egne barn den største er den sterkeste. H*n kan bruke sin størrelse til å terrorisere frem sin egen vilje på bekostning av andres vel.

Flere i denne tråden synes åpenbart at det er noe som er verdt å lære et barn på 7. Jeg gjør det ikke. Det finnes respekt. Den fåes ved å fortjene den. Så finnes det redsel. Det er hva denne mannen fremprovoserer.

Anonymous poster hash: 54f3a...f72

[AnonymBruker]

hadde en stefar som var sånn. skreik opp i trynet på meg (og etter hvert sine egne unger) for den minste ting. forbanna brødhue som han er skulle han gjerne fått bo på en øde øy uten tilgang til menneskelig kontakt.

skjer det igjen så ta affære. jeg ende opp med å gi mamma valg, meg eller han, ga også klar beskjed om at hvis de noen sinne giftet seg så kunne hun se langt etter meg.

Anonymous poster hash: c743e...9db