Dårlig mor, dårlig samvittighet

[AnonymBruker]

Det er heldigvis ikke mange dager slik som i dag, men samvittigheten stikker langt inni hjerterota..

Har ei på 2.5 år, en mann som har en psykisk sykdom. Jeg selv pleier å være i god form, men er nå skikkelig forkjølet, og mannen er i en dårlig periode så alt faller på meg.

Alt startet på tverke i dag. Datteren var sint da hun våknet, og skulle ikke stå opp, skulle ikke ta av pysjen, ville ikke pusse tenner, ville ikke ha på seg klær. Jeg forsøkte først med time out, uten særlig virkning siden hun fortsatte å ikke ville ting. Jeg kjente fort at tålmodigheten var kort pga formen og dagen startet nesten med kjeft. Og slik fortsatte dagen. Hun hørte ikke på noe jeg sa og jeg kjeftet og smelte. Hun tullet ved frokosten, hun halet ut tiden da vi måtte på butikken, hun hørte ikke etter i butikken og jeg måtte ta henne ut av butikken, prate med henne før vi gikk inn igjen. Hun ville hjelpe med husarbeid, men dro ut ferdiglagte klær og kastet det utover. Hun ville ikke brette opp ermene ved håndvasking og ble våt hver gang. På ettermiddagen da vi skulle vaske klær så puttet hun konsekvent alt inn i tørketrommelen selv om jeg forklarte at det skulle i vaskemaskinen, og da var jeg så lei alt at jeg slo i vaskemaskinen og forklarte tydelig at jeg var lei av at hun ikke hørte. Hun ble selvsagt skremt, og jeg fikk dårlig samvittighet, ba om unnskyldning for reaksjonen, men forklarte hvorfor jeg hadde reagert sånn. Ikke lenge etterpå gikk hun rundt med en leke som hun slo rundt med. Jeg advarte henne og sa at om det skjedde en gang til så ble leken borte en stund, og får å si det slik, leken ble borte. Og samme runde ved legging, med at hun ikke ville noen ting og igjen kjefting, i tillegg til at noe i dusjen ble ødelagt fordi hun ikke hørte etter.

Jeg forklarte før hun la seg hvorfor mamma hadde vært så sint og kjefta i dag, men at jeg alltid, alltid er veldig glad i henne!

Og nå sitter jeg her med dårlig samvittighet og føler meg som en dårlig mor som ikke har kontroll på ungen sin, som bare er litt over to år, og tenker hvordan skal dette gå?! Klarer jeg ikke oppdra henne? Eller er det vanlig for den alderen? Er jeg helt på villspor allerede?

Jeg føler jeg takler slike dager veldig dårlig og vet ikke hva jeg skal gjøre for å takle det bedre, kan jeg få noen tips? Føler kanskje det noen ganger er litt ute av kontroll.

På en annen side så er hun høflig, sier "kan jeg få", hun sier takk for den minste ting, hun er empatisk og spør om alt er bra om hun ser jeg er litt lei meg, hun deler både leker og sjokolade og kjeks med andre, både voksne og barn.

Anonymous poster hash: e17fa...7cd

[^^Belle^^]

Det der høres eksakt ut som min dag. Har en snart 3-åring som på "de rette" dagene kan irritere en stein. Jeg forstår den dårlige samvittigheten dib, samtidig som jeg vil si at det er helt normalt. Noen dager føles bare som endeløs kjefting og "nei-ing" og "1,2,3,4,5,6,7,8,9,10-ing". Gjerne på akkurat de dagene jeg faktisk hadde trengt å ha den veloppdragne ungen jeg egentlig har. De merker det på oss nemlig, og ser sitt snitt til å tøye grenser enda mer.

Mitt tips: trening. På trening får jeg ut alt gruff og jeg takler sånne ting mye bedre.

[minister-mio]

Kanskje barnet reagerer på at faren er dårlig?

Men ikke vær for har med deg selv, egentlig ingenting som tilsier at du er en dårlig mor, det var en dårlig dag. Ønsker dere bedre dager i tiden som kommer

[AnonymBruker]

Ingenting som tilsier at du er en dårlig mor, nei. Unger er ofte sånn i den alderen, fint at du var konsekvent og gjennomførte trusselen om å ta leken fra henne.

Anonymous poster hash: a920f...efe

[AnonymBruker]

Dette er slik jeg har hatt det hver eneste dag i snart 4 år....

Det er grusomt, men du høres absolutt ut som du gjør det rette:)

Anonymous poster hash: 71e66...537

[AnonymBruker]

Det der høres eksakt ut som min dag. Har en snart 3-åring som på "de rette" dagene kan irritere en stein. Jeg forstår den dårlige samvittigheten dib, samtidig som jeg vil si at det er helt normalt. Noen dager føles bare som endeløs kjefting og "nei-ing" og "1,2,3,4,5,6,7,8,9,10-ing". Gjerne på akkurat de dagene jeg faktisk hadde trengt å ha den veloppdragne ungen jeg egentlig har. De merker det på oss nemlig, og ser sitt snitt til å tøye grenser enda mer.

