Hvordan takle sorgen når kjæledyr går bort?

[AnonymBruker]

Trodde aldri denne dagen ville komme. Kjennes ut som om hjertet mitt har blitt knust. Går rundt med en konstant klump i halsen. Alt er bare dritt! Har ikke lyst på jobb, har ikke lyst å møte folk. Alt er bare mørkt.. Sorgen og savnet er ubeskrivelig!

For 3mnd siden kom mattilsynet å hentet kornsnoken min <Tom>. Tom og jeg har bodd sammen i 14år, jeg er 27år så vi har vært sammen over halv parten av livet mitt... Vi er faktisk vokst opp sammen. jeg har ikke "smugglet" Tom jeg kjøpte han av oppdretter som baby i trondheim og Toms foreldre er også Norske. Siden har vi bodd både i bergen og i tromsø... Vi har aldri gjort noen noe galt eller vært til sjikane for noen, Tom har alltid spist frossen mat kjøpt på dyrebutikk... Jeg virkelig ELSKET kjæledyret mitt, Jeg har altid sørget for at han hadde det beste og nyeste utstyret. 500L terrarium med egen vannfontene, solingsplass, varmematte, innvendig klatrevegg, trerøtter, levende planter, skogbunn til å grave i, ALT! Jeg brukte gjerne mange 1000kr på han ingen problem, jeg har også betalt for han til veterinær for han fikk en klump på magen som heldigvis viste seg å ikke være farlig, men som måtte opereres bort... og siden jeg ikke kan forsikre han måtte jeg betale for hele operasjonen selv...

Jeg hadde aldri trodd at jeg ville reagere slik på å miste han, men det kjennes helt uvirkelig, kjennes ut som om jeg ikke får puste. Og opplevelsen jeg hadde med mattilsynet gjør alt bare værre. De dukket opp her hos meg, sa at de hadde fått et annonymt tips om at jeg hadde en slange, så tok de på seg tykke lærhansker og åpnet terrariet, tok tak i halen til Tom og tok en tang tundt hodet hans og løftet han ut at terrariet og ned i en strisekk og knøyt igjen. Har dere hørt noen behandle dyr på denne måten?! Jeg ble mildt sakt sjokkert. Hvordan ville du ha reagert om noen behandlet ditt dyr på denne måten?? Stakkars, snille Tom, aldri vist tegn på ubehageligheter med mennesker, 100% håndtam. Det var direkte vondt å se han bli behandlet sån, prøvde desperat å komme seg unna, men ble holdt igjen etter halen og enda viste ingen tegn på å heletatt prøve å bite, men prøvde desperat å gjemme seg... Jeg blir kvalm når jeg tenker på behandlingen han fikk. Jeg følte meg helt lammslått, greide nesten ikke å snakke med mattilsynet i det heletatt alt gikk i sakte film. Jeg greide såvitt å spørre om hva de vil gjøre med han? De sa at de ville avlive <den> om ingen dyreparker meldte sin interesse innen 30 timer, men i og med at kornsnoker er ganske vanlige så vanket det nåkk en avlivning...

Når de dro knakk jeg bare sammen, jeg greide ikke å stå jeg skalv og gråt og gråt... rett og slett helt forferdelig! verste jeg har opplevd, de kunne likså gjerne ha stukket meg med kniv, så grusomt var det så fælt kjentes det ut. Jeg har ikke pakket ned terrariet, det står og går, jeg føler meg ikke klar riktig enda... Det føles ut som om jeg holder på å bli gal i hodet mitt, for over alt <ser> jeg Tom, kjæledyret mitt er alt jeg tenker på og alt jeg er intrisert i å snakke om jeg holder ikke ut mer... Jeg greier ikke å spise og jeg sover ikke om natten. Jeg bare gråter og tenker. Har aldri trodd at det var mulig å få så sterke bånd til et dyr, rett og slett en dyp intens lengsel og sterk skyld følelse er det eneste jeg sitter igjen med. Jeg fikk brev av mattilsynet at de avlivde Tom etter beslag fordi de ikke hadde kapasitet til å oppbevare han. Og siden jeg fikk veldig negativ opplevelse av måten de hentet han på gremmes jeg på tanken over hans avsluttning på livet. Jeg fikk heller ikke lov til å få kroppen hans tilbake så jeg fikk verken begrave han eller sende han til kremering. Jeg må ærlig si at en bit av meg selv er tapt for alltid...

..Og vær så snill "No hate" Jeg vet at reptiler er ulovlige i Norge. Jeg er hyperallergisk og har astma. Reptiler er 100% allergifrie og derfor meget godt egnet for personer som meg som ikke kan ha "vanlige" dyr.

Noen andre her som sliter med sorg over kjæledyr som ikke lenger er med oss?

hvordan taklet du sorgen og savnet?

Anonymous poster hash: f0da3...a2d

Anonymous poster hash: e21d0...8c9

Anonymous poster hash: e21d0...8c9

Anonymous poster hash: e21d0...8c9

[AnonymBruker]

Uff, forferdelig å lese.

Jeg har også mistet en dyr på en ekstra tøff måte (hunden min ble påkjørt og det var min feil), og det er rett og slett bare tid som må til. Og at man må slutte å dvele over de opplevelsene man hadde rundt dødsfallet, eller i ditt tilfelle den siste gangen du så ham. Ofte vil man la de bildene rulle og gå gjennom hodet gang på gang mens man gnager, og det gjør det bare verre. Men når man har dyr, føler man jo at de er avhengige av en og at man skal beskytte dem mot alt vondt. Vi kan dessverre aldri sikre oss fullt og helt, og med dyr følger det også sorg.

Jeg regner med at du ikke kommer til å skaffe deg et ulovlig dyr igjen, men jeg vil absolutt anbefale deg å få et nytt dyr. Det tar litt tid fordi man savner det gamle, men det gjør sorgen litt lettere å bære når man må bry seg om et nytt dyr og gi det omsorg.

Anonymous poster hash: c24f4...00a

[AnonymBruker]

Miste et dyr er utrolig tungt! De blir som fullverdige del av familien, har selv overlevd 2 hunder og det var stor sorg forbundet med dette selvom de døde en naturlig død.. Anbefaller deg et nytt dyr jeg også- det virker som du har en stor omsorgsevne. Det finnes dyr du kan ha som er allergifrie og lovlige i Norge så gjør et søk på nettet😊

Anonymous poster hash: f866e...d9f

[AnonymBruker]

Viktigste er ikke å grave seg ned. Bare komme seg videre, selv om det kan være tøft. Å skaffe seg et nytt dyr kan jo hjelpe, selv om det aldri vil erstatte det gamle.

Anonymous poster hash: f78d9...9bd

[maria b]

Jeg forstår hvordan du har det. Vår store, flotte hannkatt, Felix 6 år, ble påkjørt og drept for 5 uker siden. Jeg har heldigvis en hund og tre andre katter, men likevel savner jeg Felix. Fortsatt kan jeg ta meg selv i vente på at han kommer hjem. Den første uka var jeg så lei meg at jeg nesten ikke visste hvordan jeg skulle klare meg på jobb. Nå synes jeg det går bedre. Kan snakke om ham uten å gråte. Så det er noe med at tiden leger alle sår. Tiden vil hjelpe deg også

[AnonymBruker]

Huff, stakkars deg.. Og på denne måten også, det må være forferdelig vondt. Jeg selv måtte få avlivet kaninen min for noen år siden. Han hadde også vært med meg gjennom surt og søtt i nesten 10 år og jeg virkelig elsket den lille tassen og å måtte ta denne beslutningen var utrolig fælt. Nå flere år senere får jeg tårer i øynene bare av å tenke på det.. *klem*

Anonymous poster hash: 0f533...2fe

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar.

Jeg har ikke planer om å skaffe meg et nytt kjæledyr. Kanske det blir med tiden, men slik som det er nå kjennes det ikke riktig ut.

Jeg har fått godkjent søknad ang skilpadde hos mattilsynet, men jeg er usikker på dette fordi en landskilpadde krever ett mye med avansert dyrehold bla. spesial diett, UV-lys(slik man bruker til planter) og dvalning om vinteren. Som om ikke det var nok lever de også veldig lenge, skilpadden må være i mitt testamente. Jeg er usikker på om jeg vil utsette et dyr for dette...

Jeg setter stor pris på all støtte fra dere, det betyr mye for meg. takk

Anonymous poster hash: e21d0...8c9

[AnonymBruker]

En anen ting jeg har fått hørt er at "det er bare ett dyr" tror alle oss kan være enige om at for oss så "nei det er ikke bare ett dyr"

Tom var min følgesvenn i tykt og tynnt, ett eget individ jeg ver veldig glad i og trivdes med, Et anet levende, pustende indivis jeg har tatt vare på i over 14år.

Nei Tom er ikke "bare ett dyr".

Anonymous poster hash: e21d0...8c9

[Honey Dew]

Klart dagen kommer når du må avlive kjæledyret ditt. Dette gjelder alle dyreeiere. Jeg mistet hunden min i fjor, men har heldigvis et mer praktisk syn på avliving av gamle/syke dyr siden jeg har jobbet på dyreklinikk.

Det er alltid vondt å miste noen en er glad i. Det er det for oss profesjonelle også, men hvis en skaffer seg et dyr, må man faktisk tenke på at det en dag vil dø.

Sorg tar tid å komme gjennom og det er vondt akkurat når dyret har gått bort, men det viktigste er å tenke på at det ikke lider og at det er kvitt smertene. Litt "sviskete" uttrykk, men det er faktisk det en må tenke på. Smerten din vil gå over etterhvert og du vil minnes dyret ditt og le av alle de morsomme tingene som derer har gjort sammen. Savnet vil vare mye lengre og jeg synes ikke du skal skaffe deg et nytt kjæledyr før du føler at du er helt klar for det.

Selv sørget jeg et par dager, men så gikk det over og nå ler og smiler jeg over alle de rare tingene som hunden min gjorde.

Hvis du har noen du kan snakke med om sorgen din og som forstår hva du føler, hadde det vært det beste. Det er så viktig å ha noen å snakke med når man har det vondt. Ikke bry deg om de som sier "at det bare er et dyr". De vet rett og slett ikke hva de snakker om.

Klem fra en x-dyrepleier

[AnonymBruker]

Vær trist, men vit at sorgen vil blir svakere ettersom dagene går.

Anonymous poster hash: fe475...31b

[AnonymBruker]

Herregud ta deg sammen da, det var bare ett dyr..

Anonymous poster hash: 6a21c...455

[Tøytigern]

Syns du bør snakke med legen din for du høres deprimert ut av sorgen.

Man kan nemlig bli så satt ut av sorg at man blir deprimert.

Når man sørger er det viktig å fokusere på det fine man hadde sammen med dyret, se litt på bilder og lignende.

Men man må ikke grave seg ned i sorgen og sørge helt alene.

Snakk litt med andre om korksnoken din og at han er savnet av deg.

Marker litt ekstra sånne tider på året som var spesielle.

1ste jul uten korksnoken osv. Da er det lov å være litt trist og feks skrive et kort til han med hva du tenker, som du vil han skulle vite om hvor hyggelig det var da han var der og at han er savnet. Putt det i album med bilder du har. Så blir det en minnebok om Tom der du setter ord på ting. Så legger du det vekk og forsøker å ikke se for mye i det.

Som sagt, grav deg ikke ned.

Blir du for deprimert,så bør du som sagt snakke med legen om antidepresiver.

[Tøytigern]

Trodde aldri denne dagen ville komme. Kjennes ut som om hjertet mitt har blitt knust. Går rundt med en konstant klump i halsen. Alt er bare dritt! Har ikke lyst på jobb, har ikke lyst å møte folk. Alt er bare mørkt.. Sorgen og savnet er ubeskrivelig!

For 3mnd siden kom mattilsynet å hentet kornsnoken min <Tom>. Tom og jeg har bodd sammen i 14år, jeg er 27år så vi har vært sammen over halv parten av livet mitt... Vi er faktisk vokst opp sammen. jeg har ikke "smugglet" Tom jeg kjøpte han av oppdretter som baby i trondheim og Toms foreldre er også Norske. Siden har vi bodd både i bergen og i tromsø... Vi har aldri gjort noen noe galt eller vært til sjikane for noen, Tom har alltid spist frossen mat kjøpt på dyrebutikk... Jeg virkelig ELSKET kjæledyret mitt, Jeg har altid sørget for at han hadde det beste og nyeste utstyret. 500L terrarium med egen vannfontene, solingsplass, varmematte, innvendig klatrevegg, trerøtter, levende planter, skogbunn til å grave i, ALT! Jeg brukte gjerne mange 1000kr på han ingen problem, jeg har også betalt for han til veterinær for han fikk en klump på magen som heldigvis viste seg å ikke være farlig, men som måtte opereres bort... og siden jeg ikke kan forsikre han måtte jeg betale for hele operasjonen selv...

Jeg hadde aldri trodd at jeg ville reagere slik på å miste han, men det kjennes helt uvirkelig, kjennes ut som om jeg ikke får puste. Og opplevelsen jeg hadde med mattilsynet gjør alt bare værre. De dukket opp her hos meg, sa at de hadde fått et annonymt tips om at jeg hadde en slange, så tok de på seg tykke lærhansker og åpnet terrariet, tok tak i halen til Tom og tok en tang tundt hodet hans og løftet han ut at terrariet og ned i en strisekk og knøyt igjen. Har dere hørt noen behandle dyr på denne måten?! Jeg ble mildt sakt sjokkert.

Anonymous poster hash: f0da3...a2d

Anonymous poster hash: e21d0...8c9

Anonymous poster hash: e21d0...8c9

Anonymous poster hash: e21d0...8c9

Det er jo sånn at du fikk en virkelig traumatisk opplevelse med måten korksnoken din ble tatt fra deg på.

Det er ikke rart du føler det som en vond belastning og en stor sorg at du har mistet Tom på en sånn måte, til en så meningsløs død.

Og det kan bidra til at det er ekstra vanskelig å komme seg ovenpå igjen.

Men du skal vite at jeg er enig med deg at Mattilsynet kunne behandlet Tom med langt mer verdighet og humanitet.

Jeg syns og at du kunne fått idet minste treffe han en gang til, si farvel og fått begravet han.

[tussi84]

Jeg mista katta mi var ca tre mnd siden. Han ble akutt syk ute. Hva som skjedde vet ingen konkret. Han var frisk på morgen og døde på ettermiddagen. Savner han hver dag men gråter ikke lenger. Det er ikke like vondt som i starten men tom rommet er jo der. Ingen vil noensinne erstatte han. Trøsten min er at han hadde det godt så lenge han levde og at han slapp å lide. At han har det godt der han er nå. Skulle gjerne hatt han tilbake men det vet jeg ikke skjer. Så man må gå videre i livet og lære seg å leve uten kjæledyret på en måte.

[AnonymBruker]

Stakkars tom, bli holdt fanget i et bur dagen lang. skamme seg skulle du

Anonymous poster hash: 56267...b38

[Kattugla]

Herregud ta deg sammen da, det var bare ett dyr.. Anonymous poster hash: 6a21c...455

Dust

[AnonymBruker]

Tusen takk for fine ord, det skal jeg ta med meg videre. Og det med å skrive brev og markere høytider det synes jeg var en veldig fin idè, det skal jeg gjøre.

Når det gjelder dere andre som har kommet med litt negative kommentarer tar jeg det som om dere har ikke har så mye kunnskaper om reptiler så kan fortelle litt om det. ...Etter 14år som slangeeier har jeg konvertert mange etter de har fått sett hvordan disse dyra er og fått mer kunnskap om hvordan de holdes og hvor fint de kan få det.

