Abort når alt egentlig er på stell?

[AnonymBruker]

Ville du ha tatt abort i følgende situasjon:

Du er godt gift, har hus og jobb, og du har fått de barna du vil ha.

Dere har forsåvidt både tid og råd økonomisk sett, men du vet at ei familieforøkning vil gjøre økonomien trangere og tida dårligere. Kanskje må en bytte hus etterhvert.

Det siste barnet var ikke en del av planlegginga, kom på tross av prevensjonsbruk, og er derfor ikke ønsket. Ungene begynner å vokse til litt, og du gleder deg på en fase av livet hvor du i større grad kan fokusere på deg selv, ekteskapet, karrieren og spennende opplevelser med bleie- og duppfrie unger.

Du kjenner også på at det er hektisk nok hjemme med de X antall barna du har, du har liksom ikke verken tålmodighet eller overskudd til å gi oppmerksomhet til enda en.

Familien din er harmonisk og trygg, barna koser seg i hverandres selskap, livet er godt sånn som det er akkurat nå.

Er det greit med abort?

Anonymous poster hash: 4edcd...5f2

[AnonymBruker]

Synes det blir feil å uttale meg om situasjonen, fordi jeg ikke kan sette meg inn i den. Men sånn i farten ja, samtidig helt på tryne å ta abort selv om det blir en attpåklatt

Anonymous poster hash: deb8d...a0f

[Biloba]

Jeg mener nei. Et foster er et tidlig lite menneske, og har i mine øyne stor egenverdi. Derfor ville jeg tatt imot barnet. Det nye barnet vil vekke de rette følelsene etterhvert, ila svangerskapet eller i spedbarnstiden. Noen ganger er omstendighetene så svake at abort kan være en viktig utvei, men her er det bare innstillingen at livet bør bli akkurat som planlagt, og bekvemmelighetsgrunner som gjør at abort vurderes. Det er ikke uløselige problemer:-) Jeg stemmer altså for å la naturen gå sin gang når det nå først er noen i magen. Hjerterommet for den nye i familien vil gå seg til.

[Chloe-]

Jeg mener ja. Man bør få velge abort, uten skyldfølelse eller stigmatisering, uavhengig av omstendighetene.

[Gjest Blondie65]

Jeg mener ja. Man bør få velge abort, uten skyldfølelse eller stigmatisering, uavhengig av omstendighetene.

Jeg også.

En eneste setning i trådstarters innlegg bestemmer det: barnet vil ikke bli ønsket. Barn fortjener bedre enn å vokse opp hos noen med den holdningen.

Men trådstarter: hvorfor spør du? VI kan ikke gjøre abort til "ok" eller "ikke ok" for deg. Hvis jeg var i dine sko ville jeg snakket med min mann om saken, ikke vilt fremmede på et forum.

Hvis det er slik at du egentlig ser på abort som "synd" eller fosterdrap, så kan ikke vi her på et forum overbevise deg om noe annet. Det er selvbestemt abort i Norge, ingen andre enn du selv har noe med hvorfor du tar abort eller lar det være.

[Jus sanguinis]

Ville du ha tatt abort i følgende situasjon:

Anonymous poster hash: 4edcd...5f2

Jeg synes spørsmålet heller bør lyde hvorfor du skal få abort i følgende situasjon? Det er ikke akkurat slik at far har en likeverdig medbestemmelsesrett, er det vel?

Endret 2. mai 2014 av Jus sanguinis

[Chloe-]

Jeg synes spørsmålet heller bør lyde hvorfor du skal få abort i følgende situasjon? Det er ikke akkurat slik at far har en likeverdig medbestemmelsesrett, er det vel?

Antar TS har drøftet dette med sin mann. Kanskje han er like i villrede?

[Jus sanguinis]

Jeg synes spørsmålet heller bør lyde hvorfor du skal få abort i følgende situasjon? Det er ikke akkurat slik at far har en likeverdig medbestemmelsesrett, er det vel?

Ahh, kvinnesjåvinisme eksemplifisert, mannen må jo selvfølgelig drøfte dette med kvinnen, akkurat som om han faktisk har en reell medbestemmelsesrett.

[Druid]

Ville du ha tatt abort i følgende situasjon:

Du er godt gift, har hus og jobb, og du har fått de barna du vil ha.

Dere har forsåvidt både tid og råd økonomisk sett, men du vet at ei familieforøkning vil gjøre økonomien trangere og tida dårligere. Kanskje må en bytte hus etterhvert.

Det siste barnet var ikke en del av planlegginga, kom på tross av prevensjonsbruk, og er derfor ikke ønsket. Ungene begynner å vokse til litt, og du gleder deg på en fase av livet hvor du i større grad kan fokusere på deg selv, ekteskapet, karrieren og spennende opplevelser med bleie- og duppfrie unger.

Du kjenner også på at det er hektisk nok hjemme med de X antall barna du har, du har liksom ikke verken tålmodighet eller overskudd til å gi oppmerksomhet til enda en.

Familien din er harmonisk og trygg, barna koser seg i hverandres selskap, livet er godt sånn som det er akkurat nå.

Er det greit med abort?

Anonymous poster hash: 4edcd...5f2

Ja.

Risikoen er for stor; alt det positive i historien din kan falle i grus basert på denne endringen.

[Gjest New_Girl]

Ahh, kvinnesjåvinisme eksemplifisert, mannen må jo selvfølgelig drøfte dette med kvinnen, akkurat som om han faktisk har en reell medbestemmelsesrett.

Hvis det er kvinnesjåvinisme, så er det mannssjåvinisme at det er kvinnen som er gravid.

Men dette hadde vel ingenting med saken å gjøre, hadde det vel?

TS, hvis dette er en reell situasjon du står opp i, så syns jeg det er greit å ta abort, ja. Du trenger ikke avgi noen grunn eller stå til rette for noen, så dette er helt og holdent noe dere bestemmer selv.

[Berit]

Ja

[AnonymBruker]

Helt klart ja!!! Jeg begynner endelig å kjenne at jeg har litt overskudd igjen, og at barna har blitt så store at mine behov også kan være i fokus en gang innimellom. Jeg ville ikke byttet mammatilværelsen for noe, men savner å få lov til å være litt egoistisk innimellom!!

Anonymous poster hash: 858e2...5c2

[Jus sanguinis]

Hvis det er kvinnesjåvinisme, så er det mannssjåvinisme at det er kvinnen som er gravid.

Men dette hadde vel ingenting med saken å gjøre, hadde det vel?

Jo, det har alt å gjøre med saken at kvinnen er gravid, fordi det er kvinnesjåvinisme at ingen kvinne vil gi en mann medbestemmelsesrett i forhold til hva som skal skje videre.

[Druid]

Jo, det har alt å gjøre med saken at kvinnen er gravid, fordi det er kvinnesjåvinisme at ingen kvinne vil gi en mann medbestemmelsesrett i forhold til hva som skal skje videre.

"ingen kvinne" blir å dra det langt. Jeg ville tro de fleste kvinner ville dra inn mannen inn i bestemmelsen. Det betyr ikke at ikke kvinne må gjøre sluttbehandlingen, men så er det de som tar den fysiologiske belastningen også.

[Gjest New_Girl]

Jo, det har alt å gjøre med saken at kvinnen er gravid, fordi det er kvinnesjåvinisme at ingen kvinne vil gi en mann medbestemmelsesrett i forhold til hva som skal skje videre.

I de fleste forhold hvor kvinnen blir gravid, så har mannen medbestemmelsesrett jo. Fordi man i de fleste, voksne forhold snakker sammen. Men mannen kan ikke ha siste ord. Fordi det er kvinnen som er gravid.

[Berit]

Jo, det har alt å gjøre med saken at kvinnen er gravid, fordi det er kvinnesjåvinisme at ingen kvinne vil gi en mann medbestemmelsesrett i forhold til hva som skal skje videre.

Jeg mener at både mannen og kvinnen har like mye å si. Men er det en av dem som mener nei og at barnet dermed er uønsket, så mener jeg at det er nok til å ikke sette et barn til verden.

Endret 2. mai 2014 av Berit

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok antakelig ikke tatt abort i den situasjonen selv, fordi jeg har en forholdsvis sterk tro på at "alt løser seg" og at man vil bli glad i den nye situasjonen (og det nye barnet) også, bare man får innstilt seg på den nye tilværelsen.

Men likevel forstår jeg veldig godt at du vurderer abort, og dømmer deg overhode ikke for det. Hadde du vært en venninne av meg, hadde jeg hatt null problemer med å backe en eventuell beslutning om abort.

Anonymous poster hash: 38d01...37d

[Mafalda]

Er det greit med abort?

Anonymous poster hash: 4edcd...5f2

Jeg ville nok tenkt "Dette fikser vi!", og lagt vekk tanken på abort. Det praktiske finner man alltids en løsning på, og vi har god erfaring med flere søsken og stor aldersforskjell, så om det skulle dukket opp en "glipp" om noen år ville vi blitt satt ut i starten, men raskt vennet oss til tanken.

Men det er min (og min manns, bare for å ha det på det tørre ) løsning, andre får finne sin. Familier er så forskjellige at slike meninger og erfaringer har begrenset overføringsverdi.

[Gjest Badebuksa]

Nei.

[Gjest Mary Quant]

Jeg mener ja. Man bør få velge abort, uten skyldfølelse eller stigmatisering, uavhengig av omstendighetene.

Men det var ikke det som var spørsmålet.

Vi har fri abort i Norge - så alle kan be om abort dersom de tilfredsstiller de krav som er satt.

Du skulle jo svare på om DU ville tatt abort.

Nei, jeg hadde ikke tatt abort selv om det hadde føltes tungt å bli gravid når man egentlig er ferdig med babyer i familien.

Jeg har flere venninner som har blitt uplanlagt gravide etter at de er 40 og de andre barna er nesten voksne ... Det er et sjokk med en gang, men så går det så fint - mange av dem har blomstret opp etter å ha fått en liten igjen ...