Hvorfor ble det jeg som ble utelatt, oversett og usynligjort?

[AnonymBruker]

Etter dager med tråder om mobbing her inne, så har jeg lest, og tenkt gjennom min egen barndom på skolen.

Hvorfor akkurat meg.? Jeg prøver å forstå disse barna. Jeg vet jo at barn kan være utspekulerte.

Jeg var som andre barn da jeg begynte på skolen. Kunne vel mer enn de fleste.

Ikke skilte jeg meg ut i klærne heller.

Vi bodde vel litt bedre enn andre,men det kan vel ikke være grunnen

Jeg var aldri i et barneselselskap i min skoletid. Jeg husker den verste i klassen som drev sånn utspekulert psykisk terror spurte om hun ble bedt i min bursdag. Hun spurte noen dager etter sin egen ,og festen med alle jentene i klassen. Jeg hadde dag bare uker etter henne.

Jeg skilte meg ikke ut i klesveien heller. Jeg var alltid pen i tøyet. Min mor strikket alt, som var vanlig på den tiden, og hun er skredder. Hun sydde tro kopi av det de andre kjøpte. En av de verste forlangte å få se merkelappen i kragen for å se om den var ekte.

Barn er følsomme, og veldig var på å skjule ting. Noen viste at ting var ikke helt som det skulle hjem til oss. (ikke rus) Mulig de verste viste det, og viste jeg var svak?

Husker de pleide å gå forbi huset jentene, de snudde seg for se om de så meg. Ja, jeg sto i vinduet alen

Jeg husker klubbkvelder og fester de planla sammen, spent på om også jeg ble bedt. Aldri. Var det for at jeg var penere enn de fleste? De sier det, at jeg var det.

Jeg ble en bråkebøtte til gangs. Så fikk de også noe å si på meg.

Vet det gikk rykter om at jeg hadde en annen far enn mine søsken. Ja, det var ryktet. Jeg viste det ikke,men mor til en av de i klassen klarte å si noe til meg på butikken, som sådde et usikkert frø i meg. Noe som plagde meg i mange år, som jeg ikke torde å spørre om hjemme

Jeg dro, og kom tilbake til hjemplassen. Jeg var fortsatt luft. Gikk meg på en av disse jentene. Hun var ivrig på å fortelle hvilke yrke hun hadde fått. Jeg er diplomøkonom!!! Ikke bare økonom må vite. Du da? For tiden er jeg syk, og har vært på attføring lenge. Jaja, du bestemmer selv når du skal i jobb, fikk jeg vite.

??

Jeg har truffet en del av de, jeg er fortsatt luft. Ikke en har tatt kontakt, jeg blir sett på som om de ikke kjenner meg igjen.

Så nå er de voksen, og mobbingen fortsetter. Kunne vel hilst og sagt hei? Jøss er det degxxxx, det var lenge siden du.

I dag var jeg på face å så på vennelistene deres, noen er også venner der fra skoletiden.

Jeg snakker aldri med andre enn familien om skoletiden. Jeg syns det er synd å ikke ha venner fr a barndommen og u-tiden.

Har i grunnen lite venner, jeg er redd ennå for folk.

Uansett, så kan jeg ikke forstå-forstå.

Jeg vet lite om disse menneskene i dag. Jeg fatter ikke at de ikke engang hilser på folk.

Jeg sitter med skam i dag, stor skam. for å ha blitt behandlet sånn.Jeg burde ikke ha det,men sånn er det.

For meg så tror jeg ikke på forklaringen at de hadde det så problematisk hjemme. Så de tok det ut på andre. Er det noe med personligheten de er født med?

Jeg vet om en elev til på den skolen som fikk gjennomgå. Ser hun er heller ikke venn med noen fra skoletiden. Tilfeldighet?

Vi alle bodde i samme nabolag.

Nå er det gått så lang tid at det er for sent.

Om du etter å ha lest dette, begynner å tenke så er det vel sent å begynne å hilse. Dette skal bak meg, en gang for alle.

Kom på konfirmasjonen. Vi byttet skole da vi kom i 8 klasse,men det var vanlig å gi kort til alle du hadde gått med tidliger, og som du kom bort fra i 8.

Tror ikke de viste jeg hadde konfirmasjon heller.

