En elskerinnes bekjennelser

[AnonymBruker]

Hjelp meg her!

Min gifte sjef tok meg med storm, og etter 6 måneder ga jeg etter. Han flyttet fra kona og barn, og begynte deretter å vingle (selvsagt). Jeg hadde jo sagt til meg selv hele tiden: nei, kona og barn, og han er din sjef! Men sant, jeg dreit meg ut! Jeg fikk elskerinnetalen og gikk rett på, som den idioten jeg er.

Men jeg trakk meg ut av det hele, enda så forelska som jeg var. Ei uke etterpå får jeg høre at han har flytta rett inn til kona igjen. Selv om det var riktig av han, var det uendelig vondt at han ikke kunne ha gitt meg et hint før jeg fikk høre dette på jobb (vanskelig å holde maska i en slik situasjon).

To uker etterpå var gifteringen på, og intet hint om at dette synet skulle møte meg på jobb heller.

Og han smiler og ler, og er nesten like "på" som han alltid har vært.

Jeg er sint, sur og såra og vil helst slippe å forholde meg til han på ei stund. Jeg kjenner ikke at jeg gidder å late som jeg er en god kollega og at ingenting har skjedd. Må jeg virkelig det?

Kan dere hjelpe meg å få litt perspektiv her? Det plager meg å måtte se han hver dag, der han delvis legger skylden over på meg (!!!) for at han "måtte" flytte hjem igjen. Jeg tenker, han er en voksen mann, og han har jo ikke valgt å bo aleina? Han har også voksne barn, så det er ikke det heller.

At jeg har gjort det riktige er jeg helt sikker på, men jeg makter ikke å sette opp en blid mine til han. Det virker nesten som han tror vi er venner eller noe? Han er enda kjæresteaktig og legger seg opp i privatlivet mitt, hva han syns om mine private saker og ting, hva jeg bør gjøre og ikke gjøre. Det er sykt irriterende!

Erfaringer? Hva hadde du gjort?

Anonymous poster hash: 90265...260

[AnonymBruker]

Hjelp meg her! Min gifte sjef tok meg med storm, og etter 6 måneder ga jeg etter. Han flyttet fra kona og barn, og begynte deretter å vingle (selvsagt). Jeg hadde jo sagt til meg selv hele tiden: nei, kona og barn, og han er din sjef! Men sant, jeg dreit meg ut! Jeg fikk elskerinnetalen og gikk rett på, som den idioten jeg er. Men jeg trakk meg ut av det hele, enda så forelska som jeg var. Ei uke etterpå får jeg høre at han har flytta rett inn til kona igjen. Selv om det var riktig av han, var det uendelig vondt at han ikke kunne ha gitt meg et hint før jeg fikk høre dette på jobb (vanskelig å holde maska i en slik situasjon). To uker etterpå var gifteringen på, og intet hint om at dette synet skulle møte meg på jobb heller. Og han smiler og ler, og er nesten like "på" som han alltid har vært. Jeg er sint, sur og såra og vil helst slippe å forholde meg til han på ei stund. Jeg kjenner ikke at jeg gidder å late som jeg er en god kollega og at ingenting har skjedd. Må jeg virkelig det? Kan dere hjelpe meg å få litt perspektiv her? Det plager meg å måtte se han hver dag, der han delvis legger skylden over på meg (!!!) for at han "måtte" flytte hjem igjen. Jeg tenker, han er en voksen mann, og han har jo ikke valgt å bo aleina? Han har også voksne barn, så det er ikke det heller. At jeg har gjort det riktige er jeg helt sikker på, men jeg makter ikke å sette opp en blid mine til han. Det virker nesten som han tror vi er venner eller noe? Han er enda kjæresteaktig og legger seg opp i privatlivet mitt, hva han syns om mine private saker og ting, hva jeg bør gjøre og ikke gjøre. Det er sykt irriterende! Erfaringer? Hva hadde du gjort? Anonymous poster hash: 90265...260

Byttet jobb.

Anonymous poster hash: 52e68...eb0

[AnonymBruker]

Byttet jobb.

Anonymous poster hash: 52e68...eb0

Enig. Snakk om å gjøre jobbsituasjonen så vanskelig for seg selv som man bare kan...

Anonymous poster hash: 0ec22...923

[AnonymBruker]

Byttet jobb.

Anonymous poster hash: 52e68...eb0

TS

Jeg liker jobben min, så det er ikke et alternativ i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 90265...260

[Gjest Tris]

Huff ja. Jeg hadde gjort alt jeg kunne for å bytte jobb og evt også flyttet til et annet sted evt en annen by.

[Gjest Tris]

TS

Jeg liker jobben min, så det er ikke et alternativ i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 90265...260

Vel, du har jo ikke noe valg nå lengre.

[Gjest Blomsterert]

Ja, alt har konsekvenser. Du får face det eller finne en annen jobb.

[AnonymBruker]

TS

Jeg løser ikke problemene mine ved å bytte jobb og flytte fra stedet der jeg bor. Hva slags løsning er det? Man kan jo ikke gjøre det hver gang man har ei floke med et annet menneske. Mener dere virkelig det?

Anonymous poster hash: 90265...260

[La Guapa]

"Floke med et annet menneske " - er det din definisjon av å ligge med din gifte sjef vil jeg anbefale å bytte jobb- og å oppsøke psykolog ! Du lider åpenbart av vrangforestillinger !

[AnonymBruker]

You made your bed, now lie in it!

Anonymous poster hash: 025d6...206

[AnonymBruker]

Hmm, tricky situasjon.

Når man tar på seg elskerinnerollen må man være forberedt på at det kan bli tøft.

Jeg går selv inn i den rollen nå med min egen sjef, og jeg er forberedt på å alltid være nummer to. Jeg kommer til å bli sjalu, irritert og kommer kanskje til å få litt hjertevont. Spesielt rart blir det når moroa er over, som det er hos deg nå.

Du sier du liker jobben din så mye at du nekter å skrifte, så da må du se etter en annen løsning.

Hva om du tar han på tomannshånd for å snakke om dette? At dere får snakket ut sånn at ting ikke er like rart lenger.

Eller så kan du bare vente til du har vendt deg til det og har kommet helt over han. Men det kan jo ta sin tid, så vet ikke om du takler det?

Uansett - lykke til

Anonymous poster hash: 08e61...54a

[Grønt blad]

Siden du ikke vil bytte jobb, har du to valg.

1. Bite tenna sammen og holde ut.

2. Snakke med ham om dette. Utfallet er usikkert og kan gå både i den ene og andre retningen.

[Gjest Whitestripes]

You don`t shit were you eat, er det noe som heter. Vel, du har gjort det, så da må du tåle den dårlige smaken i kjeften. Enten så bytter du jobb, eller så får du bare tåle det som kommer. Jeg fatter og begriper ikke hvordan folk kan være så naive! Trodde du virkelig at dette skulle bli problemfritt?

[Gjest Singelgut37]

TS

Jeg løser ikke problemene mine ved å bytte jobb og flytte fra stedet der jeg bor. Hva slags løsning er det? Man kan jo ikke gjøre det hver gang man har ei floke med et annet menneske. Mener dere virkelig det?

Anonymous poster hash: 90265...260

Du må tåle de svar du får ellers må du ikke spørge vettu !!

Du dummet deg skikkelig utt og ja faktisk må du bytte jobb ( om ikke han gør).

På den Anden side du er sikkert ikke eneste som har oplevet dette .

Synes det er leit men vær voksen , masse af fine jobbs ute omkring.

Lykke til

[AnonymBruker]

Uff, tricky situasjon. Ja, utrolig dumt av deg, men også fullstendig uprofesjonelt av ham.

Jeg ville snakket med HR, forutsatt at dere har en HR avdeling m litt tak i.

Din sjef trenger rett og slett å få smekk på fingrene og beskjed om at enten begynner han å behandle deg 110% profesjonelt ( og uten surmuling og "stikk") eller så må dere finne en god løsning for deg, med X måneder lønn og karriererådgivning. Alternativet er at han slutter, men det spørs om det har vært nok press fra hans side til st dette er sexual harassment?

Du må forresten regne med alle vet om forholdet deres.

Lykke til.

Hilsen HR direktør

Anonymous poster hash: 9d472...c66

[Zouk]

TS: Ubehagelig situasjon, bra du så lyset til slutt og kom deg ut av det.

Du har å gjøre med en person som setter få grenser for seg selv og ikke respekterer andres. Og ikke minst: Han tar ikke ansvar for sine egne valg.

(du krysset også en grense i og med at han var gift, men du tar i det minste selvkritikk og ansvar for det valget).

Han valgte å innlede et forhold til deg, valgte å gå fra familien og valgte å flytte tilbake da du ble borte. Han kunne valgt å bo alene / flytte hjem til sin mor / emigrere til Haiti ( og mye annet, bare for å illustrere litt)

Umiddelbare tanker: han er hyggelig mot deg nå for å si "se hvor grei jeg er mot deg selvom du satte meg i en vanskelig situasjon slik at jeg måtte gå tilbake til familien". Han er interessert i ditt privatliv for å demonstrere eierskap til deg og fordi han nok fremdeles har følelser.

Du var tross alt forelsket, dere innledet et forhold offentlig og han vaklet og vinglet. Akkurat det ville vært kjempevondt for alle som var ferske i et forhold, uansett hvordan forholdet ble etablert. Du fant ut at situasjonen var feil for deg (for sent vil mange si, men likevel). Og du gjorde noe med det. Vær glad for at du ikke er hans kone, hun kan bare vente på å bli forlatt den dagen han finner noen andre en gang til.

At han ikke sa fra at han gikk tilbake til kona, og dukket opp med giftering igjen, er etter mitt syn noe du ikke kan reagere på. Du valgte å kuttet ham ut. Du kan ikke regne med å bli tatt hensyn til i en slik situasjon og av en slik person.

Råd: Ikke vær påtatt blid og glad, men ikke tipp den andre veien heller og bli passivt agressiv. Vær profesjonell. Ikke snakk med ham om ditt privatliv.

Hvis han spør om personlig ting, si rett ut at det ikke angår ham hvis det ikke hjelper å svare svevende og bytte tema. Lyv hvis nødvendig. Ikke spør ham til råds om noe som helst. Hvis han blir fortrolig og vil fortelle deg om eget privatliv, si at det ikke angår deg og at du ikke ønsker å vite.

Ikke vær på tomannshånd med ham hvis det ikke er absolutt nødvendig for jobben sin del.

Ikke klor deg fast til jobben av prinsipp, blir det ulevelig for deg må du finne en ny arbeidsplass. Du skal ikke ha det kjipt ubegrenset lenge selvom du tråkket over noen grenser du ikke skulle ha tråkket over.

Lykke til.