Selvbilde vs realitet

[Gjest *Fiona*]

Jeg har vært så heldig å surre meg bort i en fyr som ikke var helt stabil. Uten at jeg skal gå inn på det. Jeg kom meg vekk etter relativt kort tid, men ting som skjedde i det forholdet har gjort at jeg har en del forestillinger i hodet. Obs - jeg er klar over at alt sånt sitter i hodet

Han var ekstremt sex-fiksert (jeg mener ekstremt - jeg har kamerater som reagerer negativt på hans måte å være på ), og hadde... Jeg vet ikke om jeg skal bruke kilometervis med innlegg for å forklare ham som person, forresten, det er uansett vanskelig å forstå for andre enn dem som så hva som skjedde den gangen. Men resultatet er at jeg ikke forholder meg til sex for tiden. I 6 måneder forholdt jeg meg minimalt til egen kropp - spiste masse mat, orket ikke trene (måtte skifte sammen med andre etc), onanerte ikkeengang... jeg bare orket ikke.

Og man sier man ofte blir desperat etter ny type når det blir slutt? Vel, ikek denne jenta. Nå er det snart et år siden det ble slutt. Og tanen på ny type er virkelig fjern.

Men problemet - derfor skriver jeg dette her og ikke under "samliv" eller liknende - er jo dette med at jeg ikke har et spesielt realistisk forhold til meg selv og seksualitet for tiden. Dvs jeg har begynt å onanere igjen, av og til for å få sove og slappe av, andre ganger for å kurere hodepine men veldig glede av det har jeg ikke. Og Selvbildet mitt, som alltid har vært bra (alltid vært slank og veldreid, egentlig) har jeg vridd til å dreie seg om meg som mamma - jeg har en kropp spm har en nytteverdi, bena mine bringer meg rundt omkring, hendende mine kan rydde osv - men meg selv som "objekt" eller seksuell person eller av verdi for en partner - det bildet er helt borte.

Jeg ser for meg at HVIS jeg skulle møte noen jeg får lyst til å bli bedre kjent med, vil det at jeg er utrygg på sex være turn off for ham. Jeg vet at tillit vil hjelpe, at det å møte noen med tilstrekkelig respekt vil gjøre det annerledes for meg - men vil jeg noen gang komme SÅ langt i et forhold?? Vil ikke en ny date la seg avskrekke av at jeg trenger tid på dette?

Gutta boys, hva er kriteriene her?? Noen som kjenner igjen noe av det jeg snakker om? Mulig jeg forklarer meg klønete. Men tanken på å leve de neste 50 årene uten å være inntil en mann noensinne er jo LITT stusslig, selv for meg Opprinelig digger jeg nærhet og sex... det bare virker så utenkelig å oppnå det med noen igjen.

[Gjest TomKrus]

Jeg ser for meg at HVIS jeg skulle møte noen jeg får lyst til å bli bedre kjent med, vil det at jeg er utrygg på sex være turn off for ham. Jeg vet at tillit vil hjelpe, at det å møte noen med tilstrekkelig respekt vil gjøre det annerledes for meg - men vil jeg noen gang komme SÅ langt i et forhold?? Vil ikke en ny date la seg avskrekke av at jeg trenger tid på dette?

Gutta boys, hva er kriteriene her?? Noen som kjenner igjen noe av det jeg snakker om? Mulig jeg forklarer meg klønete. Men tanken på å leve de neste 50 årene uten å være inntil en mann noensinne er jo LITT stusslig, selv for meg Opprinelig digger jeg nærhet og sex... det bare virker så utenkelig å oppnå det med noen igjen.

Jeg mener at mange (inkl. meg selv) går inn i et forhold på feil premisser - ofte driver savnet etter sex og kos deg inn i et forhold, maskert som betatthet og forelskelse. Iallfall kan disse følelsene dukke opp som resultat av kosen og sexen en opplever i forholdet. Med tiden førerer slike forhold til brudd, da man finner ut at man egentlig ikke er så kompatible.

For min egen del er det derfor viktig å avstå fra denne intimiteten i begynnelsen, for å se om jeg faktisk liker den personen for den hun er, og om vi i det hele tatt er kompatible (hater brudd, så ønsker færrest mulig av dem). Så hadde jeg mistet interessen i begynnelsen, er det ikke snakk om den manglende sexen, men snarere at vi ikke passer sammen. Men sex og intimitet er ikke uviktig - for all del, det er veldig viktig - så jeg ville vel hatt problemer å avstå fra det for alltid. Men i vissheten om at det med tiden vil bli noe, og at jeg er genuint glad i deg, så skulle nok det godt bra. For meg iallfall. Det hadde nok blitt mange runder med meg selv og min seksuelle frustrasjon, men det har jeg da opplevd før De siste linjene i innlegget ditt hadde også beroliget meg.

[Svez]

Så sant som det er sagt.

[Undrende mann]

........

For min egen del er det derfor viktig å avstå fra denne intimiteten i begynnelsen, for å se om jeg faktisk liker den personen for den hun er, og om vi i det hele tatt er kompatible......

Jeg er helt enig i dette.

Mange menn får respekt for kvinner som ikke legger seg ned på første date'en. Det er slett ikke alle menn som heller ønsker det.

Ved å bli kjent og trygge på hverandre UTEN sex, er også grunnlaget for god og respektfull sex lagt.

Jeg tror at de fleste menn som er verdt å satse på vil forstå at du trenger tid og respektere det så sant du kommuniserer og forklarer. Men ikke forvent at de vil leve som munker resten av livet.

[Gjest *Fiona*]

Som en munk resten av livet...? Jeg tror du er sprø jeg, mann... Det er fullstendig uaktuelt for meg også... Jeg bare begynner å lure på om det er mulig å ha intim, personlig sex med en fyr, ikke bare 48 stillinger, 13 orgasmer og en pornofilm per time... Det stresser meg å lese om den innstillingen og enkelte av de forestillingene noen menn har til sex, og også hvilken innstilling mange jenter etter hvert har, her er det teknikk og prestasjoner og hopp og sprett og tjo og hei... får bare lyst til å melde meg ut, sånt fikk jeg da mer enn nok av med eksen.

Jeg mener ikke det må være poesi, blomster og filosofi hver gang eller noe - det er jo forskjell på å barbere seg og kappe av seg hele huet... Men hvis jeg skulle være sammen med noen igjen, måtte det være en intellektuell kontakt, et likeverdig nivå, og jeg vil ikke føle det som om jeg like gjerne kunne vært Pamela eller dama i blomsterbutikken man eksperimenterer med. Det skal være MEG, min kropp og min hjerne han er der for og liker - akkurat som jeg er fra topp til tå.

Slenge bena i været på første date'n er ikke helt min greie uansett... Men har følt at noen har mistet litt motet bare fordi jeg ikke er interessert i å innlede det fysiske etter noen treff. Ikke at man ikke KAN det hvis det føles riktig. Men at jeg ikke vil ha sex etter 4 treff betyr jo ikke at jeg er helt kjønnsløs heller - det betyr bare at jeg krever litt høyere nivå av nærhet. Sex er jo ti ganger bedre med noen man er trygg på og liker ordentlig, får jo mye mer lyst til å utforske da. Men jeg blir ikke helt vilt oppslukt av noen etter en date, det tar meg lenger tid. Og særlig nå når jeg er litt sårbar hadde det vært fint å ikke føle seg som en freak bare fordi jeg ikke er helt på tupps etter å hoppe i høyet med en gang... Skjønner forskjellen?

[Gjest Anonymous]

Som en munk resten av livet...? Jeg tror du er sprø jeg' date=' mann... Det er fullstendig uaktuelt for meg også... Jeg bare begynner å lure på om det er mulig å ha intim, personlig sex med en fyr, ikke bare 48 stillinger, 13 orgasmer og en pornofilm per time... Det stresser meg å lese om den innstillingen og enkelte av de forestillingene noen menn har til sex, og også hvilken innstilling mange jenter etter hvert har, her er det teknikk og prestasjoner og hopp og sprett og tjo og hei... [/quote']

Jeg støtter deg helt og fullt i dette. Her inne kan man få inntrykk av at sex er først og fremst teknikk og ganske frikoblet fra følelseslivet. Det overrasker meg i et kvinneforum. Blant menn vill jeg kanskje ikke blitt så forbauset.

Jeg foretrekker en lang seanse som ender i én orgasme for meg. Skulle vi ha veldig god tid (timer) og lyst er det ikke noe i veien for nye runder, men det er ikke et poeng i seg selv. Nærheten og nytelsen av den er det som betyr mest for meg. Det hender nok oftere at hun får flere orgasmer, men det er vel noe av forskjellen mellom mann og kvinne, er det ikke?

[Undrende mann]

Glemte å logge inn før jeg skrev forrige innlegg.......

[Gjest *Fiona*]

He-he, ingen sjans for å ligge med noen av redsel for å skremme noen vekk her i gården, for øyeblikket kommer jeg aldri så langt at det er aktuelt engang... jobber, koser meg sammen med 4-åringen min og sover og har mentalt og fysisk pause fra voksen-livet mitt. Men jeg har hatt en tendens til å dumpe borti yngre typer og jeg er så lei av det... ikke så mange reflekterte jevnaldrende single der ute kan det virke som iallfall har jeg til gode å treffe en.

Men det er jo ikke usunt med en pause heller. Bra å ha en sunn plattform i seg selv når man en gang treffer noen - jeg får velge å se det slik.

Godt å lese at det finnes i hvert fall to menn med disse tankene. Både undrende mann og TomKrus har mange oppegående innlegg.

[Undrende mann]

Takk for det....

Ja det er mye glede i en 4-åring , og masse utfordringer..... :-(

Det er godt ja å kunne møte noen som man føler er likeverdige. Men du er jo "heldig" også da. Du sier ikke noe om din alder, og jeg spør selvsagt ikke :-? , men hvis du er "eldre" og likevel har appell til "yngre" er jo det et slags kompliment, er det ikke? Men det er nok slik at mange av de single "eldre" menn allerede har minst én skilsmisse bak seg (slik som meg) og det er jo ikke alle damer like begeistret for.

Som en nyskilt dame jeg kjenner sa etter skilsmissen (hun føler nok at toget er gått for henne, ca 40 år, hvilket jeg sterkt betviler): "Det er med menn som med offentlige toaletter........enten er de opptatt eller så er de fulle av dritt !!"

Men det er jo noen kjekke karer der ute som ikke bare går etter de pur unge jentene, så du får ha lykke til !

[Gjest ikke innl *Fiona*]

29... så jeg regner meg ikke for helt utdatert, akkurat... Men det er en voldsom forskjell på før og etter 25 harjeg funnet ut...

Jeg synes ikke hvorvidt man har en skilsmisse bak seg er noe issue - det er ikke noe verre enn et langt forhold, eller et kort forhold med barn, eller hva som helst som har preget en. Men hvis en fyr har barn fra før med en eks-kone han overhodet ikke har et sivilisert forhold til - DET er noe annet... Menn med bagasje betyr ofte menn med litt mer insikt en snittet, og det er ikke alltid negativt