Dyregruppen reptiler er en av de støreste dyregruppene på denne planeten med over 9000 forskjellige dyrearter og såklart ikke alle disse egner seg som kjæledyr på lik linje som ikke alle artene i dyregruppen pattedyr egner seg som kjæledyr, men noen arter gjør det, som f.eks marsvin og kan få det helt flott sammen med mennesker. Slik er det med reptiler også. En kornsnok er en av de artene som har det helt supert sammen med mennesker og får et veldig godt liv og har behov som er enkle å imøtekomme. Jeg vil ikke si at reptiler ikke knytter bånd til eieren sin, men de regnes som "ikke sosiale dyr" og derfor er de et av de dyrene som ikke lider om eieren f.eks må jobbe overtid osv. Ett marsvin blir veldig deprimert om eieren jobber mye overtid og ikke tilbringer så mye tid sammen med h*n. De kan bli så deprimerte at de slutter å spise.

Selv om kornsnoker ikke knytter sterke bånd til eieren slik som f.eks en hund gjør, er vi mennesker laget sån at vi blir veldig knyttet til dyret. Jeg føler meg helt uthulet på innsiden, hverdagn minmangler en person som har vært der i 14år. I 14år har jeg alltid måtte ta hensyn og jeg skulle være borte måtte jeg ha dyrepasser. 14år er en veldig stor del av ett menneskeliv også så det føles veldig rart at han er borte. Det er rett og slett ett hull i hverdagen min, noe som mangler. I naturen hadde Tom forlengst levd sitt liv å ført sine gener videre til neste generasjon, men kornsnoker som kjæledyr sammen med mennesker som tar vare på dem kan bli mye eldre, over 20år gammel.

Igjen, tusen takk for alle som har svart. Det betyr mye for meg og høre på andres erfaringer og medlidenhet det gir meg styrke. Tusen takk for at dere deler.

Anonymous poster hash: e21d0...8c9

[AnonymBruker]

Føler veldig med deg!!

Da jeg mistet hunden som hadde vært i familien i 14 år for 10 år siden tenkte jeg at "dette greier jeg ikke". Men det er utrolig hva man greier. Vi brukte mye tid på å snakke om ham, se på bilder og minnes alt det gode i starten. Det hjalp å prate mye om alt som hadde vært fint. Man må la seg selv få lov til å sørge. Det tar tid, for alle. Uansett hvem man mister.

Jeg tror ikke man er i stand til å forestille seg hvordan man skal komme gjennom det på forhånd eller akkurat når det har skjedd. Har unghund nå, og bare tanken på å skulle miste ham er jo grusom, selv om jeg bare har kjent ham under et år. Har en hest jeg har kjent i over tjue år, og hun er gammel. Jeg husker nesten ikke livet mitt uten henne. Men selv om det ikke er mulig å forberede seg på det, og selv om sjokket er enormt uansett, hjelper det bittelitt å tenke på hvor godt dyret hadde det hos deg, og alle de fine minnene.

Syns forøvrig du ble møtt veldig respektløst av Mattilsynet. De hadde ikke behandla en hund eller katt som skulle tas fra noen på den måten.

Anonymous poster hash: 444d2...2e0

[Tøytigern]

Ser nå at jeg leste korksnok når du skrev kornsnok.

Det var jo litt ..dumt av meg.

Jeg vet bare ikke så mye om ulike slangearter, så jeg trodde faktisk den het korksnok,en stund der...

Beklager.

Men det var interessant å lese det du skriver og få vite litt mer om reptiler.

Har nå googlet for å lære litt mer.

Så det var da jeg fant ut at det ikke fins noen korksnok, altså...

Jeg er sikker på at Tom hadde det helt ypperlig hos deg.

Spesielt med det du skriver at du sørget for å skaffe til den, så den skulle ha det bra og alt du kan om reptiler.

Selvølgelig er det et tomrom, når som du ikke har Tom å pusle med og ordne i stand til lenger.

Han hørtes ut som et hyggelig dyr.

P.S De som sier det "bare er et dyr," vet ingenting om dyr...

[Gjest chisandra]

Herregud ta deg sammen da, det var bare ett dyr..

Anonymous poster hash: 6a21c...455