Mitt tips: trening. På trening får jeg ut alt gruff og jeg takler sånne ting mye bedre.

Litt godt å høre andre i samme situasjon Ikke fordi jeg unner noen det, men fordi det er en lettelse å ikke være alene om det.

Jeg har omsider kommet i gang med trening, i den grad sykdommen til mannen gjør det mulig. Og det gjør underverker

Anonymous poster hash: e17fa...7cd

[AnonymBruker]

Kanskje barnet reagerer på at faren er dårlig?

Men ikke vær for har med deg selv, egentlig ingenting som tilsier at du er en dårlig mor, det var en dårlig dag. Ønsker dere bedre dager i tiden som kommer

Hun merker nok det ja. Han er jo ikke som andre fedre mtp deltakelse og slike ting. Det blir kanskje lettere å fortelle henne etterhvert.

Tusen takk for gode ord

Anonymous poster hash: e17fa...7cd

[AnonymBruker]

Ingenting som tilsier at du er en dårlig mor, nei. Unger er ofte sånn i den alderen, fint at du var konsekvent og gjennomførte trusselen om å ta leken fra henne.

Anonymous poster hash: a920f...efe

Jeg forsøker å være konsekvent Men noen ganger merker jeg at jeg nesten sier ting uten å ense det selv, særlig da jeg er sliten . At jeg på en måte ikke registrerer hva jeg sier selv.

Anonymous poster hash: e17fa...7cd

[AnonymBruker]

Dette er slik jeg har hatt det hver eneste dag i snart 4 år....

Det er grusomt, men du høres absolutt ut som du gjør det rette:)

Anonymous poster hash: 71e66...537

Huff

Er det fordi du har flere barn, eller et som virkelig trasser?

Anonymous poster hash: e17fa...7cd

[AnonymBruker]

Du virker uansett som en god mor! Barn har godt av å se at foreldre også kan bli sliten, sint og lei seg. Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet over det.

Anonymous poster hash: c05d0...01d

[Lammelåret]

Høres ut som om hun ikke forstår situasjonene eller deg, og det er ikke så rart når hun er så liten. Forskjell på vaskemaskin og tørketrommel, det er da ikke store forskjellen. At hun gikk og slo en leke er bare en kopi av hva du nettopp gjorde. Å være liten er ikke lett, særlig ikke når mor er sint (hva gjorde far?), så det er ikke så rart at hun reagerer som du beskrev.

Jeg tenker at dette er helt normalt. Jeg har inntrykk av at du gjorde så godt du kunne og tenker at det er godt nok. Det som kan være lurt er å snakke gjennom slike situasjoner med mannen din. Hva kan han bidra med når han er dårlig for at du ikke skal miste kontrollen eller bli helt utslitt? Kan han være ute med henne en times tid slik at du får litt avlastning?

Kanskje du kan ha nytte av å lese om barns utvikling, slik at du lærer litt om hva du kan forvente av datteren din? Slik jeg forstår teksten din, virker det helt urealistisk at hun skal forstå time-out (noe hennes manglende "respekt" kan tyde på). Det kan være lurt å møte henne på følelsene og ikke bare handlingene.

Så er jeg nysgjerrig på hvordan du forklarte reaksjonene dine for henne. Noen ganger er det helt umulig å si unnskyld, fordi en fremdeles er sint. Da kan det være like lurt å utsette det. Det er så viktig at en klarer å ta ansvaret og ikke egentlig synes at det er barnets skyld at en (over)reagerte.

Det er vanskelig å være mamma, særlig i pressituasjoner! Når man klarer å reflektere rundt det, gjør det situasjonene lettere. Jeg tipper at du er god nok. Det virker slik! De fleste er gode nok uten å være perfekte!

[AnonymBruker]

Hun er 2,5 år - det er meningen at hun skal være trassig. Hun er i en alder hvor det er gøy å teste mamma´s grenser og hun begynner så vidt å forstå hvordan hun skal gå frem for å få det til.

Det blir garanter flere sånne dager og du må nok være streng hver gang.

Jeg hadde en situasjon hvor jeg måtte ta min 2,5år gamle klædd over skulderen og marse ut av butikken på grunn av et voldsomt spetakkel og en som ikke ville høre. Jeg gidder ikke sånt, jeg gidder heller ikke prøve å snakke fornuft med en trassig illsint 2,5 åring - så da dro vi hjem uten lørdagsgodis. For å si det sånn, ungen har aldri klikka i butikken igjen og vi pratet leeeeeeenge om dette etterpå hvorfor jeg måtte bli så sint.

Noen prøver desperat å prate rolig og fornuftig til barn i alle aldre - jeg er en av de som tror at det ikke alltid funker.

Men her er nok "mamma politiet" svært uenig med meg….men det har blitt flotte barn ut av min måte også

Anonymous poster hash: a2943...7bf

[AnonymBruker]

Du virker uansett som en god mor! Barn har godt av å se at foreldre også kan bli sliten, sint og lei seg. Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet over det.

