Jobbe 75% eller 50% med aap og delvis uføretrygd

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er diagnotisert med bipolar lidelse 2 og innså for 3 år siden at jeg ikke er i stand til å jobbe 100%. Derfor sammen med sjefen fikk jeg 50% fast og 15 % vikariat. Her sykemeldte jeg meg ikke. Nå har jeg jobbet slik senere. For en uke siden startet jeg hos en psykolog på DPS som synes at jeg skal gå på delevis ufør (som legen rådet meg til for 3 år siden) men dengang ikke turte av skam. Ellers i perioder har jeg presset meg til å jobbe ekstra ved siden av for å tjene litt ekstra. Jeg tjener levelig mellom 17000 - 22000 etter skatt, mye av lønnen er kveldstilegg og helgetilegg ( jobber som vernepleier i bolig).

Jeg tror jeg må bytte jobb om jeg isåfall må delevis sykmelde meg av skam. Skal jeg søke på 100% da? Vil legge til at jeg ikke har peil på Nav-greiene.

Så til mine spørsmål:

Lønner det seg for meg å fortsette å jobbe i en 50 - 65 % stilling og ta ekstavakter innemellom? Eller bør jeg få delvis ufør? (i ny jobb) ... Økonomisk sett. Regnes det utifra lønnslippen eller bare den faste inntekten (uten tilleggene)?

Sånn i forhold til nye jobber- blir det problemer med det? Er det vanskelig å komme ut av den "delevis ufør" om jeg vil prøve å jobbe mer?

Vil jeg kunne få boliglån når man er trygdet?

Ellers er jeg ekstremt redd for å få problemer med jobb og bli presset ut av arbeid og få problemer med å få nytt arbeid. Ush... Og alle fordommene. Vet ikke om jeg orker NAV-greiene heller. Jeg vil være normal og ikke syk. Ush...

Noen i lignende situasjon?

Hilsen usikker

Anonymous poster hash: fd06f...3b3

Anonymous poster hash: fd06f...3b3

[AnonymBruker]

I det øyeblikket noen lurer på hva som lønner seg av trygd og jobb, får jeg alltid følesen av at de ikke er så syke..

Anonymous poster hash: 335a8...3dc

[AnonymBruker]

Jobbe mest mulig ved siden av trygd, viste ikke at det er mulig engang.

Anonymous poster hash: fda02...568

[mjauwow]

Hei! Jeg skrev det vel på en klønete måte. Jeg får ikke trygd eller aap - eller noe slikt ... Jobber 65% fordi jeg ikke klarer 100% Og lurer på om jeg bør søke hjelp fra NAV?

Eller om jeg bør fortsette som jeg gjør? Det går helt sikkert ikke ann å jobbe "mest mulig" ved siden av trygd - forstått det slik at man får jobbe 50% og ikke mer.

[mjauwow]

Eller AAP - jobbe max 50% / vet ikke med trygd ...

[AnonymBruker]

Det dummeste du gjorde var å selv redusere arbeidstiden din uten sykemelding eller aap. Dette vil du få svi for økonomisk. Søker du aap så vil de gå ut i fra de siste årene med inntekt. Du kan ikke bli ufør mindre enn 50%. Skal du få aap så må arbeidsevnen din være nedsatt med 50% eller mer.

Jeg hadde økt til 100% jobb dersom du klarer. Stått på så lenge du makter. Deretter sykemelding, så aap og så søk ufør for 50%.

Har en venninne som er bipolar og hun er nå 50% ufør og med en litt fleksibel jobb.

Anonymous poster hash: 1f68f...d3a

[AnonymBruker]

Det dummeste du gjorde var å selv redusere arbeidstiden din uten sykemelding eller aap. Dette vil du få svi for økonomisk. Søker du aap så vil de gå ut i fra de siste årene med inntekt. Du kan ikke bli ufør mindre enn 50%. Skal du få aap så må arbeidsevnen din være nedsatt med 50% eller mer.

Jeg hadde økt til 100% jobb dersom du klarer. Stått på så lenge du makter. Deretter sykemelding, så aap og så søk ufør for 50%.

Har en venninne som er bipolar og hun er nå 50% ufør og med en litt fleksibel jobb.

Anonymous poster hash: 1f68f...d3a

Det der er jo bare spekulativ utnytting av systemet. Jobb heller for å bli frisk. Det er også en lang vei å gå fra sykemelding, til aap og deretter ufør. HVIS man får innvilget det i det hele tatt.

Anonymous poster hash: a9c64...f08

[Gjest Blomst83]

Det der er jo bare spekulativ utnytting av systemet. Jobb heller for å bli frisk. Det er også en lang vei å gå fra sykemelding, til aap og deretter ufør. HVIS man får innvilget det i det hele tatt.

Anonymous poster hash: a9c64...f08

Helt enig!

[AnonymBruker]

Jeg stusser litt på en ting. Sett at du blir delvis ufør (35% er ca det du trenger hvis jeg forstår HI). Hvorfor innebærer delvis ufør at du må bytte jobb? Skulle tro at du kunne hatt samme jobben?

Men uansett er vel ikke AAP noe for deg, når du klarer å jobbe over 50%, bare at det blir litt for lite penger?

Anonymous poster hash: b3fde...caf

[mjauwow]

Hi!

Vet at jeg egentlig ikke burde endret min faste 100% til 50% og burde sykmeldt meg i stedet ... Var en utrolig kjip avgjørelse å ta, men gjorde det fordi jeg ikke klarte å takle tanken på å bli sykmeldt fra jobben fordi jeg var redd for å måtte forklare meg og bli uglesett pã jobb.

Legen min og samboer sa akkurat det samme at jeg måtte sykmelde meg. Utad tror jeg folk ser meg i stand til å jobbe fullt, spørsmålene fra kollegaene mine for hvorfor jeg gikk ned tærer. Bare sagt at jeg er for sliten og jeg har andre "prosjekter" ved siden av. Sjefen min er også ganske trøblete, vet det ville blitt ugreit mellom oss om jeg hadde sykmeldt meg, og samtidig som jeg gikk ned ble jeg sittende igjen med 100% ansvaret som var mye fra før, sagt fra at det er alt for mye, men som sjefen har avfeid en rekke ganger ... Orker ikke å forklare han MER at jeg ikke klarer mengden, Lang historie. Fikk jobbet meg gradvis opp igjen i prosent men orker ikke mer, det er for mye.

Føler jeg må bytte jobb for å bli kvitt det overveldene ansvaret. Og forhåpentligvis komme et sted med en forståelsesfull sjef, hvor det ikke er like sensitivt å bli syk.

Er litt glad i dag for at jeg ikke har sykmeldt meg fra jobben så da bør jeg kunne få en god review. 😄

Nå har jeg bestemt meg for å jobbe i ny 100% jobb, om/når jeg blir syk sykmelder jeg meg. Kanskje jeg trives bedre og slipper å bli dårlig. Og slipper NAV-styret.

Tusen takk

[AnonymBruker]

Hi!

Vet at jeg egentlig ikke burde endret min faste 100% til 50% og burde sykmeldt meg i stedet ... Var en utrolig kjip avgjørelse å ta, men gjorde det fordi jeg ikke klarte å takle tanken på å bli sykmeldt fra jobben fordi jeg var redd for å måtte forklare meg og bli uglesett pã jobb.

Legen min og samboer sa akkurat det samme at jeg måtte sykmelde meg. Utad tror jeg folk ser meg i stand til å jobbe fullt, spørsmålene fra kollegaene mine for hvorfor jeg gikk ned tærer. Bare sagt at jeg er for sliten og jeg har andre "prosjekter" ved siden av. Sjefen min er også ganske trøblete, vet det ville blitt ugreit mellom oss om jeg hadde sykmeldt meg, og samtidig som jeg gikk ned ble jeg sittende igjen med 100% ansvaret som var mye fra før, sagt fra at det er alt for mye, men som sjefen har avfeid en rekke ganger ... Orker ikke å forklare han MER at jeg ikke klarer mengden, Lang historie. Fikk jobbet meg gradvis opp igjen i prosent men orker ikke mer, det er for mye.

Føler jeg må bytte jobb for å bli kvitt det overveldene ansvaret. Og forhåpentligvis komme et sted med en forståelsesfull sjef, hvor det ikke er like sensitivt å bli syk.

Er litt glad i dag for at jeg ikke har sykmeldt meg fra jobben så da bør jeg kunne få en god review.

