AnonymBruker Skrevet 2. mai 2014 #1 Skrevet 2. mai 2014 Hva var årsaken til at du ikke kunne være sammen med kjæresten mer til trosd for at du elsket han eller henne? Anonymous poster hash: 2215b...1a0
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2014 #2 Skrevet 2. mai 2014 For mye diskusjoner, forskjellig syn på mye. Jeg elsker den mannen men fikk det ikke til å fungere mer, så følte av vi bare sleit ut hverandre, og da var det best, med verdens største kjærlighetssorg, og la han gå Anonymous poster hash: e0166...24d 1
Neva Skrevet 2. mai 2014 #3 Skrevet 2. mai 2014 Ønsket om å få barn. Han ville kunne reise og bo i USA f.eks. om han ønsket det, mens jeg ønsket meg barn og det typiske familielivet.
Gjest Tris Skrevet 2. mai 2014 #4 Skrevet 2. mai 2014 Totalen av løgner, svik og utroskap. Jeg følte jeg døde innvendig. Det er veldig rart å elske noen og vite at de ikke er bra for deg. 2
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2014 #6 Skrevet 2. mai 2014 Han var ikke en del av familien. Han tok ikke ansvaret. Han levde sitt eget liv. Jeg hadde hele tiden forhåpninger om at han skulle stille opp for meg og unger. At han kunne stoles på at han faktisk stilte opp. Selv når jeg var så nedkjørt at jeg ble sykemeldt så ble det ingen endring. Jeg innså at jeg hadde det bedre som alenemamma for da slapp jeg alle disse brutte forventningene og avtalene. Da visste jeg at det var kun min jobb. Anonymous poster hash: fbbeb...546 4
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2014 #7 Skrevet 2. mai 2014 Drama til en hver tid.... Små filleting ble blåst ut av proporsjoner. Dårlig mobildekning = utroskap. Hente en gjenglemt ting hos ei venninne = utroskap. At min søster hadde glemt igjen en BH etter at hun hadde lånt leiligheten min for overnatting = utroskap. At hun ikke fikk mulighet til å snoke i mailen min, FBen min og telefonen min til en hver tid = utroskap. At jeg ikke fortalte henne inneholdet i samtlige SMSer jeg fikk = utroskap. Om en venninne ringte meg og jeg ikke fortalte alt hva hun hadde sagt = utroskap. Etc etc etc. Jeg orker bare ikke slikt.... Anonymous poster hash: 4a0d1...82e 1
Anglofil Skrevet 2. mai 2014 #8 Skrevet 2. mai 2014 Jeg klarte ikke legge bak meg hva han hadde gjort mot meg, jeg var redd ham og jeg var ulykkelig. Da jeg traff min nåværende kjæreste fant jeg ut at jeg måtte slå opp og gå videre. Mvh Yvonne 1
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2014 #9 Skrevet 2. mai 2014 Jeg klarte ikke legge bak meg hva han hadde gjort mot meg, jeg var redd ham og jeg var ulykkelig. Da jeg traff min nåværende kjæreste fant jeg ut at jeg måtte slå opp og gå videre. Mvh Yvonne Det er mange veier ut av et forhold. Betyr det at du var på nettdating samtidig som du fortsatt var gift? Anonymous poster hash: 1cb91...5db 1
Anglofil Skrevet 2. mai 2014 #10 Skrevet 2. mai 2014 (endret) Det er mange veier ut av et forhold. Betyr det at du var på nettdating samtidig som du fortsatt var gift? Anonymous poster hash: 1cb91...5db Ja, men forholdet var egentlig over lenge før vi gikk offisielt fra hverandre. Jeg hadde allerede sagt at jeg ville skille meg 6 mnd tidligere, ergo har jeg ikke dårlig samvittighet for mine handlinger. Tross alt, han behandlet meg som en dritt, så han kan vel egentlig bare være glad for at jeg valgte å være så redelig som jeg tross alt var. Mvh Yvonne Endret 2. mai 2014 av Yvonne 10
globalagogo Skrevet 2. mai 2014 #11 Skrevet 2. mai 2014 Ja, men forholdet var egentlig over lenge før vi gikk offisielt fra hverandre. Jeg hadde allerede sagt at jeg ville skille meg 6 mnd tidligere, ergo har jeg ikke dårlig samvittighet for mine handlinger. Tross alt, han behandlet meg som en dritt, så han kan vel egentlig bare være glad for at jeg valgte å være så redelig som jeg tross alt var. Mvh Yvonne Respekt for deg:) alltid likt deg Yvonne <3 1
Suusa Skrevet 2. mai 2014 #12 Skrevet 2. mai 2014 For mye diskusjoner, forskjellig syn på mye. Jeg elsker den mannen men fikk det ikke til å fungere mer, så følte av vi bare sleit ut hverandre, og da var det best, med verdens største kjærlighetssorg, og la han gå Anonymous poster hash: e0166...24d Hvordan har du det nå?