Anonymous poster hash: c05d0...01d

Tusen takk

Anonymous poster hash: e17fa...7cd

[AnonymBruker]

Høres ut som om hun ikke forstår situasjonene eller deg, og det er ikke så rart når hun er så liten. Forskjell på vaskemaskin og tørketrommel, det er da ikke store forskjellen. At hun gikk og slo en leke er bare en kopi av hva du nettopp gjorde. Å være liten er ikke lett, særlig ikke når mor er sint (hva gjorde far?), så det er ikke så rart at hun reagerer som du beskrev.

Jeg tenker at dette er helt normalt. Jeg har inntrykk av at du gjorde så godt du kunne og tenker at det er godt nok. Det som kan være lurt er å snakke gjennom slike situasjoner med mannen din. Hva kan han bidra med når han er dårlig for at du ikke skal miste kontrollen eller bli helt utslitt? Kan han være ute med henne en times tid slik at du får litt avlastning?

Kanskje du kan ha nytte av å lese om barns utvikling, slik at du lærer litt om hva du kan forvente av datteren din? Slik jeg forstår teksten din, virker det helt urealistisk at hun skal forstå time-out (noe hennes manglende "respekt" kan tyde på). Det kan være lurt å møte henne på følelsene og ikke bare handlingene.

Så er jeg nysgjerrig på hvordan du forklarte reaksjonene dine for henne. Noen ganger er det helt umulig å si unnskyld, fordi en fremdeles er sint. Da kan det være like lurt å utsette det. Det er så viktig at en klarer å ta ansvaret og ikke egentlig synes at det er barnets skyld at en (over)reagerte.

Det er vanskelig å være mamma, særlig i pressituasjoner! Når man klarer å reflektere rundt det, gjør det situasjonene lettere. Jeg tipper at du er god nok. Det virker slik! De fleste er gode nok uten å være perfekte!

Nei, hun forstår nok ikke alle situasjoner. Det med vaskemaskin/tørketrommelen viste jeg henne før vi satte i gang.

Har du noen bøker å anbefale?

Jeg forklarte før hun la seg hvorfor jeg hadde vært sint, unnskyldte for at jeg hadde skremt henne. Og forklarte at noen ganger blir mamma også sint og lei seg.

Anonymous poster hash: e17fa...7cd

[AnonymBruker]

Hun er 2,5 år - det er meningen at hun skal være trassig. Hun er i en alder hvor det er gøy å teste mamma´s grenser og hun begynner så vidt å forstå hvordan hun skal gå frem for å få det til.

Det blir garanter flere sånne dager og du må nok være streng hver gang.

Jeg hadde en situasjon hvor jeg måtte ta min 2,5år gamle klædd over skulderen og marse ut av butikken på grunn av et voldsomt spetakkel og en som ikke ville høre. Jeg gidder ikke sånt, jeg gidder heller ikke prøve å snakke fornuft med en trassig illsint 2,5 åring - så da dro vi hjem uten lørdagsgodis. For å si det sånn, ungen har aldri klikka i butikken igjen og vi pratet leeeeeeenge om dette etterpå hvorfor jeg måtte bli så sint.

Noen prøver desperat å prate rolig og fornuftig til barn i alle aldre - jeg er en av de som tror at det ikke alltid funker.

Men her er nok "mamma politiet" svært uenig med meg.men det har blitt flotte barn ut av min måte også

Anonymous poster hash: a2943...7bf

Jeg forsøker i det lengste å være streng og konsekvent. Men når ALT kommer på en dag så blir man nesten rådvill til slutt.

Anonymous poster hash: e17fa...7cd

[Wilmus]

Dette er som å lese om meg selv og dattra her i huset. Hun er 2,5 hun og..Jeg synes det er vanskelig å finne en balanse, velge kamper men fortsatt være konsekvent. Har veldig ofte dårlig samvittighet… Det virker som ungen ønsker at jeg skal være sinna hele tiden?? Hun gjør ting hun VET hun ikke skal, ser på meg og gliser mens hun gjør det.. Og hun får mye oppmerksomhet hele dagen, vi leker med henne og finner på ting hver dag, så rart om hun gjør det for oppmerksomhet og. Aff..

[Gjest Magdalene]

Nei, hun forstår nok ikke alle situasjoner. Det med vaskemaskin/tørketrommelen viste jeg henne før vi satte i gang.

Anonymous poster hash: e17fa...7cd

Selv om du forklarte, så har hun ikke nødvendigvis forstått.

[Lammelåret]

Nei, hun forstår nok ikke alle situasjoner. Det med vaskemaskin/tørketrommelen viste jeg henne før vi satte i gang.

Har du noen bøker å anbefale?

Jeg forklarte før hun la seg hvorfor jeg hadde vært sint, unnskyldte for at jeg hadde skremt henne. Og forklarte at noen ganger blir mamma også sint og lei seg.

Anonymous poster hash: e17fa...7cd

Nja, ikke på stående fot. Selv er jeg glad i fagbøker og ville nok valgt en slik fordi de har større troverdighet enn bøker rettet mot foreldre. En generell bok om barns utvikling kommer man langt med.