Når er det best å få seg hund? Og er det mye jobb?

[AnonymBruker]

Jeg har lenge ønsket meg en hund. Har nylig fått en liten kattunge, og det går veldig bra. Masse kos og lek og soving og bruk av kattedoen.

Men jeg ønsker meg også en hund.

En hund krever jo mye mer jobb enn en katt, og man må gå tur med den flere ganger om dagen.

Er det best å få en hund i forbindelse med en ferie kanskje? Eller går det greit å få hund utenom en ferie?

Jeg jobber jo på dagtid, så den må være hjemme alene noen timer på dagtid.

Anonymous poster hash: d5cb8...ca5

[AnonymBruker]

Du må få den en periode der du ikke trenger å gå på jobb, den kan ikke være alene i starten, og det tar litt tid å øve på det. Den trenger masse sosialisering og oppmerksomhet i starten, de er som små babyer. Så bør få den når du har din lengste ferie, og i tillegg mulighet til å legge på ekstra feriedager etter der.

Anonymous poster hash: a507d...6e7

[AnonymBruker]

Valpen må komme i hus når du har så mye ferie som mulig! Valpen vil sove, tisse, leke, sove, tisse, leke, sove, tisse leke de neste måneder og år.

Er vel stort sett vanlig å fått valpen stueren når valpen er 2,5 til 3 mnd gammel. Mens denne treningen pågår, må du ha et øye på valpen hele tiden, hver gang den har sovet, så må h*n ut å tisse etterpå.

Anonymous poster hash: 98ab6...33b

[gulfrosk]

Jeg er også nysgjerrig på dette, så jeg skal følge med her. Men jeg har et lite ekstra-spørsmål; Om man adopterer en hund som er 2-3 år gammel (eller eldre), vil de trenge like lang tid på å bli trygge på omgivelsene og eieren?

[AnonymBruker]

TS spurte ikke om dette, men vil bare legge til at det koster også endel å skaffe seg hund. Mat, godbiter, kurs, forsikring, utstyr, veterinær, det blir fort mange lapper. Her har det gått med ca 25k og valpen er 8 mnd nå.

Anonymous poster hash: 9db63...70f

[AnonymBruker]

Hvordan gjør folk det som jobber fult, da?

Det er jo begrenset hvor lenge ferie de har?

Vi fikk hund og katt da jeg var barn, men da var moren min hjemmeværende mens pappa jobbet.

Anonymous poster hash: d5cb8...ca5

[AnonymBruker]

Jeg er også nysgjerrig på dette, så jeg skal følge med her. Men jeg har et lite ekstra-spørsmål; Om man adopterer en hund som er 2-3 år gammel (eller eldre), vil de trenge like lang tid på å bli trygge på omgivelsene og eieren?

Jeg kjenner en dame som adopterte en hund som var kanskje 3 år, og den hadde blitt mishandlet tidligere og var livredd alle fremmede, spesielt menn.

Hun som eier hunden fortalte at det var utrolig slitsomt den første måneden, men etterhvert så fikk hunden tillit til henne.

Det tok derimot flere måneder og år før hunden var komfortabel med familemendlemmer og fremmede, spesielt menn.

Anonymous poster hash: d5cb8...ca5

[AnonymBruker]

Hvordan gjør folk det som jobber fult, da?

Det er jo begrenset hvor lenge ferie de har?

Vi fikk hund og katt da jeg var barn, men da var moren min hjemmeværende mens pappa jobbet.

Anonymous poster hash: d5cb8...ca5

Et vennepar gjorde det slik at først tok hun sine 5 uker, så tok han sine 5 uker.

Anonymous poster hash: 9db63...70f

[gulfrosk]

Jeg kjenner en dame som adopterte en hund som var kanskje 3 år, og den hadde blitt mishandlet tidligere og var livredd alle fremmede, spesielt menn.

Hun som eier hunden fortalte at det var utrolig slitsomt den første måneden, men etterhvert så fikk hunden tillit til henne.

Det tok derimot flere måneder og år før hunden var komfortabel med familemendlemmer og fremmede, spesielt menn.

Anonymous poster hash: d5cb8...ca5

Åh, stakkars liten. Jeg ville nok regnet med en mnd uansett, men det blir vel litt ekstra med de som har en vanskelig fortid, ja.

Takk for svar

[AnonymBruker]

Åh, stakkars liten. Jeg ville nok regnet med en mnd uansett, men det blir vel litt ekstra med de som har en vanskelig fortid, ja.

Takk for svar

Om du skal adoptere en hund som har bodd i et trygt og godt hjem, så vil den nok savne sine gamle eiere. Det er normalt at hunder sørger.

Om du skal adoptere en hund som har bodd i et ustabilt hjem, og er vannskjøttet og mishandlet og det som værre er, er de nok lettet for å komme bort fra dette hjemmet, men livredde for at det nye hjemmet er likedan. Ting tar tid, men med en god porsjon tålmodighet og mye kjærlighet og forståelse, vil hunden finne tillit - uansett som den har en tung fortid eller ei.

Det er forskjell fra hund til hund, så det varierer.

Anonymous poster hash: d5cb8...ca5

[Frisørdama]

Det er en helt annen verden å få en valp når du er vant med katt. Det er myyyyye mer jobb. Hvis dette er første gangen og du er alene om alt, så kan det være bedre å få en omplasseringshund enn en valp. Jeg fikk meg iallefall en skikkelig reality check når vi fikk valp/unghund. Husket jo bare den voksne, rolige og veldresserte familiehunden vår som det bare var kos og tur med, for der var det jo foreldrene mine som hadde tatt valpetid og unghund tiden med all den jobben der. (Men obs obs, kan være uheldig med omplasseringshund som krever like mye som en valp hvis den er nervøs el.l. krev prøvetid)

[Wildberry]

Jeg er også nysgjerrig på dette, så jeg skal følge med her. Men jeg har et lite ekstra-spørsmål; Om man adopterer en hund som er 2-3 år gammel (eller eldre), vil de trenge like lang tid på å bli trygge på omgivelsene og eieren?

Dette vil nok variere veldig, men det lureste er jo selvfølgelig å legge opp til å ta så mye ferie som mulig i den tiden. En hund som har hatt det veldig tøft vil nok kunne ta lengre tid enn en valp, og hunder som blir omplassert grunnet problematisk adferd, som separasjonsangst, vil kreve mye trening og trygghet.

Hvis man skaffer seg en voksen hund, men legger opp til å trene den som om det var en valp fra starten av, så vil det nok gå veldig greit i de fleste tilfeller. Med det så mener jeg at man må trene på at den skal kunne sove i et nytt hjem, trene på å være alene (gradvis, for selv om hunden er vant med å være alene, så er dette et nytt sted og nye rutiner), trene på å gå på do ute (altså ta hunden ut ofte, siden en stresset hund lett kan ha uhell inne, og en ny bosituasjon er stressende for hunder).

[Guybrush]

1. bruk LANG tid på å vite hvilken type hunde som vil passe deg og som du da vet du kan ta vare på

2. ikke velg hund basert på utseende men basert på gemytt, hvor mye trening den trenger, intelligens osv. Det er rimelig dumt å velge en superenergisk sta hunderase når man selv er en sofagris

3. gjerne pass hunder for andre og skaff deg erfaring i hva det innebærer å ha en hund. Det er ikke spesielt sammenlignbart med å ha en katt. Tenk deg tilsvarende ansvar som å ha et lite barn

4. når du skaffer deg hunden bør du ta deg fri fra jobb noen uker. En hundevalp som blir etterlatt hjemme fordi du skal på jobb er en potensielt katastrofe som kan gi adferdsproblemer du aldri får ordnet opp i. Oppveksten til en hund er EKSTREMT viktig!

5. hør etter om du kan ta med deg bur og hund på jobb en periode etterpå. Gå så gradvis over til å la hunden være mer og mer hjemme alene mens du er på jobb

6. vit at ferier og denslags aldri blir det samme lengre. Hunder kan ikke etterlates hjemme for seg selv slik katter kan om du tilfeldigvis skal bort en dag etc.

