AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #1 Skrevet 3. mai 2014 Jeg har ei venninne som har det vanskelig. Hun har uflaks/mislykkes med mye, mens jeg har flaks med alt, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det. F.eks: Hun og mannen har slitt med å få barn, hun har ikke fått jobbene hun har ønsket seg, hun har ikke lyktes i å gå ned i vekt, svigermora hennes er utrolig vanskelig og påtrengende, bilen ryker til stadighet, mannen bidrar lite hjemme, de tapte penger på salget av huset, og nå nylig: Det barnet de omsider fikk, har fått påvist hussig hjernesvulst, som ikke kan opereres (det siste er selvsagt av en langt annen alvorlighetsgrad enn at bilen ryker, men dette er altså uflakslista hennes). Jeg har imidlertid hatt flaks med det aller meste så langt i livet, og alt dette som er negativt hos henne, har slått heldig ut i mitt liv. Nå når jenta hennes er syk vet jeg ikke hvordan jeg kan støtte henne. Hva kan jeg vite om å møte motgang, liksom (ser jeg for meg at hun tenker når vi er sammen). Det er vanskelig å møte henne, for gutten min som er på alder med jenta hennes, er en sånn typisk "tidlig ute med alt mulig", mens jenta hennes naturligvis har blitt tydelig preget av sykdommen. Jeg føler derfor at nærværet av sønnen min gjør det hele mye tyngre/synlig for henne. Samtidig vil jeg av hele mitt hjerte vise at jeg støtter henne og at jeg tenker på henne. Hva gjør dere i situasjoner hvor andre har det vondt, mens dere selv er lykkeligere enn noen gang, og dere skal trøste/støtte?Anonymous poster hash: 2524c...8bd
Selvstendig Skrevet 3. mai 2014 #2 Skrevet 3. mai 2014 Bare vær der når hun treng deg. Dokker er nær venner. Tror ikke at hun vil at du skal være uheldig og. Venner ønsker hverandre alt beste. Vær der for hun når hun treng deg. 1
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #3 Skrevet 3. mai 2014 At du ser henne, hennes vanskeligheter og viser at du er oppriktig glad i henne og ønsker at hun lykkes er viktig! Kanskje være litt tålmodig og ha litt rom for at valgene og tankene hennes kan være litt annerledes enn dine? Kjenner meg litt igjen i din uheldige venninne. Min flaksvenninne hadde like forventninger til meg som til seg selv. Men forutsetningene mine var litt annerledes enn hennes og det klarte ikke hun og se. Hun var veldig flink til å si at hun brydde seg, men når alt kom til alt var hun ikke flink til å vise det eller ha forståelse. Vi var bestevenninner, men i dag prater vi lite med hverandre. Gikk bare ikke... Anonymous poster hash: 2884a...acf
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå