Jeg var en gang ei jente som ville dø.

[AnonymBruker]

Jeg viste ikke helt hvor jeg skulle poste det, så da blir det her med mindre det finnes et mer passende forum.

PS: Om du er en av de to som kan kjenne meg igjen, vær så snill og ikke gjør en stor greie ut av det.

Jeg var en gang ei jente som ville dø. Familien min var en gang et hardt, glitrende skall som oste penger, velferd og lykke. For oss på innsiden var det et helvete.

Jeg var en alt for ung tenåring og dagen min besto i å se på mor og stefar drikke seg dritings, krangle, slå og til slutt enten karre seg opp i senga sammen eller en alene. Det var alltid fest, det var alltid moro. Moro for alle andre en meg. For mammaen min stirret på meg med tomme øyne. Jeg var ingenting, jeg hadde ingenting, jeg fikk ikke gjort noenting for jeg var bare en ubetydelig dott. Jeg begynte å drikke, ingen merket at det manglet så lite som skulle til for å få meg dritings uansett. Jeg sjanglet rundt, sovnet i fult badekar, kastet opp, brølte ute i gaten, men ingen så meg for jeg var en ubetydelig dott, ikke verdt en dritt, jeg kunne bare dø, jeg ville dø.

Men jeg hadde et lite lys gjemt unna en plass som kom poppende opp som en reddende engel med jevne mellomrom. En stebror som et avbrekk i hverdagen. En person som tok seg tid til å se en film med meg, som tok meg med ut på kjøretur, som dro ut i de jævligste akebakkene med meg og som visste hva jeg hadde å hanskes med. Hvorfor ikke han kunne rope med meg? Hvorfor ikke han kunne brøle seg frem til litt oppmerksomhet? Tror du ikke han prøvde? De ville ikke høre oss. Vi brølte for døve ører.

Det måtte jo gå til helvete en gang i blant. Det var kaos hjemme, jeg klarte ikke å ordne opp. Det var så mange mennesker, det ble brølt, det ble herjet, stoler gikk i veggen og plutselig sto han der, han som var stebroren min. Svart i øya og så rasende som jeg aldri har sett han før. Jeg var redd, men mest fordi jeg viste at noen kom til å dø hvis det ikke skjedde noe. Det roet seg, alle forsvant og det var stille. Jeg hadde en merkelig følelse i magen og han var så sint. Små tegn ble tolket til store signaler og før jeg viste ordet av det var jomfrudommen borte. Han var ikke sint lengre og jeg var ikke redd. For jeg var verdt noe og jeg skulle ikke dø. Jeg var utsultet, men jeg ble mettet. Jeg hadde det bedre en på lenge for jeg var ikke redd, jeg var verdt noe og jeg skulle ikke dø.

Det hele ble til en lek. Ingen viste noe, ingen mistenkte noe. Jeg var som et sultent barn som så mat for første gang. Jeg tvinnet rundt tommeltotten, jeg manipulerte, for en sulten mage måtte ha sin mat, og maten kom flyvende inn på en gulltallerken. Jeg bygde meg opp et slags mot, en egenverdi. Jeg var verdt noe og jeg skulle leve. Jeg var verdt noe og jeg skulle bort herfra.

Og det var noe jeg bare måtte få ut en gang. Alle har spurt, gravd og lurt på hvordan i helvete jeg har klart meg. Hvordan jeg kan være et normalt menneske i dag. Hvordan i alle dager skal jeg fortelle folk at grunnen til at jeg klarte meg er tabu? Synd? I andres øyne utrolig ekkelt? Hvordan skal jeg kunne fortelle de som spør at grunnen til at jeg klarte meg er noe så simpelt som sex? Og hvordan i alle dager skal folk kunne skjønne at jeg trengte det, at jeg ville det, at jeg ble så sint "that i raised hell" hvis jeg ikke fikk det? Hvordan kan folk forstå at det går an å ha et normalt liv etterpå?

Neei. Jeg tror jeg fortsatt går for at jeg fikk en åpenbaring fra Gud når noen spør. Det er enklere å forklare og en smule mindre tabu.

Så... No trolling og alt det der for hva de ordene er verdt fra en anonym bruker. Hva sier du? Er jeg et ekkelt lite incesttroll? Hvordan hadde du reagert om din komplett normale venninne slapp den bomben?

Anonymous poster hash: ff6f8...ea1

[AnonymBruker]

Du virker ikke særlig troverdig når du beskriver deg selv som et incesttroll. Men stå på...

Anonymous poster hash: b1b30...ac4

[AnonymBruker]

Incestroll er hva andre har sagt om lignende situasjoner som den jeg er i. Derfor det som første ord som popper inn i hodet mitt når det kommer til nedsettende ord.

Anonymous poster hash: ff6f8...ea1

[AnonymBruker]

Han var stebororen din, så om jeg forstår deg riktig er dere ikke i slekt? Da er det jo verken ekkelt eller incestuøst å ha sex?

Anonymous poster hash: a4707...1ed

[AnonymBruker]

Hm, dette er jo oppspinn, en slags erotisk novelle. Men lurer på om du er mann eller kvinne.

Anonymous poster hash: c40f2...a88

[AnonymBruker]

Hm, dette er jo oppspinn, en slags erotisk novelle. Men lurer på om du er mann eller kvinne.

Anonymous poster hash: c40f2...a88

Hvis vedkommende skriver at det var stebroren, så regner jeg med at TS er en jente.

Til deg TS: Så bra at du kom deg på beina igjen. Du trenger ikke la andre vite hvorfor du ¨overlevde¨ den harde barndommen. Du høres ut som en sterk jente.

Anonymous poster hash: 0203d...815

[Gjest Blomsterert]

Hva som fikk deg på beina er din egen sak.

Og stebror er ikke biologisk bror, så det har ikke med incest å gjøre.

Han ble din reddende engel som også viste at han brydde seg om deg i det helvere du levde i (hørtes helt grusomt ut).

Hvordan er forholdet til stebroren din i dag?

[Gjest Blomsterert]

Hm, dette er jo oppspinn, en slags erotisk novelle. Men lurer på om du er mann eller kvinne.

Anonymous poster hash: c40f2...a88

Erotisk novelle?? Eh..