[Chien]

Det beste er helt klart å anskaffe seg hunden i en ferie, slik at man har god tid til å være hjemme med den. En valp kan ikke flytte rett fra oppdretter og til eier, for så å være alene hjemme 8 timer om dagen. En valp må gradvis vennes til å være hjemme alene, og dette etter at valpen er vant og trygg i hjemmet og sammen med eieren. Det er forskjellige meninger rundt når man kan la valpen være alene hjemme, men jeg tror de fleste er enige i om at den gradvise tilnærmingen er viktigst. At valpen først er alene noen minutter, deretter en time, deretter to timer, osv. Å plutselig stikke på jobb i 8 timer med en livredd valp er ingen suksessoppskrift.

Er det mye jobb å ha hund? Ja, helt klart. En valp er omtrent som å ha et barn. Valper er forskjellige, men de fleste valper trenger oppmerksomhet store deler av dagen. Valpen trenger lek, sosialisering, og mennesker rundt seg. Den trenger massevis av kos og kjærlighet og omsorg. Den voksne hunden, dersom den er godt oppdratt og er en stabil, trygg og rolig hund, trenger fortsatt mye kjærlighet og omsorg og oppmerksomhet. Å være 8 timer borte fra hunden om dagen, for så å komme hjem, lufte den litt og dra bort igjen er ikke etisk forsvarlig. En hund som er alene hele dagen og på ettermiddagen er ikke en lykkelig hund. En lykkelig hund er en hund som får oppmerksomhet fra sin eier. Som får turer og kos, i tillegg til at den har anledning til å slappe av i rolige, trygge omgivelser. En hund er en helt fantastisk skapning, fordi du føler virkelig at du får tilbake for den tida og den omtanken du legger i hunden. Noen studier viser at hundeeiere lever lenger. Og det er ikke så rent ulogisk - som hundeeier kommer du deg ut i frisk luft, i all salgs vær, du får mosjon og er i fysisk aktivitet, du har alltid noen å komme hjem til og opplever mye kjærlighet, og du har noen å ta vare på som trenger deg.

Så ja, å ha hund krever mye. Man kan ikke leve et fullstendig spontant liv lenger, fordi man ikke har muligheten til å bare dra hvor som helst når som helst. Man må planlegge lenge i forveien. Kanskje kjenner man noen som kan passe på hunden i perioder - det er en fordel. Gjør man ikke det, må man kanskje benytte seg av kennel, og det krever både planlegging og kan være dyrt. Det viktigste er likevel at man skaffer seg en hund man vet kommer til å passe inn med den livsstilen man har. Å velge rasen er første steg mot å få en hund man kan ha lenge. Og det er tross alt en forutsetning, at man har gjort en god del research slik at man får den hunden man trenger, ikke den som estetisk ser søtest ut, eller den man bare tror passer godt inn. Driver man med jakt, er en jakthund et godt alternativ. Skal man bare ha hunden til kos og selskap, samt turgåing, bør man anskaffe seg en selskapshund. Videre bør man ta i betraktning at ikke alle raser er like friske. Noen er avlet frem på uheldige vis, som gir rasetypiske sykdommer og plager. Det er både uetisk å støtte slik avl, men det er også plagsomt for eier som kanskje må punge ut for operasjoner og veterinærhjelp for en hund som kanskje er i smerter eller er plaget.

Det er så mange aspekter ved hundehold. Jeg anbefaler alle som er i tankeboksen om å anskaffe seg hund, å lese bøker, ta kontakt med oppdrettere og andre hundeeiere og still ti tusen spørsmål. Spør om alt! Møt hunder av rasen du tenker du har lyst på, og engasjer deg. Og selv da har man ikke fullstendig oversikt over hva hundeholdet vil føre med seg. Alle hunder er, som mennesker, forskjellige! Og hvordan hunden blir kommer mye an på eieren.

[AnonymBruker]

Det er veldig individuelt. Noen hunder tilpasser seg ekstremt raskt, lærer å være alene hjemme nesten med en gang, og blir raskt husren.

Andre er helt håpløse. Driter og pisser inne i månedsvis, hyler og skriker når de må være alene hjemme, og noen ender opp med alvorlig separasjonsangst og dårlig adferd.

Det sier seg selv at sistnevnte innebærer ekstremt med arbeid og trening for å få luket vekk dette, og det finnes nok ingen annen mulighet enn å ta seg en lang periode fri fra jobben. Derfor er det mange som ikke kan beholde slike hunder, fordi de rett og slett ikke har økonomi til å ta seg så lang fri fra jobb.