Nå har jeg bestemt meg for å jobbe i ny 100% jobb, om/når jeg blir syk sykmelder jeg meg. Kanskje jeg trives bedre og slipper å bli dårlig. Og slipper NAV-styret.

Tusen takk

Høres jo ut som arbeidsviljen ligger litt mellom ørene her for å være ærlig. En uføretrygded kan ikke "bestemme seg for å jobbe 100 % i ny jobb". Man er uføre fordi man ikke er i stand til å jobbe fullt.

Og om trivselen på arbeidsplassen er avgjørende for sykemelding eller ei - ja da tør jeg påstå at en uføretrygd er helt uaktuelt heldigvis.

Og PS: man "sykemelder seg ikke". Det er det legene som avgjør...

Anonymous poster hash: a9c64...f08

[mjauwow]

Korrigerer: Bestemt meg for å Søke på 100%, I første omgang si opp jobben. Vet at jeg ikke kan sykmelde meg selv, men samtidig litt opp til meg når dps og lege sier jeg ikke bør jobbe fullt og søke aap eller noe sånt fordi jeg har rett på det. Hjelper lite når jeg bare har 50% fast btw. Og merker at jeg ikke har noe å gjøre på et navkontor for klarer tydeligvis ikke å uttrykke meg. Psykisk helse er sykt vanskelig, det synes ikke uten at man er psykotisk (satt på spissen) Og grensen for hva som er "sykt" nok klarer jeg ikke å bli enig med meg selv om. Må man være så deprimert, utmattet at man ikke klarer å stå, hva med når man ikke kan gjøre noe annet enn å jobbe og sove? Er man syk nok da? ---- hva med forebygging så man ikke blir tungt deprimert, eller hypo og gal?, hvor går grensen? Vært enklere med brukne bein (bank i bordet.) vært så deprimert tidligere, gått på veggen Og sagt opp jobben samme dag som jeg skulle jobbe (da kom jeg meg ikke ut, suicidal, vil ikke bli sånn igjen). Takk igjen for alle innspill. 😄 mye å tenke på ...

[Gjest Funky Punk]

Det er ikke slik at mennesker kan velge å bli helt eller delvis uföre.

De blir det fordi de rett og slett ikke klarer å jobbe.

Dersom man lurer på om man skal uföre seg eller ikke (noe man ikke selv kan bestemme), så er man frisk nok til å jobbe.

Om du kan klare å jobbe 100% i en annen type jobb, så gjör du det.

[AnonymBruker]

Her inne må du ikke spørre om disse tingene, for det er bare folk som dømmer deg som trygdesvindler her Mange her har null sympati med folk som er syke eller psyke.

Mange her kan også selv statistisk sett ryke på en smell når som helst selv og da løper de nok ned legekontor og NAV for å få hjelp.

Så ta kontakt nå snarest for å diskutere situasjonen med din saksbehandler hos NAV. Der snakker de med folk i din situasjon daglig og er de som er mest kvalifisert til å tenke sammen med deg hva du skal foreta deg. Vet hvor tungt det kan være å sjonglere slik. Jeg prøver å jobbe selv om jeg plages av Fibromyalgi, bipolar2, lavt stoffskifte m.m. Ingen kan se dette utenpå meg, men jeg kjenner det på kroppen hver dag likevel.

Anonymous poster hash: c1822...254

[Gjest Blomst83]

Her inne må du ikke spørre om disse tingene, for det er bare folk som dømmer deg som trygdesvindler her Mange her har null sympati med folk som er syke eller psyke.

Mange her kan også selv statistisk sett ryke på en smell når som helst selv og da løper de nok ned legekontor og NAV for å få hjelp.

Så ta kontakt nå snarest for å diskutere situasjonen med din saksbehandler hos NAV. Der snakker de med folk i din situasjon daglig og er de som er mest kvalifisert til å tenke sammen med deg hva du skal foreta deg. Vet hvor tungt det kan være å sjonglere slik. Jeg prøver å jobbe selv om jeg plages av Fibromyalgi, bipolar2, lavt stoffskifte m.m. Ingen kan se dette utenpå meg, men jeg kjenner det på kroppen hver dag likevel.

