Hvordan slutte å være verpesyk?

[AnonymBruker]

Ting er veldig bra mellom meg og kjæresten for tiden, og det virker som om urkvinnen i meg har våknet og skriker "JEG MÅ HA BARN, NÅ!", og det passer mildt sagt dårlig. Så, eh. Hvordan kan jeg slutte å være så forbanna verpesyk?

Jeg har måttet slutte på p-piller nå nylig, for jeg er nødt til å ta et par blodprøver som krever at jeg er fri for sånne ting, og det virker som om jeg "glemmer" akkurat det hver gang det er tid for sexytime. Hva faen.

Så hvis dere har noen skrekkhistorier som inneholder barn, eller bilder eller whatever - kom med det, jeg er desperat!

På forhånd tusen takk!

Og hvis jeg har plassert denne tråden feil, så er det bare å flytte den, jeg var litt usikker nemlig.

Anonymous poster hash: 4db60...d1d

[Nuttery]

Må bare si jeg føler med deg Skal sette inn p-stav snart, heldigvis

[AnonymBruker]

Må bare si jeg føler med deg Skal sette inn p-stav snart, heldigvis

Takk! Det er sykt stressende og jeg føler at jeg har fått en sjette sans, for gravide damer og babyer er et sånt sinnsykt blikkfang på en måte jeg aldri har opplevd før. Hvaaa skjeeer.

Anonymous poster hash: 4db60...d1d

[Nuttery]

Takk! Det er sykt stressende og jeg føler at jeg har fått en sjette sans, for gravide damer og babyer er et sånt sinnsykt blikkfang på en måte jeg aldri har opplevd før. Hvaaa skjeeer.

Anonymous poster hash: 4db60...d1d

Ja.. Og alle venninner med babyer er jeg brått kjempeinteressert i å gjenoppta kontakten med. Jeg hylgriner av unge mødre og fødsler. Mor-barn-øyeblikk. Titter på babyklær i butikken. Mine første tanker om en mann er ikke lenger "han var kjekk" men "vi hadde fått kjekke barn". Tror vi overproduserer østrogen for tiden

[Herandjetzt]

Trådstarter, jeg bodde ett år vegg-i-vegg med en barnehage.

Dette var ti år siden.

Jeg er ennå barnløs og trives veldig, veldig godt med det.

[AnonymBruker]

Ja.. Og alle venninner med babyer er jeg brått kjempeinteressert i å gjenoppta kontakten med. Jeg hylgriner av unge mødre og fødsler. Mor-barn-øyeblikk. Titter på babyklær i butikken. Mine første tanker om en mann er ikke lenger "han var kjekk" men "vi hadde fått kjekke barn". Tror vi overproduserer østrogen for tiden

Hahaha, jeg var innom en butikk her om dagen og så babysokker. Holdt på å dø, for de er jo så bittesmå! Og hver gang samboeren min sier noe som kan tolkes til at han vil tilbringe resten livet med meg, så oversetter hjernen min det til "HERREGUD, HAN VIL HA BARN MED MEG, SEX MÅ SKJE UMIDDELBART". (hjernen min skriker visst ganske mye)

Gudameg altså!

Trådstarter, jeg bodde ett år vegg-i-vegg med en barnehage.

Dette var ti år siden.

Jeg er ennå barnløs og trives veldig, veldig godt med det.

Hihih, det føles kanskje litt drastisk å flytte på grunn av dette, men jeg tviler ikke på at det var effektivt!

Anonymous poster hash: 4db60...d1d

[lisske]

Pass en febersyk pjokk 0-2 år en hel helg

Det mente jeg skulle hjelpe på min verpesyke, men ble jo omvendt, han var jo så rolig og ville bare ha kos hele tiden. Sov i 12 timer gjorde han også

Har prøvd å ikke mase på samboer i år, men begynte så smått igjen i går. Han sa han skulle tenke litt på mitt forslag om å begynne å prøve i september i år

[iev]

Jobbet litt i barnehage. god prevansjon! koselig var det, men dødsslitsomt :-)

[Nuttery]

Hahaha, jeg var innom en butikk her om dagen og så babysokker. Holdt på å dø, for de er jo så bittesmå! Og hver gang samboeren min sier noe som kan tolkes til at han vil tilbringe resten livet med meg, så oversetter hjernen min det til "HERREGUD, HAN VIL HA BARN MED MEG, SEX MÅ SKJE UMIDDELBART". (hjernen min skriker visst ganske mye)

Gudameg altså!

Jeg snakker så vidt med en fyr, og han sa han var veldig glad i barn (jobber på skole) og gleder seg til å få egne selv en dag.. Tror jeg ble superforelsket rett der og da.. Og han klikket ikke (og fikk panikk som ganske mange menn gjør!) når jeg sa jeg var skikkelig verpesyk Kan jeg få barn nå?

[sitronkake]

Du kan komme og bo litt i leiligheten min, hvis du vil. Så kan du stifte nærmere bekjentskap med djevelungene ved siden av.

