Sjalusi fra brødre og svigerinner pga mitt nære forhold til mor.

[AnonymBruker]

Jeg skal gifte meg om ikke så lenge og er midt i bryllups-planleggingen.

Jeg har mye å gjøre med moren min. Har et nært forhold til henne, og jeg liker at hun hjelper meg i planleggingen.

Det jeg legger merke til er at mine eldre brødre, som alle er gift, viser en viss sjalusi til at jeg har så mye å gjøre med moren vår?

Mine svigerinner viser også en viss sjalusi?

Jeg blir egentlig helt matt av det hele. Mine svigerinner har nære forhold til sine mødre og de fikk også mye hjelp av sine mødre under bryllupsplanleggingen.

På meg så virker det som om de er sjalusi på at jeg har så mye å gjøre med mamma? Men mine svigerinner har aldri vært så interessert i å ha så mye å gjøre med mamma.

Brødrene mine har jo ønsket at mamma skulle deltatt mer, men mødrene til svigerinnene mine har alltid kommet først. Også når det gjelder barnebarn.

MATT!!!

Anonymous poster hash: d4a92...01b

[LunaLove]

I know the feeling. Jeg har en bror som visor tydelig sjalusi over for mitt forhold til foreldre. Men sånne ting må jobbes med og når man velger det bort får man ta støyten…...

Og dessverre er det ganske naturlig at mormor kommer før farmor, vet ikke hvorfor, men kanskje det er så enkelt at vi jenter har et tettere forhold til våre mødre?

Er jo et ordtak som sier "En sønn er din sønn til han finner sin fru mens en datter er din datter hele livet"

For meg stemmer dette veldig godt.

[AnonymBruker]

I know the feeling. Jeg har en bror som visor tydelig sjalusi over for mitt forhold til foreldre. Men sånne ting må jobbes med og når man velger det bort får man ta støyten…...

Og dessverre er det ganske naturlig at mormor kommer før farmor, vet ikke hvorfor, men kanskje det er så enkelt at vi jenter har et tettere forhold til våre mødre?

Er jo et ordtak som sier "En sønn er din sønn til han finner sin fru mens en datter er din datter hele livet"

For meg stemmer dette veldig godt.

Ja, det er sjelden en datter ønsker nær kontakt med svigermor når hun har et godt forhold til sin mor.

Anonymous poster hash: d4a92...01b

[AnonymBruker]

Ja, det er sjelden en datter ønsker nær kontakt med svigermor når hun har et godt forhold til sin mor.

Anonymous poster hash: d4a92...01b

Jeg gjør! Men det er klart det er lettere å å bli sur og irritert og si fra til sin egen mor om man mener hun gjør noe "feil" enn sin svigermor.

For eksempel er foreldrene til samboeren min opptatt av at vi skal stå opp tidlig og spise frokost sammen hver dag hele påsken. Dette er fryktelig irriterende for meg fordi jeg sover dårlig og lett, og må høre på min samboer OG mine svigerforeldre snorke hele natten (vinduene vender på en måte mot hverandre og jeg hører de inn gjennom vinduet). Samtidig sover de på dagen og det klarer ikke jeg. Blir slitsomt i lengden når vi sitter lenge oppe hver kveld (sammen med svigers). Hadde det vært min mor hadde jeg bare gitt beskjed om at jeg ikke ville stå opp, men kan jo ikke gjøre det til svigers.

Og når vi får barn så blir det jo mye lettere å si fra til mamma om hun gjør et eller annet jeg mener er veldig feil overfor barnet enn å si fra til svigermor. Og så blir det i stedet slik at man går rundt og irriterer seg. Jeg tenker at når barnet er nyfødt så er jeg sliten og sikkert ikke alltid i godt humør og da er det lettere å kunne slappe av med sin egen mor enn svigermor. Da må man liksom være på topp.

Men generelt er jeg superglad i både svigermor og svigerfar!

Anonymous poster hash: dd88b...077

[LunaLove]

Ja, det er sjelden en datter ønsker nær kontakt med svigermor når hun har et godt forhold til sin mor.

Anonymous poster hash: d4a92...01b

Der må jeg si meg helt uenig. Jeg har et strålende godt forhold til både min egen mamma og min svigermor. Ville ikke hatt det annerledes heller.

[AnonymBruker]

I know the feeling. Jeg har en bror som visor tydelig sjalusi over for mitt forhold til foreldre. Men sånne ting må jobbes med og når man velger det bort får man ta støyten…...

Og dessverre er det ganske naturlig at mormor kommer før farmor, vet ikke hvorfor, men kanskje det er så enkelt at vi jenter har et tettere forhold til våre mødre?

Er jo et ordtak som sier "En sønn er din sønn til han finner sin fru mens en datter er din datter hele livet"

For meg stemmer dette veldig godt.

Ang barnebarn synes jeg det er synd mormor kommer før farmor. Heldigvis er det ikke sånn med mine foreldre ang barna til min bror og heller ikke mitt barn til min svigermor. Glad er jeg for det. Har barn fra før og der er det desverre slik. Ex svigermor greide faktisk å prestere å si det var svært å bli mormor, var kjekt å bli farmor også, men det er ekstra spesielt å bli mormor. Og det prestere hun å si til mora til farmorbarna sine. Oppgitt!!

Men ang bryllup så blir det mere naturlig at det er mor til bruda som stiller opp for dattera si.

Både min mann og min bror har nært forhold til sine foreldre og svigerforeldre. Så vi er heldige sånn

Anonymous poster hash: 03661...161

[AnonymBruker]

De fleste har nærere forhold til mor enn svigermor.(ja kvinnene da)

Ofte ser jeg det når det kommer til barnebarn også. Er vel mange møde på farsiden som er langt bak i køen

Anonymous poster hash: b1a67...8bc

[AnonymBruker]

Ikke jeg. Jeg er veldig nær mamma og svigerforeldrene mine. Svigermor har vært fantastisk i forhold til bryllupsplanlegging og alt, og mamma også. De to har samarbeidet veldig bra også og jeg er kjempeglad i begge!

De fleste har nærere forhold til mor enn svigermor.(ja kvinnene da)

Ofte ser jeg det når det kommer til barnebarn også. Er vel mange møde på farsiden som er langt bak i køen

Anonymous poster hash: b1a67...8bc

Anonymous poster hash: 5df59...dd1