Anonymous poster hash: c1822...254

Du er klar over at noen av de som svarer i denne tråden faktisk er syke selv?

edit:la til et ord som hadde forsvunnet

Endret 3. mai 2014 av Blomst83

[mjauwow]

Takk, det er så vanskelig alt sånt! God bedring!

Her inne må du ikke spørre om disse tingene, for det er bare folk som dømmer deg som trygdesvindler her Mange her har null sympati med folk som er syke eller psyke.

Mange her kan også selv statistisk sett ryke på en smell når som helst selv og da løper de nok ned legekontor og NAV for å få hjelp.

Så ta kontakt nå snarest for å diskutere situasjonen med din saksbehandler hos NAV. Der snakker de med folk i din situasjon daglig og er de som er mest kvalifisert til å tenke sammen med deg hva du skal foreta deg. Vet hvor tungt det kan være å sjonglere slik. Jeg prøver å jobbe selv om jeg plages av Fibromyalgi, bipolar2, lavt stoffskifte m.m. Ingen kan se dette utenpå meg, men jeg kjenner det på kroppen hver dag likevel.

Anonymous poster hash: c1822...254

[AnonymBruker]

Skammer deg fordi du er syk og ikke kan jobbe 100%? Nå har jeg hørt det også.

Vil anbefale deg å ikke tenke penger på alt, også ta helsen din alvorlig i første rekke. Det gagner deg i lengden.

Anonymous poster hash: 58862...00f

[Faria]

Her inne må du ikke spørre om disse tingene, for det er bare folk som dømmer deg som trygdesvindler her Mange her har null sympati med folk som er syke eller psyke.

Mange her kan også selv statistisk sett ryke på en smell når som helst selv og da løper de nok ned legekontor og NAV for å få hjelp.

Så ta kontakt nå snarest for å diskutere situasjonen med din saksbehandler hos NAV. Der snakker de med folk i din situasjon daglig og er de som er mest kvalifisert til å tenke sammen med deg hva du skal foreta deg. Vet hvor tungt det kan være å sjonglere slik. Jeg prøver å jobbe selv om jeg plages av Fibromyalgi, bipolar2, lavt stoffskifte m.m. Ingen kan se dette utenpå meg, men jeg kjenner det på kroppen hver dag likevel.

Anonymous poster hash: c1822...254

Jeg er en av dem som er syk, både fysisk og psykisk, og jeg er helt enig med de fleste her. Når man faktisk føler at man har et valg om å jobbe eller sykmelde/uføre seg så har man ikke reelt sett rett på det, fordi man ikke er syk nok! Kan man jobbe 100% så sier det seg jo selv at man er 100% prosent arbeidsdyktig!

Ts, den dagen det faktisk er reelt for deg å sykmelde deg/bli ufør, så trenger du ikke å stille deg selv det spørsmålet, for da er det bare en mulighet. Ender man opp der er det ofte også mulig og jobbe seg tilbake =)

[Gjest Blomst83]

Jeg er en av dem som er syk, både fysisk og psykisk, og jeg er helt enig med de fleste her. Når man faktisk føler at man har et valg om å jobbe eller sykmelde/uføre seg så har man ikke reelt sett rett på det, fordi man ikke er syk nok! Kan man jobbe 100% så sier det seg jo selv at man er 100% prosent arbeidsdyktig!

Ts, den dagen det faktisk er reelt for deg å sykmelde deg/bli ufør, så trenger du ikke å stille deg selv det spørsmålet, for da er det bare en mulighet. Ender man opp der er det ofte også mulig og jobbe seg tilbake =)

Nettopp!Jeg er også både fysisk og psykisk syk,og for meg var det ikke snakk om et spørsmål om skal skal ikke det var et faktum.Ingen vei utenom

[AnonymBruker]

Nettopp!Jeg er også både fysisk og psykisk syk,og for meg var det ikke snakk om et spørsmål om skal skal ikke det var et faktum.Ingen vei utenom

Noen presser seg i en periode, men går på en smell. Noen har mindre terskel for å presse seg. Det at man har jobbet 100 % i en periode, betyr ikke dermed at man har en stabil arbeidsevne. Man skal ikke bli straffet for å prøve.

Synes TS får unødvendig mye kritikk her. Det må da være bra at en som er syk prøver å tilpasse seg arbeidslivet i den grad det er mulig.

Anonymous poster hash: 9dc1d...4ce