Men i 9 av 10 tilfeller vil jeg si at det går bra. Jeg vil på det sterkeste anbefale å skaffe seg hund på våren. Det er 10 ganger enklere. Vet om folk som har skaffet hund midt på vinteren. Det er veldig slitsomt når man ikke har muligheten til å leke ute i timesvis i det fri, og hunden blir mye senere husren. Bare å få en valp på 8 uker til å pisse ute i 10 minus er ingen lett jobb

Anonymous poster hash: 85c14...087

[AnonymBruker]

Det er myyyyyye arbeid med hund, spesielt valper. De er som små barn/babyer og trenger mye omsorg og oppdragelse. Det var en av grunnene til at jeg fikk meg en voksen omplasseringshund.

Renslighetstrening er noe herk og man må være sykt konsekvent og ha et øye på hunden omtrent hele tiden den perioden.

Men det er veldig koselig med hund da og man kommer mye ut i skog og mark

Anonymous poster hash: e5ac3...80b

[Gjest Whitestripes]

Ja, det er definitivt mye jobb og ansvar å ha hund. Det er også ekstra utfordrende om man er aleneboer, og det er du kanskje, TS? Er man flere i husstanden, er det enklere, for da kan man dele på alt.

Den første tiden er strevsom. Valpen må kanskje ut om natten å tisse også, før den klarer å holde seg en hel natt. Renslighetstrening tar tid, og det varierer hvor lang tid det tar fra individ til individ.

Valpen skal ha stimulans, både mentalt og fysisk, den skal bli trygg, bli kjent med deg, få rutiner. Den skal sosialiseres, ha kos, lek, mat og søvn. Du bør også gå på valpekurs og begynne å trene hverdagslydighet helt fra starten av. Når den blir større, krever den flere og lengre turer, den trenger enda mer stimulans mentalt og det koster penger å ha hund. Fôr, utstyr, veterinær, forsikring osv blir fort noen tusen i året.

Det er også sånn at man blir mer bundet når man har hund. Har du vært borte på skole eller jobb hele dagen, kan du ikke reise fra hunden hele kvelden også. Skal du på turer, ferier eller andre ting hvor du ikke kan ha med hunden, må du ha noen til å passe den. Har du kjente som kan gjøre det, er det flott. Hvis ikke må du bruke kennel, og det koster penger.

Hund er ikke noe man anskaffer seg på impuls og fordi de er så søte og morsomme, men et mangeårig ansvar som krever mye av deg. Hvis du ikke er villig til å investere masse tid, energi og penger i hundehold, så bør du ikke ha hund.

Hunden er totalt prisgitt deg som eier, og hvis du svikter, kan du i verste fall ha ødelagt et hundeliv.

[AnonymBruker]

Det er myyyyyye arbeid med hund, spesielt valper. De er som små barn/babyer og trenger mye omsorg og oppdragelse. Det var en av grunnene til at jeg fikk meg en voksen omplasseringshund.

Renslighetstrening er noe herk og man må være sykt konsekvent og ha et øye på hunden omtrent hele tiden den perioden.

Men det er veldig koselig med hund da og man kommer mye ut i skog og mark

Anonymous poster hash: e5ac3...80b

Min efaring er faktisk at arbeidet øker i unghundtiden. Det var mye lettere å ha valp. Men nå var vi heldige da vi fikk en valp som ble raskt husren. Var helt rein etter 4-5 måneder. I tillegg sov hun hele natta fra dag 1. Nå er hun snart 15 måneder og inne i den verste unghundtida.... Har begynt å gnage på ting igjen og er ekstremt rastløs og til tider ulydig. Krever også mer stimulans. Gleder meg til hun passerer 2 år og begynner å bli voksen og roer seg ned igjen

Anonymous poster hash: 85c14...087

[Tabris]

Jeg vil anbefale deg sterkt og lese deg mye opp om hunder, hundeoppdragelse og hundeatferd før du skaffer deg valp. Jeg synes dessverre det er altfor mange som skaffer seg hund uten å vite hva det er de har skaffet seg, og hva som kreves av oppdragelse, hva slags behov hunden har og hva eier kan gjøre for å oppfylle de behovene.