Tre snørrunger i verste pøbelalder som liker å kaste søppel, leker og annen drit over på balkongen vår og å sprette ball inne så det dirrer i veggene. Han ene får i tillegg hysteriske skrikeanfall minst en gang om dagen, gjerne fordi han blir hindret i å dekorere veggene i oppgangen med iskrem.

Husk også at for å bære frem slike prakteksemplarer som de ovennevnte nabounger, så er sjansen stor for at du må gjennom hormonhelvete, fjortiskviser, vektøkning, urinlekkasjer, halsbrann, kvalme, vann i kroppen, bekkenløsning, fett hår, følelsen av å være en diger, udelikat elefant uten kontroll over egen flatulens.. Graviditet, med andre ord.

Og når du har kommet så langt at du har blitt tilstrekkelig lei av å være gravid, feit og ekkel, så skal du poppe denne ungen ut. Nei, vent litt. Da er det fremdeles noen uker igjen til termin.

Etter å vært lei i mange mange uker, på grensen til så lei at du vurderer å helle i deg en flaske lakserolje på styrten, DA er det tid for å poppe. Da med alt som hører med av smertehelvete (husk: vannmelon som skal gjennom nøkkelhull), blødninger, renselse, etterrier og melkespreng. Og lekkasjer. Se for deg at du kommer til å lekke fra alle kroppsåpninger, inkludert alle porer på hele kroppen der svetten finner veien ut.

Se også for deg at du har konstante melke- og gulpeflekker på alle klærne dine, og kronisk fett hår de første fire månedene. Noe krever tross alt din fulle oppmerksomhet nesten 24/7, så dusjing og stelling av eget legeme blir brått og brutalt nedprioritert. Det er også en viss sjanse for at dette noe får kolikk. Og at det, på et eller annet tidspunkt, kommer til å belønne din heroiske mamma-innsats med å sprutbæsje ned hele deg og badet..

Så følger 18 herlige år med konstante bekymringer, lite energi og enda mindre penger før poden viser sin takknemlighet ved å flytte ut, fremdeles med en viss forkjærlighet for lommeboka di..

Sånn. Føler du en viss dragning mot kondompakken nå?

(PS: Eh, nevnte jeg at jeg har termin om 6 uker? Gleder meg! )

Endret 3. mai 2014 av sitronkake

[AnonymBruker]

^Åh herremin, det hjalp Men gratulerer så mye! (jeg er litt sjalu)

Jeg snakker så vidt med en fyr, og han sa han var veldig glad i barn (jobber på skole) og gleder seg til å få egne selv en dag.. Tror jeg ble superforelsket rett der og da.. Og han klikket ikke (og fikk panikk som ganske mange menn gjør!) når jeg sa jeg var skikkelig verpesyk Kan jeg få barn nå?

Yes, nå er du klar! Kjør på!

Det hjelper veldig at mannfolket er bortreist i helgen, føler ikke like stor trang til å reprodusere da. Han kommer hjem i morgen, så da blir det vel like ille igjen, hahah. Men takk skal dere ha for svar!

Anonymous poster hash: 4db60...d1d

[AnonymBruker]

Tja, har hørt ting jeg anser som småting skremme folk før så;

- gå 7 mnd kvalm, med liten til ingen sjans for å få til eller orke jobb, trening, sosialt samvær eller sex.

- stående blodprøver mens du har rier, smerter som får deg til å rooope etter epidural, som du var livredd for før fødsel, totalt pleietrengende pga epiduralen fikk ene bein til å ikke virke mer, ha en tre-fire fremmede stående mellom beina dine å glane og holde på, fordi de må sette vakum, revne, sy.

- barseltårer så du griner som en gal kvinne over alt og ingenting,

- såre brystvorter

- ingen nattesøvn.

- maks sammenhengende søvn de neste par åra= 4 timer

- opp i vekt

- vond og utslitt kropp pga manglende trening og statisk bæring

- bæsj som må vaskes vekk fra bak øra på ungen, og fra dine egne klær, sofa, teppe og andre interessante steder

- bekymringer for hver minste lille prikk eller hoste, for at det kjæreste i verden skal være syk.

- verdens deiligste, små armer som kaster seg rundt halsen din og gir deg det våteste kysset du har fått, etterfulgt at trillende latter bare fordi du er mamma. <3

alt er verd det, men fy flate så slitsomt det er

Anonymous poster hash: 9cd7e...2cd

[AnonymBruker]

Jeg leser om øfødsler og renselsen, får lite lyst til å gjennomgå det samme selv

Anonymous poster hash: f4564...1cb

[AnonymBruker]

Hhhåååå! Jeg er der jeg også TS! Har så sykt lyst på barn at det å vente til neste vår ( som vi jo er blitt enige om) virker umenneskelig lenge! Alt jeg ser ( les; legger merke til) er gravide mager eller små babyer. Og henger for øvrig uforholdsmessig mye inne på "graviditet og småbarns" forumet.... Anbefales ikke....

