depresjon, rett sted å skrive?

[AnonymBruker]

okei så jeg kan fortelle litt av min historie.

Når jeg var liten stakk min mor av å barnevernet tok meg å min bror ifra min far å sendte oss til hvær vårres bestemor. mellom tiden hær husker jeg ikke så mye, har store håll fra barndommen. Hvor lenge eller nårtid dette har skjedd kan jeg ikke huske men jeg husker min bror brukte å lage små telt åsånn dær han brukte å kysse meg, å blandt annet en gang viste han meg underlivet sitt sånn onklig at jeg fikk studere åsånn, i en alder av 12 fikk han låv å passe på meg alene da var jeg rundt 8 år, jeg kan ikke huske så mye men kan huske han satt meg i doggy stilling å sa det ikke blei å gjøre vondt. Dette har jeg ikke tadd stort alvorlig eller husket 100% før jeg var rundt 13.

Når jeg var rundt 9-10 kom min mor tilbake å var gravid å funnet ny mann, men hun var ikke så involvert i livet mitt, etter en stund blei det slutt å hun hadde vansker å ta vare på seg selv å ungen pga. bipolar. Hun endte opp med å måtte hos min far(som jeg flyttet til når jeg var 13) dette var jeg ikke stor fan av, å stakk mye av. En gang stakk jeg av å blei borte i 4 dager så fikk politiet tak i meg, den helgen sov jeg hos en fyr som var rundt 19-20 å jeg var bare 13. Han tvang med til å drikke, når siste kvelden kom prøvde han å ha sex med meg. Når jeg nektet totalt tok han voldelig til å tvang meg. Dette har jeg annmeldt å fikk penger men han slapp fengsel. Di sendte meg til psykolog, helsesøster og leger, men jeg ble sendt mye rundt å følte ikke at jeg kunne snakke onkli med dem.
Igjenn når jeg var rundt 15-16 blei jeg kjempe deprimert intil jeg ble kjent til hasj, jeg røyket kvær dag/anna kvær dag i sånn ca 9 månder om ikke mer å var ganske lykkelig(pågrunn av rus) rundt den tiden men det måtte jo ta slutt å deprisjonen kom tilbake 20 ganger verre enn den hadde vært før, jeg kom meg ikke på skole, dusjet nesten aldri, var ALDRI ute, å var for det meste inne på rommet mitt.

Idag er jeg 17 år å sliter fortsatt stort med å gå på butikk eller andre sted med masse folk rundt meg, klarer fortsatt ikke helt ta opp kontakt med gamle venner å er lei meg konstant, skriker ofte å sliter med selv skading. Jeg er IKKE en person som føler jeg får hjelp av psykologer, det minner meg mer på hvorfor jeg er lei meg å ønskes ikke. Noen som sliter med deprisjon eller som har hvært igjennom noe jeg har vært igjennom som har tips?

Anonymous poster hash: aa6f6...80f

[Gjest stian86]

Var veldi rotet skrevet. Men tror eg fikk med meg det meste. At du har problemer no i en alder av 17 er ikke rart med det du har opplevd. Fins mange psykologer som er dyktig, og mange som minner deg på hvorfor du er den du er. Så kansje bytte psykolog?ville snakket med fastlegen og, kan jo være du har en psykisk sykdom. For en deprisjon går jo over, tar tid men går alltid over. Så første steg vær åpen med fastlegen din og hør ka hun/ han mener. Det man opplever som liten sitter spor i voksen alder. Ønsker deg all lykke til hvertfall og håper du en gang får et godt liv <3

[AnonymBruker]

Var veldi rotet skrevet. Men tror eg fikk med meg det meste. At du har problemer no i en alder av 17 er ikke rart med det du har opplevd. Fins mange psykologer som er dyktig, og mange som minner deg på hvorfor du er den du er. Så kansje bytte psykolog?ville snakket med fastlegen og, kan jo være du har en psykisk sykdom. For en deprisjon går jo over, tar tid men går alltid over. Så første steg vær åpen med fastlegen din og hør ka hun/ han mener. Det man opplever som liten sitter spor i voksen alder. Ønsker deg all lykke til hvertfall og håper du en gang får et godt liv <3

beklager er gådd mye glipp av skole å er blidd veldig rotete i hodet av alt ruset, så skriving å snakking er ikke helt på plass nei:)

Anonymous poster hash: aa6f6...80f

[Gjest stian86]

beklager er gådd mye glipp av skole å er blidd veldig rotete i hodet av alt ruset, så skriving å snakking er ikke helt på plass nei:)

Anonymous poster hash: aa6f6...80f

går helt fint. Det første du bør slutte med er rus. Det er en ting som spiller psyken et puss. Du er ung og mye kan ordne seg for deg med god hjelp fra andre og en innsats selv for et bedre liv. Når man kommer inn på rus går det bare en vei. Men det vet du nok sjøl. Første steg er fastlegen så kan de få deg videre på andre instanser om de mener det er rett

[AnonymBruker]

går helt fint. Det første du bør slutte med er rus. Det er en ting som spiller psyken et puss. Du er ung og mye kan ordne seg for deg med god hjelp fra andre og en innsats selv for et bedre liv. Når man kommer inn på rus går det bare en vei. Men det vet du nok sjøl. Første steg er fastlegen så kan de få deg videre på andre instanser om de mener det er rett

Jeg har sluttet fullstendig med rus nå takk for svar!

Anonymous poster hash: aa6f6...80f

[Gjest Blomsterert]

Kjære deg Ts.

Du MÅ få hjelp. Du har opplevd ting som kan ha traumatisert deg. Jo fortere du får hjelp, jo bedre sjanse har du til å bli bedre.

Snakk med fastlegen din. Jeg lover deg:-det fins gode psykologer. Du er bare 17 år, og har opplevd ting du må få hjelp til å bearbeide og komme deg på beina.

Vær snill og hjelp deg selv. Det fins også telefonnr du kan ringe for å snakke. Har ikke disse nr i hodet nå, men google det opp.

Utrolig bra at du har lagt bort hasj! Rus hjelper kun i øyeblikket og skaper mye større problemer på sikt. Veldig godt gjort av deg å forstå det. Søk hjelp.

Du har opplevd altfor mye til å hanskes med dette på egen hånd.