Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei,

Vil gjerne dele en problemstilling som jeg er inne i nå.
Jeg er en 23 år gammel dame som er utrolig glad i en mann på 42 år.
Vi ble kjent for 3 år siden da jeg begynnte og jobbe for han(og samboeren hans). De dreiv en bedrift sammen.(Resturant og bar).

Det var en slags spenning rundt oss hver gang vi var i samme rom, men vi gjorde aldri noe med dette. Jeg syntes såklart han var en flott og veldig hyggelig mann, men ingenting annet. Jeg kom ALDRI godt overens med kjæresten hans(som også var min sjef).
For rundt 1 og et halvt år siden (Sommeren 2012) møttes jeg og han ute, vi var begge ganske fulle og det hele endte med at han var med meg hjem. Og der begynte det. Vi hadde et skjult forhold en god stund, og det tok ikke lange stunda før jeg ble veldig glad i han, han er så enormt fantastisk.
Selv om vi begge slet med dårlig samvittighet så klarte vi ikke stoppe, men vi visste begge to at vi ikke kunne ha noen fremtid sammen siden han er såpass mye eldre enn meg. Han har også 3 barn av en alder på 15,18,20.
Nå for ca 2 måneder siden flyttet han ut i egen leilighet og skal overta hele bedriften selv. Så eksen skal bli helt ute av bildet. Jeg er så enormt glad i han, klarer ikke å gi slipp, kan faktisk si at jeg elsker han. Syns det er veldig tungt å tenke på at jeg ikke får leve resten av livet mitt uten han. Kan også nevne det at inni disse 2 årene har jeg hatt en kjæreste selv(min første), men selv om jeg var i et forhold så klarte jeg aldri å komme over han andre her. Men jeg var aldri utro MENS jeg hadde kjæreste. for å understreke det.
Kan noen hjelpe meg med hva jeg skal gjøre? Tror dere vi kan ha en sjangse?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du gleder deg til å få stebarn på din egen alder?

AnonymBruker
Skrevet

Det er klart det er mulig i teorien, men jeg tror sjansene hadde vært større om du var en del eldre, selv om aldersforskjellen var like stor. Nå er dere på for forskjellige steder i livet tror jeg.. Spesielt siden han har 3 barn som nesten er på din alder. Hva tror du barna hans kommer til å syns om å få en stemor på sin egen alder? Du må gjerne si at det ikke er deres sak hvem faren ønsker å ha som kjæreste, men faktum er at hvis barna ikke liker det minsker sjansen for at det skal fungere mellom dere betraktelig..

Selv "holder jeg på" med en mann hvor det er nesten like stor aldersforskjell, men jeg er 30, han er 46. Jeg er også 15 år eldre enn hans eldste barn, og har barn selv.

Anonymous poster hash: 2ff9e...845

Skrevet

Du gleder deg til å få stebarn på din egen alder?

Det hadde faktisk ikke gjort meg noen ting.

Når de er såpass voksne så er det ikke sånn at vi hadde spist middag hver dag kl 16, eller lørdags pizza kl 20 hver helg. De har sitt eget liv, har flyttet hjemmefra og har kjærester. Dessuten så er det ingen av de som bor permanent hos han. Om så de hadde gjort det, så hadde det fremdeles ikke brydd MEG noe, med mindre de hadde hatet det. Da hadde det vært noe annet

Skrevet

Det er klart det er mulig i teorien, men jeg tror sjansene hadde vært større om du var en del eldre, selv om aldersforskjellen var like stor. Nå er dere på for forskjellige steder i livet tror jeg.. Spesielt siden han har 3 barn som nesten er på din alder. Hva tror du barna hans kommer til å syns om å få en stemor på sin egen alder? Du må gjerne si at det ikke er deres sak hvem faren ønsker å ha som kjæreste, men faktum er at hvis barna ikke liker det minsker sjansen for at det skal fungere mellom dere betraktelig..

Selv "holder jeg på" med en mann hvor det er nesten like stor aldersforskjell, men jeg er 30, han er 46. Jeg er også 15 år eldre enn hans eldste barn, og har barn selv.

Anonymous poster hash: 2ff9e...845

Ja, jeg er helt enig. Det hadde vært mye bedre om jeg var 10 år eldre og hadde barn selv.

Jeg vet det blir en utfordring i og med at jeg ikke er stort eldre enn den eldste dattera hans.

Men jeg må helt ærlig si at jeg er mye eldre mentalt enn henne.

AnonymBruker
Skrevet

Ja, jeg er helt enig. Det hadde vært mye bedre om jeg var 10 år eldre og hadde barn selv.

Jeg vet det blir en utfordring i og med at jeg ikke er stort eldre enn den eldste dattera hans.

Men jeg må helt ærlig si at jeg er mye eldre mentalt enn henne.

Mentalt eldre er du kanskje, men hvordan ville du selv følt det tror du, om din far kom hjem med en på din alder?

Vil du ha barn selv? Vil denne mannen ha flere barn? Regner med han er ferdig med det, og da må du vurdere om du vil ofre det..

Anonymous poster hash: 2ff9e...845

  • Liker 1
Skrevet

Mentalt eldre er du kanskje, men hvordan ville du selv følt det tror du, om din far kom hjem med en på din alder?

Vil du ha barn selv? Vil denne mannen ha flere barn? Regner med han er ferdig med det, og da må du vurdere om du vil ofre det..

Anonymous poster hash: 2ff9e...845

Nå har jeg en langt eldre far enn en på 40. Men jeg forstår tegninga. Jeg hadde nok reagert, og jeg forventer ikke at de vil juble hvis han introduserer meg for dem. Men jeg hadde respektert det og tenkt at så lenge han var lykkelig så var det det eneste som betydde noe.

Ja jeg vil ha barn. Han sier han er ferdig med det, men at han ikke vet hva livet bringer, så det får meg til å tenke at det ikke er heeelt uaktuelt å få 1 til. Jeg trenger ikke mer enn 1 så lenge jeg har han livet ut

AnonymBruker
Skrevet

Du har sikkert lest mange av de andre "jeg er 20 han er 40"-trådene på KG, og jeg tror du vil få sånn cirka de samme svarene som andre 20-åringer/20-somethings får;

Noen vil si at du skal "velge kjærligheten", mens andre vil advare deg av grunner som er unødvendig å gjenta, det er ganske åpenbart mange utfordringer med så stor aldersforskjell når du knapt har blitt voksen (beklager, men sånn er det jo).

I ditt tilfelle har du noen ekstra utfordringer i form av hans barn som er faretruende tett på din egen alder. Selv om det ikke gjør deg noe, skal du ikke se bort fra at de ser det annerledes. Vær i alle fall forberedt på det.

Hvis du mener du vil takle det som kommer av forutsette og evt. uforutsette utfordringer og han mener det samme og er klar for et offisielt forhold, er det jo bare å prøve? Du/dere vil ganske raskt finne ut om det er liv laga for noe langvarig.



Anonymous poster hash: 4b45c...74e
AnonymBruker
Skrevet

Når du er 30 nærmer han seg 50. Stebarn på din egen alder?

Alder behøver ikke være et problem, som oftest er det andre som har problemer med dette.

I dette tilfellet syns jeg du er for ung. Du har hatt en kjæreste før? Syns det er viktig å leve litt da man er ung.

Hva tror du ha orker da han har passert 50? han unne jo vært din far.



Anonymous poster hash: 17c82...276
AnonymBruker
Skrevet

Snart kommer barna hans med barnebarn, og han vil få nye intr. Hva med deg?



Anonymous poster hash: 17c82...276
Skrevet

Dere vil nok få utfordringer, men slik er det i alle par. Jeg kjenner flere par med aldersforskjell over 20 år, der forholdet fungerer utmerket. Det viktige er at man er bevisst hva man går inn i, og at man er på samme sted når det gjelder fremtidsplaner.

Hvis du synes dette er verdt å satse på, så mener jeg at du bør prøve. Ofte er det enklere å se ting fra denne vinkelen: Hva ville du angret mest på, om du prøvde og det gikk galt, eller om du aldri prøvde?

AnonymBruker
Skrevet

Jeg vet selv at alder ikke trenger å være mer en ett tall da jeg er 18 å kjæresten min er 11 år eldre. Vi er helt på samme bølgelengde å har det helt fantastisk sammen.

Det er da opp til dere om dere har lyst til æ være kjærester å leve livet sammen, dere er jo voksene mennesker begge to!

Anonymous poster hash: 340a7...923

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...