Misfornøyd og ulykkelig!

[AnonymBruker]

Hva er lykke for dere?

Jeg er i midten av 30-årene og er skikkelig sur og misfornøyd for tiden.

Vi snakker ikke om dager, men dette har vart månedsvis.

Har ny bil og nyinnkjøpt hus, men klarer ikke å glede meg over det.

Har en god jobb og venner, men ingenting er kjekt.

Skal sies at den personen jeg elsket over alt på denne jord dumpet meg for ett halvt år siden, men burde ikke det snart gå over. Hun valgte å dumpe meg til fordel for en annen. Vondt i seg selv, men nå i ettertid prøver vi å få til et slags vennskap.

Noe som for meg bare gjør ting vondt verre. Selv om jeg har utrolig lyst til å ha henne i livet mitt, ser jeg at det er henne som gjør meg frustrert og sint.

Selvfølgelig er alt opp til meg og det er kun jeg som kan gjøre noe med det....bla, bla, bla....jeg vet. Men, det er sinnsykt vanskelig akkuratt nå.

Er det noen som har erfart det samme og som kan komme med noen gode råd?

Takk!

Anonymous poster hash: 9f95d...001

[Gjest]

Det er vel naturlig å kjenne litt på de følelsene du gjør etter et samlivsbrudd.

Tar vel litt tid å komme over noe sånt. Men nå går vi mot sommer og lysere tider og tiden leger alle sår sies det. Vær aktiv med venner og fritidsinteresser og se fremover og ikke tilbake på alt som var...

Sender deg en klem og er skråsikker på at du snart vil se lysere på livet igjen!

[AnonymBruker]

Man kan ikke bli venner igjen så fort etter et samlivsbrudd.

Anonymous poster hash: a5379...c96

[Gjest Tris]

Sånt tar tid. Det kan gå ett år til før du føler deg ferdig med dette. Hadde jeg vært deg så hadde jeg kuttet all kontakt og sluttet med å snakke om å være "venner". Min erfaring er at det å forsøke å beholde vennskapet gjør alt bare vondt verre.

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du prøve å bevare vennskapet og gå der å se på deres lykke?

Det gjør bare tingene enda tøffere for deg. Se fremover og bli ferdig med eksen.

Anonymous poster hash: 6cd30...21a

[AnonymBruker]

Sliter med å være så tøff at jeg bare kan kutte henne helt ut, selv om jeg vet at det er for det beste for meg.

Skal sies at vi aldri bodde sammen pga barn involvert, men vi så hverandre hver dag i flere år og plutselig er det en annen som har tatt min plass.....

For jævlig at dette skal påvirke så sykt mye for meg. At jeg ikke finner glede i noenting akkurat nå er litt skremmende. Har jo så mye å være takknemlig for, men klarer bare ikke å se det.....

Anonymous poster hash: 92939...8b9