Likestilling og barn

[Gjest lurven]

jeg syns det er riktig at det er dama som bestemmer mht til abort

men hun bør også høre på hva mannen har å si.

[Gjest Poirot]

men hun bør også høre på hva mannen har å si.

DET er jeg helt enig i. I den grad mannen får vite om aborten....

[Monstermagnet]

Jeg kan ikke forstå hvordan det kan være full likestilling at en kvinne ikke skal kunne bestemme over sin egen kropp.

Selvsagt kan man argumentere med at det er kvinnens kropp. Det er hun som skal bære frem barnet. Om mannen stikker eller ikke er interessert i samvær er det kvinnen som sitter igjen med hele ansvaret. Hun blir påtvunget noe, dermed er likestillingsargumentet ubrukelig.

Hun må da ta ansvar for det hun gjør, ikke sant? Derfor faller argumentet om "bestemme over egen kropp" litt i grus.

[Gjest TomKrus]

4. Kvinne ønsker seg barn, mann ønsker seg ikke barn: barn blir ikke født (denne biten er den eneste som er ny)

Her ville jeg heller tatt med: Barnet settes til verden, men kun med en mor. Da barnefaren ikke ønsker seg barnet, har han ingen retter eller plikter. Kvinnen må oppdra barnet selv uten hjelp fra barnefaren.

Ønsker mannen å reprodusere seg får han finne seg en kvinne som også gjør det.

Og slik var det vel i gamle, gamle gamle dager.

[Linselus]

Til syvende og sist så er det jo _ingen_ som kan bestemme om en kvinne skal gjøre sånn eller slik (med mindre man går med på å ta aborter svææært sent i et svangerskap)

Dermed blir jo dette vært hypotetisk.

Det som er skremmende er å lese om de som finner det for godt å slutte med p-piller etc. Uten å fortelle den andre halvparten om dette. Da er det ikke lenger snakk om at han kan ta ansvar for egne handlinger i særlig stor grad. Som oftest (trodde jeg iallfall) så er det at man benytter p-piller en avtale mellom to stykker.

Om det ikke blir brukt kondom/p-piller (eller hva som helst) ved one night stands er like mye begges skyld.

Men det er fortsatt din kropp den dagen også, ikke bare når han du hadde sex med ikke vil ha ungen...

Men noe som kanskje er viktigere i "likestillingskampen" enn det at barnet faktisk kommer til verden er vel langt heller at mange mødre krever sin rett når det kommer til svangerskapspermisjon og at det sto å lese i Teknisk Ukeblad (tror jeg) at menn har problemer med å få lengre svangerskapspermisjon med nok lønn.

Kanskje på tide at man begynner å snakke med hverandre i stedet for om og til hverandre!?

[LilleBille]

Vi er heldigvis kommet så langt her at kvinnen har fått bestemmelsesrett over sin egen kropp.

Det er klart at mannen bør være med å drøfte en evt. abort.. men til syvende og sist er det kvinnen som bærer frem barnet, og det er hun som må få det siste ordet.

At noen i det hele tatt foreslår tvangsabort hvis mannen ikke vil ha barnet er noe av det groveste jeg har hørt.

Og at han - hvis han ikke vil ha barnet - skal "slippe" alle plikter og kostnader .. blir for enkelt.

Desverre er uønsket graviditet av og til et resultat av sex.. og hvis man ønsker sex som kan føre til graviditet bør man faktisk ta det med i beregningen. Man kan ikke gardere seg mot alt (vi kan alle få et fly i hodet om vi er riktig uheldige) .. men tar man nødvendige forholdsreger - er det ikke stor sjanse for at det skjer - men det kan skje - og det bør man være klar over.

[Gjest gjest1]

Nå regner jeg ikke med at alle som skriver innlegg her følger med på de samme temaene - men de siste dagene har det gått noen relativt lange debatter (i hhv "aktuelt" (likestillingens tidsalder er en myte) og "samliv" (mitt uønskede barn?)) som får meg til å lure litt...

I den ene tråden hevdes det at man ikke får likestilling før mannen får like mye ansvar og rettigheter mtp barn som kvinnen har - i den andre er det relativt mange som krever at kvinnen skal ha vetorett når det gjelder å føde barn, dersom faren ikke vil ha barn (og i tillegg har brukt prevensjon) har han allikevel ingenting å si på når barna skal komme etc..

Føler det her blir VELDIG feil et sted - hvorfor skal faren engang GIDDE å ta ansvar når han ikke engang får lov til å være med og bestemme om han vil ha barn!?!? Hvordan kan dere kreve at noen skal ta seg av noe de ikke vil ha i utgangspunktet? (vet selvfølgelig at veldig mange barn er ønsket av både far og mor, men den holdningen at mor skal bestemme "alt" skremmer meg veldig - og er imot alt JEG står for iallefall). Noen som kan forklare meg dette?

Skjønner tankene rundt dette, men en abort er et inngrep og kan få både fysiske og psykiske følger for moren. Dette bør ingen kunne pålegge henne, men fedre i slike tilfelle bør kanskje kunne slippe ansvaret? Nei, jeg vet ikke jeg.... veldig vanskelig dilemma

[Gjest Anonymous]

At noen i det hele tatt foreslår tvangsabort hvis mannen ikke vil ha barnet er noe av det groveste jeg har hørt.

Og at han - hvis han ikke vil ha barnet - skal "slippe" alle plikter og kostnader .. blir for enkelt.

Jeg mener også at det blir for enkelt at en kvinne skal velge abort om hun har en mann som stiller opp og ønsker seg barnet. Er det ikke for enkelt at hun bare kan bestemme at; "nei, det passer ikke for meg".

[Gjest gjest1]

Hun må da ta ansvar for det hun gjør, ikke sant? Derfor faller argumentet om "bestemme over egen kropp" litt i grus.

Skal ikke mannen ta ansvar for det han gjør? Han bør beskytte seg eller kneppe igjen buksen. Selvsagt kan en aldri være sikker på at noen graviditet ikke skjer. Men det jammen ikke bare kvinnen som har ansvaret for beskyttelse.

Så lenge det er kvinnen sin kropp er det ene og alene hennes valg om hun vil bære frem er barn eller ikke. Skal det påtvinges kvinnen at andre skal bestemme over hennes kropp kommer ubehagelige assosiasjoner til land vi ikke vil sammenligne oss med og en mørkemannstid vi heldigvis er forbi.

Mener du virkelig at en kvinne skal bli tvunget til å bære frem et barn hun ikke vil ha?

Du sier jo selv at det er kvinnen sin kropp og hun må ta ansvar for det hun gjør.

[Gjest rabrabara]

Tom K: Når det gjelder at far kan "slippe" plikter og rettigheter når det gjelder barnet dersom det ikke er ønsket; Hva om far ombestemmer seg etter noen år, skal han da begynne å betale, betale tilbakedatert eller hva? Det skjer jo ofte at en mann som i utgangspunktet ikke har noen interesse av å få barn endrer mening etterhvert. Eller skal han ikke ha rett til å ombestemme seg?

Det biologiske i oss som skjer når vi er gravide merker jo ikke menn på kroppen slik vi kvinner gjør. Dermed vil det alltid være forskjeller når det gjelder barn og abort, og jeg mener at det endelige valget må bli tatt av kvinnen, uten at dette har noe direkte med likestilling (eller mangel på sådan) å gjøre. Enkelte ting kan vi ikke forandre på, og det biologiske kan vel ikke sammenlignes med likestilling i andre sammenhenger..?

[Gjest Poirot]

Jeg vet om mange menn som driter i å bruke kondom, selv ved one night stands, og statistikkene bekrefter da også dette.

Vil dette si at mannen ønsker barn?

At menn som ikke ønsker barn skal slippe plikter blri en alt for komplisert løsning. Hvem skal bevise at kondom ble brukt/ikke brukt. Hvem skal bevise hva som ble sagt/ikke sagt mellom to kjærester?

Og hva med barna!? Er det rettferdig ovenfor dem at far ikke betaler?

Alle foreldre har ansvar.

Ønsker de ikke ansvar for de la være å ha sex.

[Gjest Anonymous]

Eneste plikten barnefaren har er å betale barnebidrag. Ellers trenger han ikke å engasjere seg i barnet i det hele tatt hvis han ikke ønsker det.

[Gjest Devil's Spawn]

Eneste plikten barnefaren har er å betale barnebidrag. Ellers trenger han ikke å engasjere seg i barnet i det hele tatt hvis han ikke ønsker det.

Moren trenger i og for seg ikke det hun heller. Hun kan levere barnet på barnehjem eller adoptere det bort.

[Gjest gjest1]

Moren trenger i og for seg ikke det hun heller. Hun kan levere barnet på barnehjem eller adoptere det bort.

Og da tenker du i tilfelle hun blir tvunget til å bære frem barnet mot sin vilje, eller var det bare en kommentar sånn rett ut i luften uten egentlig mening...?

Jeg kan ikke tenke meg at det er "bare" å gi bort et barn man har båret på i ni måneder og kjent leve inne i deg...

[Gjest Devil's Spawn]

Jeg snakket ikke om det var lett eller ikke, men man kan faktisk gjøre det hvis man vil. Selvfølgelig er det lett for menn å bare stikke av og, det er jo klart. Dessuten kan kvinner ta abort, det er vel den viktigste grunnen til at ikke så mange blir adoptert bort eller satt på barnehjem.

[Gjest TomKrus]

Tom K: Når det gjelder at far kan "slippe" plikter og rettigheter når det gjelder barnet dersom det ikke er  ønsket; Hva om far ombestemmer seg etter noen år, skal han da begynne å betale, betale tilbakedatert eller hva? Det skjer jo ofte at en mann som i utgangspunktet ikke har noen interesse av å få barn endrer mening etterhvert.  Eller skal han ikke ha rett til å ombestemme seg?  

Det biologiske i oss som skjer når vi er gravide merker jo ikke menn på kroppen slik vi kvinner gjør. Dermed vil det alltid være forskjeller når det gjelder barn og abort, og jeg mener at det endelige valget må bli tatt av kvinnen, uten at dette har noe direkte med likestilling (eller mangel på sådan) å gjøre. Enkelte ting kan vi ikke forandre på, og det  biologiske kan vel ikke sammenlignes med likestilling i andre sammenhenger..?

Det var mer en kommentar til punktene, enn hva jeg mener.

[Gjest Anonymous]

Nei. Mammane skal bestemme det

[Gjest Gjestolsen]

Vi er heldigvis kommet så langt her at kvinnen har fått bestemmelsesrett over sin egen kropp.

Det er klart at mannen bør være med å drøfte en evt. abort.. men til syvende og sist er det kvinnen som bærer frem barnet, og det er hun som må få det siste ordet.

'Mannen bør være med å drøfte'.. I dag er det slik at kvinnen ikke har noen opplysningsplikt overfor barnefaren om at hun er gravid og vil ta abort. Menn har ingen rett til å få vite og heller ingen rett til å bli hørt.

Kvinnen har forresten heller ingen opplysningsplikt når det gjelder å oppgi hvem som er barnefar for et født barn. Loven regner det dermed som viktigere å skåne moren fra byrden med å måtte oppgi hvem faren er enn barnets og farens rett til å kunne vite om hverandre. Dette er vel kanskje litt på siden av diskusjonen, men ikke desto mindre sier det litt om loven og samfunnets syn på menn som verdiløse som omsorgspersoner.

'Vi er heldigvis kommet så langt her at kvinnen har fått bestemmelsesrett over sin egen kropp.

Teknologien er allerede der at nedre grense for fortidligfødte som overlever tangerer senabortene. Om kort tid (hvis ikke allerede) vil embroer som fjernes ved grensen på 12 uker, med kunstig hjelp kunne overleve friskt.

Mener du at det ved en slik situasjon vil være kvinnen alene som skal kunne avgjøre om embroet skal tilintetgjøres? Hva hvis faren påtar seg alt ansvar for oppfostring og omsorg og fritar kvinnen for alt ansvar, også det økonomiske. Skal kvinnen fortsatt alene kunne fatte beslutningen om at embroet ikke skal kunne videreutvikles som foster utenfor hennes kropp etter 12.uke?

Er forøvrig enig i at rett til å kreve tvangsabort er en fullstendig meningsløs og under alle omstendigheter urimelig 'rettighet'. En kan ikke påtvinges ansvar, men å påberope seg, kreve en ansvarsfritagelse er på den annen side en helt absurd tanke.

[-Fisken-]

Hvis vi innfører tvangsabort, da kan jeg ikke skjønne hvordan vi kan kalle oss et fullt ut demokratisk land.

Handler ikke demokrati om frihet?

JA, det er kvinnen som til syvende og sist burde bestemme om hun vil ta abort eller ikke.

Noen kvinner mener at å ta abort er det samme som å drepe et "menneske". Denne stakkars kvinnen må da gå med dette på samvittigheten resten av sitt liv.

Og hvis man ikke ønsker barnet, men må bære det frem pga barnefaren?

Det er ikke mye fritt det heller gitt. GRunnen til at kvinner har bestemmelsesrett når det gjelder abort, er at det faktisk er VI som bærer frem barnet gjennom 9 måneder, får kvalme, bekkeløsning, føler oss som gedigne elefanter, osv. Og ikke minst er det VI som går igjennom fødselshelvete.

Vel, selvfølgelig er det verdt det - hvis man ønsker barnet.

Men hvis ikke? Da blir det et helvete.

Maetzii, jeg skjønner ikke poenget ditt med å angripe Greensky på den måten?

Du må være rimlig trangsynt.

[Gjest Devil's Spawn]

Dersom argumentet for at man ikke skal ha likestilling her er biologien, hvorfor skal da kvinner kreve permisjon med lønn under svangerskap og etter fødsel. Biologisk sett skal kvinnen passe på barna, mens mennene skal ut å gi kvinnen og barna mat på bordet.