Anonymous poster hash: 97b79...25f

[AnonymBruker]

Hvorfor tenker du på disse menneskene den dag i dag?

Jeg for min del har blitt mobbet mye på skolen og i familien. Alle som har såret meg har jeg kastet ut av livet mitt. Hvorfor bryr du deg om de den dag i dag? Gjør noe for deg selv, ikke forvent at folk skal bry seg om deg. Det er DU som må bry deg om deg selv

Anonymous poster hash: 0ee9d...80d

[AnonymBruker]

Som jeg skrev, så fikk tankene mine tilbake etter alle disse mobbetrådene her inne i det siste

Vanligvis er de ikke i mitt liv,men det fikk meg til å lurer på hvorfor meg

Anonymous poster hash: 97b79...25f

[AnonymBruker]

Som jeg skrev, så fikk tankene mine tilbake etter alle disse mobbetrådene her inne i det siste

Vanligvis er de ikke i mitt liv,men det fikk meg til å lurer på hvorfor meg

Anonymous poster hash: 97b79...25f

Noen ganger er det tilfeldig, andre ganger ikke. Et stort problem som vi har i verden er at folk, ja også barn, ikke skjønner at det ikke finnes en fasitsvar på hvordan mennesker skal være eller skal se ut. At det er lov å ikke være helt lik alle andre uten å måtte bli mobbet for det.

Hvorfor du ble mobbet får du høyst sannsynlig aldri svar på. Noen mennesker hakker på andre fordi de føler seg sterkere og bedre når de gjør det. Du får se positivt på det i dag (selv om det å bli mobbet er veldig vondt) fordi du klarte deg gjennom alt dette og fordi du i motsetning til de ikke har ondskapsful mobbing av andre på samvittigheten din.

Anonymous poster hash: 0ee9d...80d

[Hanna!]

Hvem som blir mobba går mye på tilfeldigheter. Og plutselig er man inne i en ond sirkel. Jo mer mobbing, jo mer sosialt utenfor, jo mer mobbing osv.

De jeg kjenner som har blitt mobba har som regel vært veldig følsomme. Mange mobbere veit ikke at de er mobbere, men utsagn og utestegning blir jo ille. Det er jo de mobbeofrene som faktisk bare blir oversett hele tida, uten at noen tenker over det bevvist. Kanskje vedkommende ikke er så morsom å være med for eksempel. Også har de ofte vært masete. At de signaliserer desperasjon på et eller annet nivå som gjør det slitsomt å være med personen. Også er det jo ofte "hun nye", men det går jo som regel over.

Det er ingenting du skriver som forklarer hvorfor du ble mobba, som jeg kan se.

[AnonymBruker]

For meg så tror jeg ikke på forklaringen at de hadde det så problematisk hjemme. Så de tok det ut på andre. Er det noe med personligheten de er født med?

Anonymous poster hash: 97b79...25f

Akkurat dette er jo en populær mobbe-myte, at de har det så fælt hjemme at de tar det ut på andre. De finnes helt sikkert, bevares, men den store majoriteten av mobbere kommer fra ressurssterke hjem, så sånn sett kan man faktisk drive forebygging.

Så hva som skaper mobbere lurer jeg på den dag i dag, og jeg er nok for inhabil til å dømme, men en del av meg klarer ikke helt å riste av meg at det er ren og skjær ondskap i noen av dem. At man knuffer, dytter, spenner bein, spytter, kaller navn osv. for å tøffe seg for vennene sine er en ting. Men når det kommer til det punktet at man befinner seg surret fast til en lyktestolpe for så å bli kasta stein og urinert på og så etterlatt i -15 på en mørk parkeringsplass, da kan man ikke lengre snakke om at "det vet ikke hva de gjør." Man kan ikke unnskylde en ungdomsskole elev med at h*n ikke vet hva h*n gjør når de stikker deg med kniv, brenner deg med sigarettsneipen på brystene eller holder deg under vann til du får hjerte og respirasjonsstans, eller prøver å voldta deg fordi du er så stygg at du fortjener det. Da er de ikke lengre mennesker i mine øyne i alle fall.

Anonymous poster hash: 8955e...c81

[AnonymBruker]

Dyr har dårlig lynne også har vi slemne mennesker som nyter å undertrykke andre. Så enkelt er det.

Anonymous poster hash: 67e0c...a72