Anonymous poster hash: 05894...f54

[Knask]

Var selv litt verpesyk en stund helt til jeg startet å tenke praktisk på det å få barn.

Mister fritid og frihet. Koster mye. Mye engstelse for at barnet skal skade seg. Må alltid være tilgjengelig for barnet. Minimum 18 år med stort ansvar.

Hele livet blir endret egentlig, og er kanskje ikke klar for det helt enda.

[AnonymBruker]

^ Ja, det er det som surrer litt rundt i hodet mitt. Prøver å finne frem de minst barneflatterende trådene her, om foreldre som aldri får barnevakt, barn i trassalderen osv. Det er ganske effektivt!

Tja, har hørt ting jeg anser som småting skremme folk før så;
- gå 7 mnd kvalm, med liten til ingen sjans for å få til eller orke jobb, trening, sosialt samvær eller sex.
- stående blodprøver mens du har rier, smerter som får deg til å rooope etter epidural, som du var livredd for før fødsel, totalt pleietrengende pga epiduralen fikk ene bein til å ikke virke mer, ha en tre-fire fremmede stående mellom beina dine å glane og holde på, fordi de må sette vakum, revne, sy.
- barseltårer så du griner som en gal kvinne over alt og ingenting,
- såre brystvorter
- ingen nattesøvn.
- maks sammenhengende søvn de neste par åra= 4 timer
- opp i vekt
- vond og utslitt kropp pga manglende trening og statisk bæring
- bæsj som må vaskes vekk fra bak øra på ungen, og fra dine egne klær, sofa, teppe og andre interessante steder
- bekymringer for hver minste lille prikk eller hoste, for at det kjæreste i verden skal være syk.


- verdens deiligste, små armer som kaster seg rundt halsen din og gir deg det våteste kysset du har fått, etterfulgt at trillende latter bare fordi du er mamma. <3

alt er verd det, men fy flate så slitsomt det er


Anonymous poster hash: 9cd7e...2cd

Uæh! Det er rart hvordan kroppen min prøver å lurer meg til å få barn, når den er forberedt på å oppføre seg sånn.

Hhhåååå! Jeg er der jeg også TS! Har så sykt lyst på barn at det å vente til neste vår ( som vi jo er blitt enige om) virker umenneskelig lenge! Alt jeg ser ( les; legger merke til) er gravide mager eller små babyer. Og henger for øvrig uforholdsmessig mye inne på "graviditet og småbarns" forumet.... Anbefales ikke....

Anonymous poster hash: 05894...f54

Haha, jeg gjør akkurat det samme Leser masse dagbøker og det blir jo litt romantisert der, så jeg ser jo for meg at jeg kommer til å elske det. Ehmm. Jaja. Kjøpte en haug med kondomer i dag, så nå kan jeg hvertfall ikke skylde på at vi ikke har det

Anonymous poster hash: 4db60...d1d

[Surriball]

Jeg er verpesyk med jevne mellomrom! Du skulle hørt tankene mine da jeg var 22 og flytta sammen med kjæresten, i studentfamilieleilighet. Jeez Louise, det gikk jo gravide damer rundt overalt og vi hadde utsikt til barnehagen. Masse søte, små bebiser, og jeg hadde SÅÅÅ lyst på barn. Men det gikk over da jeg begynte å skrive på mastergraden, da hadde jeg ikke tid til å tenke på det, og det hadde passet maks dårlig.

Nå slår det inn over meg med 6 måneders mellomrom - MÅ HA BABY NÅÅÅ!

Jaja, har klart å unngå å bli gravid så langt, klarer vel litt til. Må vente til jeg har fått meg ny, stabil jobb, er minst ferdig med prøvetiden og helst jobbet der et år.

[AnonymBruker]

Jeg er verpesyk med jevne mellomrom! Du skulle hørt tankene mine da jeg var 22 og flytta sammen med kjæresten, i studentfamilieleilighet. Jeez Louise, det gikk jo gravide damer rundt overalt og vi hadde utsikt til barnehagen. Masse søte, små bebiser, og jeg hadde SÅÅÅ lyst på barn. Men det gikk over da jeg begynte å skrive på mastergraden, da hadde jeg ikke tid til å tenke på det, og det hadde passet maks dårlig.

Nå slår det inn over meg med 6 måneders mellomrom - MÅ HA BABY NÅÅÅ!

Jaja, har klart å unngå å bli gravid så langt, klarer vel litt til. Må vente til jeg har fått meg ny, stabil jobb, er minst ferdig med prøvetiden og helst jobbet der et år.

Ja, jeg er ganske praktisk av meg, så det er det som utgjør det store minuset. "Jeg vil jo ha barn, men det er så innmari UPRAKTISK". Så lenge jeg klarer å ha det i tankene, så går det nok bra. Men om jeg ved et uhell blir gravid, da skal det nok mye til før jeg tar abort!

Anonymous poster hash: 4db60...d1d