AnonymBruker Skrevet 4. mai 2014 #1 Skrevet 4. mai 2014 Det hevdes i tråder her inne at det er så stor forskjell på det å ha gutt vs jente, og at enkelte har sterke preferanser for det ene kjønnet. Så ja, er forskjellen virkelig såååå stor, og hva går forskjellene ut på? Anonymous poster hash: 01748...711 2
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2014 #2 Skrevet 4. mai 2014 Jeg synes ikke forskjellen er så stor. Det ER forskjeller på gutten og jenta (jenta vår er roligere, liker å pusle, perle, tegne, gutten er mer fysisk, flinkere motorisk, senere med språket, glad i biler, alle klisjeer stemmer sånn sett), men når det gjelder foreldrerollen og hva som kreves, synes jeg ikke det ene kjønnet har vært mer utfordrende enn det andre.Anonymous poster hash: e070e...67d 2
Tibbie Skrevet 4. mai 2014 #3 Skrevet 4. mai 2014 Jeg har hørt at gutter sliter deg mer ut fysisk, mens jenter veldig mye psykisk. Personlig håper jeg at førstefødte blir en gutt. Tror jeg takler løping, roping, tjo og hei mye bedre enn psykiske påkjennelser fra små jenter :knis:
AnonymBruker Skrevet 4. mai 2014 #4 Skrevet 4. mai 2014 Vel, jeg har to gutter, og de er veldig forskjellige. Det handler nok mer om personlighet enn om kjønn. Mange som har en gutt og en jente opplever dem som veldig forskjellige, og det tror jeg heller kommer av ulike forventninger til dem. Mens de som bare har det ene kjønnet lar dem (sikkert mest ubevisst) utvikle seg litt friere. Anonymous poster hash: de034...2db 4
AnonymBruker Skrevet 5. mai 2014 #5 Skrevet 5. mai 2014 Jeg har to veldig forskjellige jenter. Begge er gode motoriske, aktive, støyende, klatrer og utforsker og skader seg hele tiden, sånn "typisk gutter". Den ene er allikevel veldig jentete i sine interesser, prinsesser, kjoler, smykker, ballett, rosa, dukker, sminke m.m. Den andre har "gutteinteresser": fotball, traktor, biler, anleggsmaskiner, kunne ikke bry seg mindre om klær. Den ene leker rollespill, den andre bygger konstruksjoner. Mange rene guttefamilier vi kjenner har det mye roligere, med mindre slossing og lavere støynivå enn det er hos oss. Så jeg tror det er mest personlighet, ikke så mye kjønn som avgjør, men at man selv har ulike forventninger til barna. Mine jenter går for å være bråkete og krevende " til JENTER å være", de ville sikkert vært vanlige gutter. Mange gutter er rolige, de blir da omtalt som "rolige og enkle", ikke bare "vanlige". Anonymous poster hash: e90ce...9cf 8
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2014 #6 Skrevet 9. mai 2014 De første årene er det minst like store forskjeller på barna innad i samme kjønn som mellom gutter og jenter. Min oppfatning er at forskjellen mellom jenter og gutter først blir tydelig når de er så gamle at de blir klar over folks forventninger til kjønnet de er. Anonymous poster hash: d338d...985 2
Sushi Skrevet 9. mai 2014 #7 Skrevet 9. mai 2014 De første årene er det minst like store forskjeller på barna innad i samme kjønn som mellom gutter og jenter. Min oppfatning er at forskjellen mellom jenter og gutter først blir tydelig når de er så gamle at de blir klar over folks forventninger til kjønnet de er.Anonymous poster hash: d338d...985 Helt enig. Og disse forventningene kan barna merke ganske tidlig.
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2014 #8 Skrevet 9. mai 2014 Helt enig. Og disse forventningene kan barna merke ganske tidlig. Veldig tidlig, dessverre (syns jeg).Anonymous poster hash: d338d...985
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå