Burde jeg bli eller gå? (Langt)

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har hatt en del de problemer de to siste månedene. Det har vært slutt to ganger(han som gikk) men etter kort tid kom han tilbake begge gangene. Så tolmodig og forståelsesfull som jeg er så tok jeg han tilbake, det var det eneste jeg ville. Jeg elsker han så ubeskrivelig mye, og han er virkelig en enestående gutt. Aldri følt det slik for noen før. Han er ganske krevende å være sammen med(det samme er nok jeg) og han har gjort sine feil som har påvirket meg og forholdet vårt i en stor grad. Vi er begge unge(under 20 med to års aldersforskjell) og jeg vet mange av dere tenker at jeg er ung, finner meg en ny osv. Han har alt jeg ser etter i en kjæreste, og vi er veldig like og passer generelt godt sammen. Vært litt mye sjalusi og drama, men dette har alltids ordnet seg. Jeg ønsker virkelig at vi skal holde sammen og få ting på rett vei igjen. Problemet mitt er i hovedsak at jeg føler (og vet) at jeg elsker han mye mer enn hva han elsker meg. Jeg er villig til å gjøre hva som helst for han, og det skremmer meg litt. Jeg avlyste blandt annet et studieår i utlandet nå til sommeren fordi han ikke ville jeg skulle dra. Jeg er så forelsket, og vil ikke se for meg fremtiden min uten han. De periodene det var slutt var helt uutholdelige for meg. Føler at jeg gir og gir, men aldri får noe tilbake. Han sårer meg så mye, jeg ønsker bare at han skal se det selv og skjerpe seg. Han har sagt han vet at jeg fortjener bedre, men han kommer ikke til å gjøre det slutt av den grunn. Han er russ nå, og jeg føler meg naturligvis som en sisteprioritet. Vi har nesten akkurat blitt sammen igjen, så jeg føler meg ikke trygg på han og stoler heller ikke på han etter alt som har vært. Burde jeg gi det litt tid? Han har vært der så mye for meg, og hjulpet meg så ufattelig mye, men samtidig så bryter han meg ned. Noen som har vært sammen med partneren sin her fra tenårene uten at noen av dere hadde behov for å "leve livet?" Jeg vil ikke ende ting for så å angre senere, for dette er virkelig det siste toget for oss nå som det allerede har vært slutt to ganger. Han har selv sett at han har gjort to forferdelige feil, og jeg tror at han oppriktig mener det. Tror det hjalp han å innse hva han hadde. Han er den eneste jeg vil ha, og han er den eneste jeg kan tenke meg å være sammen med. Det finnes virkelig ingen andre som han..

Hilsen usikker jente..

Anonymous poster hash: b306d...110

[AnonymBruker]

Akkurat sånn hadde jeg det med min daværende kjæreste fra jeg var 16 til jeg var 21. Da fikk jeg nok! Ikke kast bort livet ditt med en gutt som sårer deg gang på gang.. Vær så snill, gjør deg selv den tjenesten og dump fyren. Har han brydd seg nok så hadde han ikke såret deg gang på gang.

Anonymous poster hash: 16188...040

[Gjest Isabellag56]

Akkurat sånn hadde jeg det med min daværende kjæreste fra jeg var 16 til jeg var 21. Da fikk jeg nok! Ikke kast bort livet ditt med en gutt som sårer deg gang på gang.. Vær så snill, gjør deg selv den tjenesten og dump fyren. Har han brydd seg nok så hadde han ikke såret deg gang på gang.

Anonymous poster hash: 16188...040

Har tenkt til å gjøre det, men føler at jeg må gi det litt tid siden det er så kort tid siden vi ble sammen igjen og jeg egentlig ikke har gitt han en sjangse til å bevise seg ovenfor meg.. Er nesten på kanten til å gjøre det slutt nå, og det føles helt jævlig.. Takk for svar forresten!

TS

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som han bruker deg. Det er helt klart en missmatch når det kommer til gi og ta. Det virker ikke som det noengang kommer til å forandre seg. Er han veldig kjekk f.eks eller har attributter, kvaliteter eller materialistiske goder som gjør at han føler seg mer verdt enn deg? Noe er ikke i balanse i forholdet deres det er sikkert. Men siden du godtar det så kan du heller ikke klage.

Hvorfor fortsetter du å gi når du føler du ikke får noe (eller nok) tilbake? Ja du elsker han, men synes du det er grunn nok til å utslette deg selv? Fortjener du ikke respekt og kjærlighet tilbake i nogenlunde samme mengde du gir?

Min ærlige mening om deg: det virker på en måte som du liker å bli behandlet sånn. Følte du deg lite elsket som barn?

Synes du burde gå i deg selv og spørre deg selv hvorfor du ikke fortjener kjærlighet som alle andre.

Anonymous poster hash: b5e7a...18a

[Gjest Whitestripes]

Du kommer garantert til å angre på at du kuttet ut et år i utlandet på grunn av en fyr! Det var min første tanke, for jeg gjorde det samme selv, ung og dum som jeg var, og har angret mange ganger senere. Det var den ene muligheten jeg hadde, også kastet jeg den vekk.

Du er blindet av forelskelse, og det er veldig vanlig å miste gangsynet når man er så ung og forelsket. Du sier at han er alt du vil ha, men er han virkelig det? Hvorfor tviler du da på forholdet deres? Slik jeg leser det, har du det ikke bra med denne gutten, så da er han vel ikke drømmemannen, og den du skal ha for resten av livet?

[Gjest Isabellag56]

Problemet ligger vel i det at jeg er altfor snill og finner meg i altfor mye. Han har veldig god selvtillit. Han har så mange bra kvaliteter som på en måte veier litt opp for det negative.

Jeg angrer som et helvete på at jeg droppet studieåret i utlandet, men ikke noe å få gjort noe med nå.

Ja, jeg er blind av forelskelse. Vet at jeg burde gjør det slutt, men er for svak.. Jeg tror alltid det beste om alle og klarer ikke se hvordan han faktisk er uansett hvor mye dritt han gjør.

TS

[idapia89]

Hva har han gjort mot deg? Du skriver ingenting om det. Kanskje det hjelper å tenke på det for å gå videre?

[Gjest Isabellag56]

Alt han har gjort har vel i hovedsak å gjøre med andre jenter.

[idapia89]

Okei, jeg skjønner. Hovedproblemet kan jo være at han ikke viser at han vil være med deg på alvor, siden han roter seg borti andre jenter og ikke minst slår opp med deg flere ganger. Det vitner om en mann som ikke jobber for forholdet, og som behandler deg som han vil og føler for. Dette kan han gjøre nettopp fordi du finner deg i det og ikke setter noen grenser for hva som er greit og ikke. Hva skal du med en slik mann? Det finnes mye bedre der ute som vil prioritere deg og snakke om problemene, istedet for å flykte fra dem og i hvert fall ikke inn i andre jenters armer.