tvangspising!

[Gjest Anonymous]

Blir tvangspising regnet som en spiseforstyrrelse på lik linje med anoreksi og bulemi? Og veit noen kor utbredt dette er?

[Gjest 1111]

Ja, det er en spiseforstyrrelse, like alvorlig som bulumi og anoreksi. dessverre så blir denne sykdommen ikke alltid tatt så seriøst, og det er synd!

Jeg har ikke noe tall på hvor mange som sliter med dette, i og med at det er ganske vanskelig å si. i norge blir ikke alle med spiseforstyrrelser tatt opp i systemet og det finnes derfor ikke noen riktige tall på det. dessuten så går en spiseforstyrret person gjerne gjennom ulike faser av både anoreksi, bulumi og tvangsspising.

Er nok veldig mange som sliter med det

[-Fisken-]

DEt er riktig som Mylian sier.

Det er mange fler enn vi egentlig tror, som sliter med en spiseforstyrrelse, spesielt når det gjelder bulemi og tvangsspising, ettersom det ikke er så "synlig" som anoreksi. Mener å ha lest av noe som 1 av 4 amerikanere (USA) var tvangsspisere.. Men skal ikke si sikkert.

Tvangsspising er mye mer utbredt i USA enn her, men vi følger etter.

[Gjest Anonymous]

jeg sliter med dette, og gikk til legen etter mange år med tvangsspising. Legen lo av meg og forsto meg ikke i det hele tatt, jeg fikk henvisning til psykolog, greit nok, en god del av det er jo psykisk, men følte han ikke tok meg seriøst. Tror ikke han hadde peiling på det rett og slett. Det går ikke an å se på meg at jeg har et problem, jeg ser normalvektig ut, men jeg overspiser ofte, har lyst på mat hele tiden, alt dreier seg om mat, og etter jeg har overspist får jeg dårlig samvittighet og slanker meg (følger strenge dietter eller faste) utrolig slitsomt. spiser når jeg ikke er sulten og kan spise utrolige mengder. Ikke lett å snakke om det, for blir ikke tatt seriøst når jeg ser normal ut.... føler meg av og til som anorektiker, av og til som bulimiker... skrik.

[Gjest 1111]

Stooor til deg gjest. jeg vet så altfor godt hva du går gjennom.

Jeg har slitt med spiseforstyrrelser i flere år nå, men i begynnelsen ble jeg ikke tatt seriøst fordi jeg var normalvektig og man kunne ikke se problemet på meg. først da jeg hadde en BMI på 14 fikk jeg den hjelpen jeg så gjerne skulle hatt lenge før.

Dessverre er det slik det norske helsevesen er, mange leger tar ikke pasientene med spiseforstyrrelser seriøst fordi man ikke kan se fysisk at de har et problem. det er trist og det skulle så absolutt bli gjort noe med. en venninne av meg sliter med tvangsspising og dårlig selvbilde og fikk beskjed av legen om å kutte ut godteriet og slanke seg, så ville alt bli så mye bedre

Håper det ordner seg for deg og at du får den hjelper du trenger. du fortjener å bli tatt seriøst :trøste:

[-Fisken-]

Overspisere gjør ofte som du gjør - slanker seg og følger strenge dietter i perioder.

Spiseforstyrrelser er en utrolig alvorlig sykdom, blir så irritert av at det skal være så hysj-hysj, og hvorfor hjelpen er så dårlig. Hadde du sagt at du hadde kyssesyken, som ikke på langt nær er så alvorlig, hadde du fått hjelp med en gang.

Den legen du var hos, kan ikke ha vært helt god. Når du er så tøff at du oppsøker hjelp, (kjempesterkt gjort av deg ) skulle det bare mangle at du ble møtt med forståelse.

Bytt lege med en gang, hvis det var fastlegen din!

Har du vært hos psykolog ennå? Jeg anbefaler deg å prøve det.

Jeg har vært så heldig at jeg at har fått en utrolig flink psykolog, har slitt med depresjoner som nå er helt borte, og spiseforstyrrelser (anoreksi og bulemi) som nå begynner å bli bedre.

Men jeg har også vært borte i elendige psykologer, så vær obs.

Hvis du føler du ikke kan snakke ordentlig med psykologen, bytt. Kommunikasjon er det aller viktigste.

Ønsker deg lykke til på veien, du kommer til å klare å bli frisk!

[Bentebent]

Dessverre er det slik det norske helsevesen er' date= mange leger tar ikke pasientene med spiseforstyrrelser seriøst fordi man ikke kan se fysisk at de har et problem. det er trist og det skulle så absolutt bli gjort noe med.

Enig. Jeg tror at årsaken til at mange leger ikke tar problemet alvorlig er at de ikke har peiling. Og så lenge problemet ikke kan fikses helt med medisiner eller sprøyter ol. så er det ikke et reelt problem. Jeg slet også i mange år med bulemi og anorexia uten å få hjelp før en venninne av meg satte ned foten, bestilte time for meg hos BUP(barne og ungdoms psykiatri) og tvang meg med. Jeg hadde da snakket med legen min tidligere om problemet mitt, pluss at jeg snakket med helsesøster på skolen. Ingen tok meg seriøst. Fikk bare beskjed om at så lenge jeg viste at jeg hadde et problem så ordnet det seg nok

Det norske helsevesnet er alt for dårlig på slike ting!!!

Jeg ønsker deg lykke til. Håper ting ordner seg for deg, og jeg anbefaler deg også å gå til psykologen. Det var det som hjalp meg i alle fall, pluss en god venninne.

[Gjest Anonymous]

æ kan stappe i mæ mat nån daga på rad, førr så å bli redd å får skyldfølelse.. vil dåkker beskriv dette som tvangsspising?

spis uansett om æ e sulten eller ikke... bærre æ ser nåkka som kan spises, så spis æ d...

å når æ får skyldfølelsen så et æ ikke i heile tatt på nån daga, drekk litt vann eller juice å sånt bare... e litt rund, å e livredd førr å bli større.

e det farli å hold på sånn?

[-Fisken-]

Høres ut som du har en spiseforstyrrelse ja..

Du får høre med Etheral, som er kostholdseksperten vår

Men kroppen har ikke noe godt av det du driver med nei. FØrst får den masse mat, stiller seg etter det, og plutselig har den ingenting å jobbe med. Blir litt skevt. MEn nå skal ikke jeg uttale meg mer om det, har ikke så mye peiling der egentlig.

Ville anbefale deg å oppsøke hjelp, vet hvor vondt du har det..

Håper det ordner seg!

[Gjest Anonymous]

:-)

[-Fisken-]

:-)

Et smil? Den skjønte jeg ikke. :klø:

[Gjest Ethereal]

Jeg pleier å tenke på kroppen som en slags motor; hvis den ikke får drivstoff i form av mat, fungerer den dårlig. Og hvis man i tillegg tenker på kroppen som "huset# for personligheten, burde man jo behandle den bedre...

Selv har jeg ikke akkurat personlig erfaring med spiseforstyrrelser, selv om jeg med hånden på hjertet kan si at jeg til tider har hatt et ganske problematisk forhold til mat. Psykologer sier ofte at mennesker som utvikler spiseforstyrrelser er utpregete konkurransemennesker som er utrolig perfeksjonistiske, og de setter strenge krav til kroppen sin, og straffer den ved å ikke spise/kaste opp/overspise, som endel i en prosess for å oppnå kontroll.

Min intuisjon er at 99% av alle spiseforstyrrelser er psykisk betinget, og som Aniola-Fisken sier, en god psykolog kan være et verdifullt skritt på veien for å bli frisk igjen.

Artisten Kari Iveland har skrevet en selvbiografisk bok om det å leve med spiseforstyrrelser. Jeg har lest utdrag av boka, og vil anbefale den til alle som sliter med vonde tanker om sitt forhold til kropp og mat.

Ellers kan jeg ikke gi så mange råd, jeg synes det er skummelt siden jeg nå beveger meg på et felt der jeg ikke har så mye kompetanse.

En klem til dere alle, det fortjener dere

[Gjest Catwoman]

Blir tvangspising regnet som en spiseforstyrrelse på lik linje med anoreksi og bulemi? Og veit noen kor utbredt dette er?

ja, det er en spiseforstyrrelse. Det finnes dessuten uendelig mange variasjoner spiseforstyrrelser, det som er litt synd er at så mange tror at man kan se på noen at de er spiseforstyrret, fordi de da er veldig tynne. Det er helt feil. Tror kanskje tvangsspising er mest eller nesten mest utbredt?!

[-Fisken-]

ja, det er en spiseforstyrrelse. Det finnes dessuten uendelig mange variasjoner spiseforstyrrelser, det som er litt synd er at så mange tror at man kan se på noen at de er spiseforstyrret, fordi de da er veldig tynne. Det er helt feil. Tror kanskje tvangsspising er mest eller nesten mest utbredt?!

Jeg tror faktisk det jeg og.

Det er i hvert fall det i USA.

[hecuba]

Lenge siden noen har vært aktive på denne tråden, men likevel:

Kjempeflott at noen tar opp tvangsspising her! :-) Tvangsspising er den mest utbredte spiseforstyrrelsen. Det blir bare ikke registrert like mange tilfeller med det. En grunn er at den ikke hele tiden har blitt sett på som en spiseforstyrrelse, men mangel på viljestyrke. Dette er jo helt feil, og det hindrer mange med akkurat dette problemet med å si ifra. Sånn som du som gikk til legen: Makan til oppførsel! Skift lege! Leger burde vite bedre, tvangsspising har vært kjent de siste årene selv om den er relativt ny. Uansett skal man ta pasientene sine på alvor. :-x

En annen grun til at mange ikke sier ifra, er skam. Følger mye mer skam med tvangsspising enn anoreksi og bulimi. Anorektikeren blir ofte sett på som den mest "vellykkede" av dem med spiseforstyrrelser. Det er di sterke og vellykede, de klarer faktisk å motstå mat fremfor dem med bulimi som fråtser. Den viktigste forskjellen mellom tvangsspising og de andre spiseforstyrrelsene er skammen. De får ikke "renset seg" på samme måte som bulemikeren som kaster opp maten eller anorektikeren som unngår den(eller trener den vekk igjen).

Vil oppfordre folk til å ha forståelse for folk som sliter med overspising. De har ofte mange av de samme tankene som personer med f.eks. anoreksi, men de "lykkes" ikke i forsøket på å bli tynn, liksom. Heller det motsatte. Dette fører med seg en veldig stor skamfølelse.. "Jeg er ikke syk, jeg er bare svak", liksom..

Som et forsøk på ”renselse” Tvangsspising blir ofte kombinert med "sulting". Mange dager med et matingtak som er mange ganger større enn normalt etterfulgt av dager hvor en spiser på lik linje med en som har anoreksi. Den raske vekslingen mellom "overernæring"(og ofte av "feil" og usunn mat) og sulting sliter veldig på kroppen og fører derfor ofte til at det "svartner" for en, og det er ikke tvil at dette er farlig og usunt akkurat som de andre spiseforstyrrelsene. Det får antagelig ikke like mye oppmerksomhet fordi det ikke er synlig.. Det er synd. Anoreksi får ofte mest oppmerksomhet, men bare rundt 5 – 10 % av dem med spiseforstyrrelser har anoreksi.. Det er jo også en ting å tenke på.

Jeg kan jo nevne noen symptomer/bivirkninger man får av tvangsspising. Du har de mer psykiske som angstanfall, sammenbrudd, utmattelse osv.

Fysiske symptomer ved tvangsspising kan være: søvnforstyrrelser, ujevn puls, kvalme, svimmelhet(kan ”svartne” ofte), konsentrasjonsvansker, utmattelse, fordøyelses problemer, uteblivelse av mens +++

Jeg kan også si at det kan være vanskelig å kategorisere en spiseforstyrrelse fordi de ofte ”sklir inn i hverandre”. Tvangsspising og bulimi er jo ganske like.. Man kan også gå fra en spiseforstyrrelse til en annen. Selv om man ikke kan plassere sykdommen, er det dermed ikke sagt at du ikke har den. Hvis du i det tatt tror du har spiseforstyrrelse, burde det være nok til å bli tatt på alvor. :o

Ehe.. Tror jeg sporet litt av her.. hehe.. Tvangsspising er hvertfall en spiseforstyrrelse..

[Gjest Catwoman]

Jeg kan jo nevne noen symptomer/bivirkninger man får av tvangsspising. Du har de mer psykiske som angstanfall, sammenbrudd, utmattelse osv.

Fysiske symptomer ved tvangsspising kan være: søvnforstyrrelser, ujevn puls, kvalme, svimmelhet(kan ”svartne” ofte), konsentrasjonsvansker, utmattelse, fordøyelses problemer, uteblivelse av mens +++

Så da er det kanskje derfor jeg innimellom har en voldsom høy puls ja. Har i grunn nesten alle de symptomene. I perioder, i de periodene hvor det går dårlig med spisingen.

[hecuba]

Det er veldig stressende(både fysisk og psykisk) for kroppen å opprettholde balanse når inntak av mat er så ujenvt.. Er ikke sikker på om det er stresset, men pulsen kan bli ujevn..

Snakket med lege om det?

[Gjest Catwoman]

stoler ikke på leger, ikke når det gjelder sånne ting. Men har gått til psykolog i flere år, sluttet hos henne like før jul, fordi jeg er så frisk at jeg klarer meg selv nå, selv om jeg fortsatt har perioder hvor jeg sliter med maten.

[hecuba]

Det er naturlig at du føler deg sliten.. Går heller ikke til lege eller psykolog.. Personlig fikk jeg aldri hjelp av det.. Har derimot fått en god del tankevekkere av enkelte blker.. Er jo noe å prøve ut dersom du orker/gidder...

[Gjest Catwoman]

blker .... hva er det?

regnet med du mistet en bokstav eller noe i ordet, men klarer ikke få noe ut av det .