Hypnotica Skrevet 2. mai 2014 #13 Skrevet 2. mai 2014 Da jeg innså at han aldri ville forandre seg, heller bli verre. Respektløs, frekk, kald, uempatisk, ingen evne til å være ydmyk, kravstor, eksplosivt temperament, krevende, aldri fornøyd, gjerrig, ingen teampartner. 3
goldenstove Skrevet 2. mai 2014 #14 Skrevet 2. mai 2014 Jeg var ung og visste ikke hva jeg var ute etter. Fant hvertfall ut at en kar uten initiativ, ambisjoner, eller ønske om å utvikle seg ikke var for meg. Kjempeglad i han enda, og han er et av de flotteste menneskene jeg kjenner, men guriland som jeg kjeda meg. Da jeg innså at høydepunktet mitt med han det siste halve året var en tur på teknisk museum jeg måtte mase meg frem til fant jeg ut at nok var nok. Lei av å være masekjerringa, lei av å se serier i sofaen, lei av å leve som han ville. Vi var rett og slett for like på feil områder og for forskjellige på alt det andre. Nå har han en kjæreste som er like hjemmekjær og fornøyd med det som han, og det gjør meg varm i hjertet. Han fortjener et forhold hvor den andre parten ikke konstant er irritert:-) 1
Anglofil Skrevet 2. mai 2014 #15 Skrevet 2. mai 2014 Respekt for deg:) alltid likt deg Yvonne <3 Takk for det! Mvh Yvonne
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2014 #16 Skrevet 2. mai 2014 Hvordan har du det nå? Fortsatt kjærlighetssorg, men vet at vi tok riktig valg. Har vanskelig for å se for meg en framtid uten han. Men heller alene enn en masse diskusjoner Anonymous poster hash: e0166...24d
Sapientia Skrevet 2. mai 2014 #17 Skrevet 2. mai 2014 Brukte 2 år på å si at nok var nok. Vekslet mellom å ville være med ham (når han var grei og snill) og virkelig ønske ham dit pepper'n gror (når han var idiot). Grunnen til at jeg var med ham så lenge som jeg var hadde nok mye med avstanden å gjøre = vi så hverandre relativt sjelden. Men det føltes som en lettelse etter at min beslutning var tatt og gjennomført. Første mnd etterpå møtte jeg ham et par ganger, han prøvde å få meg tilbake (han hadde dumpet meg en rekke ganger tidligere og kommet tilbake). Det gikk ikke. Deretter ble han sur, det hjalp heller ikke på å få min oppmerksomhet. Siden har jeg hverken sett eller hørt noe fra ham. Det er snart 13 år siden. 2
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2014 #18 Skrevet 2. mai 2014 Avstand. Han ville ta en jobb i en annen by, det var tidlig i forholdet og jeg tror ikke på slikt så selv om det var ekstremt vondt kuttet jeg av. Anonymous poster hash: c7bec...1fc
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2014 #19 Skrevet 2. mai 2014 Ønsket om å få barn. Han ville kunne reise og bo i USA f.eks. om han ønsket det, mens jeg ønsket meg barn og det typiske familielivet. Da kunne vi bytta mann:p Her var det han som ville ha barn og typisk a4-liv, mens jeg ville reise og oppleve ting, gjerne bo i USA. Anonymous poster hash: 8c5f4...551 1
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2014 #20 Skrevet 3. mai 2014 Jeg har akkurat blitt alene Det har vært et forhold som har vært litt for turbulent for meg, og for lite forutsigbart. Visse ting han har gjort gjør at jeg ikke klarer å stole på han, og har vanskelig å se for meg en fremtid sammen med han. Så da endte det med brudd. Det er kjipt og jævlig, for jeg er fortsatt glad i han Men det kan aldri bli oss, det er vondt å tenke på... Anonymous poster hash: 5b9fd...0a0 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå