Avhengig av å være i fysisk aktivitet hver dag

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 20 år, som rett og slett er avhengig av å være i fysisk aktivitet hver dag. Jeg trenger ikke å ha en hard treningsøkt på senteret hver dag, men om jeg ikke drar dit for en løpe-/styrkeøkt, føler jeg for å gå en tur ute i naturen, og ha dette som dagens trim. Av og til er dette et problem for meg, særlig når det kommer dager hvor jeg rett og slett ikke har mulighet til å være fysisk aktiv. Eksempler på slike dager er hvis familien skal noe spesielt (konfirmasjon/bryllup/dåp etc.), eller jeg f.eks. er på jobb hele dagen og skal noe annet på kvelden. Hvis det er en dag jeg ikke får vært i fysisk aktivitet, så plager det meg skikkelig, jeg klarer ikke å spise ordentlig, og jeg tenker på det omtrent hele tiden. Nå på lørdag skal jeg i konfirmasjon, og hele dagen blir satt av til den og samvær med familien, og nå de siste dagene har jeg nesten begynt å gruet meg til denne dagen, bare fordi jeg vet jeg ikke kan være fysisk aktiv. Vet det høres utrolig dumt ut, det er jo snakk om bare en dag, da jeg kan trene søndag kveld når vi kommer hjem igjen. Men jeg klarer ikke å la være å tenke på det, og slik er det hver gang jeg er i lignende situasjoner.

Er det noe veldig galt med meg? Noen tips til hvordan jeg kan bli kvitt dette? Har hatt denne avhengigheten av fysisk aktivitet omtrent de siste to-tre årene

Hilsen frustrert jente

Anonymous poster hash: f8c3c...10a

[Rapunzel_]

Jeg vet ikke hvor normalt dette er, men det virker i alle fall utrolig slitsomt! Prøv å tenk at kroppen din har godt av en dag med skikkelig avslapping. Èn dag uten å være i fysisk aktivitet, vil absolutt ikke gjøre noe med formen eller kroppen din på en negativ måte. Slike dager gjør bare at du klarer å yte enda mer på neste trening, siden du har fått hvilt ordentlig. Selv har jeg slike dager minst en gang i uka, hvor jeg nesten forbyr meg selv å farte rundt, fordi jeg synes dette er med på å forbedre effekten av treningshverdagen min

[Gjest Coolaid]

Det å drive med trening og å spise sunt har et formål. At du som menneske skal ha det bra sammen med kroppen din, både fysisk og psykisk. Dersom dette blir et problem for deg, slik du beskriver, så mister du noe av sunnheten med det. Det trenger ikke være mer enn at du har lagt deg til en litt dum uvane med å tenke på trening slik at du blir stresset dersom du ikke får trent. Det er du som skal styre tanken, ikke tankene som skal styre deg.

Det er vanskelig å svare deg, fordi jeg ikke vet om hvordan du har det med mat, trening, hvile osv. Vi vet jo heller ikke om du har en spiseforstyrrelse eller andre ting som spiller inn. Mitt råd til deg, om du er frisk ellers, er å bestemme deg for at det er positivt og helsemessig gunstig for deg å ha noen dager treningsfri. For det er det faktisk. Hvile fra trening er også med å skape en sunn og frisk kropp.

Fortell litt mer om deg selv så blir det lettere å svare.

[Løvefrøken]

HVis det blir vanskelig, hva med en løpetur på morgenen? Så slipper du rastløsheten...

[Gjest Coolaid]

HVis det blir vanskelig, hva med en løpetur på morgenen? Så slipper du rastløsheten...

Hva med heller å løse problemet i stedet for å bare mate det ?

[AnonymBruker]

Hvis det er en dag jeg ikke får vært i fysisk aktivitet, så plager det meg skikkelig, jeg klarer ikke å spise ordentlig, og jeg tenker på det omtrent hele tiden. Nå på lørdag skal jeg i konfirmasjon, og hele dagen blir satt av til den og samvær med familien, og nå de siste dagene har jeg nesten begynt å gruet meg til denne dagen, bare fordi jeg vet jeg ikke kan være fysisk aktiv. Vet det høres utrolig dumt ut, det er jo snakk om bare en dag, da jeg kan trene søndag kveld når vi kommer hjem igjen. Men jeg klarer ikke å la være å tenke på det, og slik er det hver gang jeg er i lignende situasjoner.

Er det noe veldig galt med meg? Noen tips til hvordan jeg kan bli kvitt dette? Har hatt denne avhengigheten av fysisk aktivitet omtrent de siste to-tre årene

Hilsen frustrert jente

Anonymous poster hash: f8c3c...10a

Jeg er også avhengig av å være i aktivitet hver dag, men av en annen grunn enn deg.

Det du beskriver grenser mot det sykelige, og jeg tror du har godt av å lære deg å slappe av/stresse ned.

Ingenting blir ødelagt av en dag eller uke uten trening, det vil tvert i mot gjøre godt for kropp og sjel.

Det er helt ok å ikke trene alle dager, akkurat som at det er helt ok å spise en kake av og til.

Anonymous poster hash: 371f5...f37

[Butter]

Jeg kjenner meg igjen i veldig mye av det du beskriver. Nå vet jo jeg også (som andre kommenterer) at dersom man normalt er sunn og aktiv, har det ingenting å si med en dag uten noe særlig aktivitet. Mtp helsen (og evt vekten) er det totalen i løpet av uken som er viktig, selv om for lenge stillesitting av gangen i utgp ikke er heldig. Du kan jo feks sørge for å være litt mer aktiv dagen før og etter.

Dersom jeg vet at dagen blir fullpakket med noe pleier jeg å stå opp en halv time tidligere enn nødvendig for en rask tur ut. Liker normalt å være mer aktiv enn det, men kombinert med at jeg normalt er mer aktiv går dette fint.

Ellers er det vel sånn at både du og jeg burde si til oss selv at en dag med lite aktivitet ikke gjør noe dersom vi er aktive 364 dager ellers

[Gjest Mary Quant]

Det er helt normalt.

Vi mennesker er skapt for bevegelse, ikke for å sitte store deler av dagen.

Jeg blir sur og irritert hvis jeg ikke får gått langt eller trent dag, noe skikkelig bevegelse MÅ jeg ha.

[AnonymBruker]

Som Mary skriver, er dette helt normalt. Prøv å se "problemet" fra den andre siden. Tenk på hvor heldig og flink du er, som har denne trangen, ifht. de som har det samme problemet, men gruer seg til de dagene de må være fysisk aktive..

Eneste du kanskje kan vurdere er meditasjon o.l., for å lære å slappe av. Det meste sitter i hodet.

Alle "papirflytteryrker" motarbeider menneskets naturlige behov for fysisk aktivitet, derav livsstilssykdommene som har dukket opp siste femti år, både fysiske og psykiske.

Anonymous poster hash: 699f2...ebf

[AnonymBruker]

Det er helt normalt.

Vi mennesker er skapt for bevegelse, ikke for å sitte store deler av dagen.

Jeg blir sur og irritert hvis jeg ikke får gått langt eller trent dag, noe skikkelig bevegelse MÅ jeg ha.

Du mener dette er normalt?

Hvis det er en dag jeg ikke får vært i fysisk aktivitet, så plager det meg skikkelig, jeg klarer ikke å spise ordentlig, og jeg tenker på det omtrent hele tiden. Nå på lørdag skal jeg i konfirmasjon, og hele dagen blir satt av til den og samvær med familien, og nå de siste dagene har jeg nesten begynt å gruet meg til denne dagen, bare fordi jeg vet jeg ikke kan være fysisk aktiv.

Det er normalt å bevege seg hver dag, og det er normalt å føle behov for å bevege seg hver dag, men denne holdningen er ikke sunn!

Dette er en tvangstanke!

Anonymous poster hash: 371f5...f37

[Gjest Mary Quant]

Du mener dette er normalt?

Det er normalt å bevege seg hver dag, og det er normalt å føle behov for å bevege seg hver dag, men denne holdningen er ikke sunn!

Dette er en tvangstanke!

Anonymous poster hash: 371f5...f37

Vel, da har jeg hatt tvangstanker jeg og. Må slutte å sykeliggjøre alt mulig.

Hver gang jeg blir bedt i konfirmasjon, barnedåp eller annen selskapelighet som medfører masse god mat og fravær av mosjon så får det meg til å tenke: "Ok - hvis jeg spiser kaker i selskapet så må jeg spise mindre dagene etterpå" og "da får jeg ikke tid til trening i dag, hvordan kan jeg få til litt mer dagen etter eller dagen før".

Sånn er det for de fleste jeg kjenner. Når jeg tenker meg om så tror jeg ikke at jeg kjenner noen som ikke tenker på trening og hva de spiser. Det preger hverdagen til de fleste.

[AnonymBruker]

Vel, da har jeg hatt tvangstanker jeg og. Må slutte å sykeliggjøre alt mulig.

Hver gang jeg blir bedt i konfirmasjon, barnedåp eller annen selskapelighet som medfører masse god mat og fravær av mosjon så får det meg til å tenke: "Ok - hvis jeg spiser kaker i selskapet så må jeg spise mindre dagene etterpå" og "da får jeg ikke tid til trening i dag, hvordan kan jeg få til litt mer dagen etter eller dagen før".

Sånn er det for de fleste jeg kjenner. Når jeg tenker meg om så tror jeg ikke at jeg kjenner noen som ikke tenker på trening og hva de spiser. Det preger hverdagen til de fleste.

For det første, det du beskriver er langt i fra hva trådstarter beskriver.

Du beskriver planlegging, hun beskriver frykt.

Det er ikke normalt å ikke tørre spise når en vet at en ikke får trent en dag.

Og jeg sykeliggjør ikke noe som helst, men jeg vil ikke normalisere tvangsmessig adferd eller tankegang.

Anonymous poster hash: 371f5...f37

[AnonymBruker]

Det høres ikke helt sunt ut, så det beste er som andre skriver om du klarer å roe ned treningsavhengigheten en smule. Men det er lettere sagt enn gjort forstår jeg, så du kunne kanskje bare ta med deg et hoppetau, ta deg en rask økt med det og si deg ferdig for dagen? Trenger jo ikke hoppe til krampa tar deg, du får god puls etter noen få minutter

Anonymous poster hash: 5d722...621

[miramis]

Hva med heller å løse problemet i stedet for å bare mate det ?

Det er ikke et problem å ha sterke signaler fra kroppen. Hvis det å være aktiv i 1 time hver dag plutselig er sykt har vi et stort problem i samfunnet vårt.

[Gjest Mary Quant]

For det første, det du beskriver er langt i fra hva trådstarter beskriver.Du beskriver planlegging, hun beskriver frykt.Det er ikke normalt å ikke tørre spise når en vet at en ikke får trent en dag. Og jeg sykeliggjør ikke noe som helst, men jeg vil ikke normalisere tvangsmessig adferd eller tankegang. Anonymous poster hash: 371f5...f37

Hun snakker om en treningsøkt eller en tur i marka, og at hun er avhengig av det. Dersom hun ikke får turen eller treningen så får hun dårlig samvittighet når hun spiser.

Jaja, i mine øyne er dette helt normalt og vi er mange som henne.

[AnonymBruker]

Det er ikke et problem å ha sterke signaler fra kroppen. Hvis det å være aktiv i 1 time hver dag plutselig er sykt har vi et stort problem i samfunnet vårt.

Helt enig med deg.

Anonymous poster hash: fe9a8...7c4

[AnonymBruker]

Hun snakker om en treningsøkt eller en tur i marka, og at hun er avhengig av det. Dersom hun ikke får turen eller treningen så får hun dårlig samvittighet når hun spiser.

Jaja, i mine øyne er dette helt normalt og vi er mange som henne.

Dette er langt fra hva jeg mener er normalt, og jeg er også avhengig av å være i aktivitet hver dag.

Er jeg ikke det, blir jeg rastløs, ukomfortabel, jeg stivner i alle ledd, og har det ikke bra med meg selv. Men jeg vet i alle fall at en dag uten aktivitet ikke skader meg på noe som helst vis, og at jeg kan spise som vanlig uten konsekvenser, og uten å ha dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: 1ac9a...d27

[Tabris]

Det er helt forståelig at man blir rastløs om man er vant med å være i mye fysisk aktivitet hver dag og så har en rolig dag (selv om det høres slitsomt ut).

Det er IKKE normalt at man får dårlig samvittighet av å spise om man har en rolig dag blant alle de aktive. Da har man bikket over grensen i mitt hode.

[Gjest Mary Quant]

Det er helt forståelig at man blir rastløs om man er vant med å være i mye fysisk aktivitet hver dag og så har en rolig dag (selv om det høres slitsomt ut).

Det er IKKE normalt at man får dårlig samvittighet av å spise om man har en rolig dag blant alle de aktive. Da har man bikket over grensen i mitt hode.

Da er det mange som har bikket over grensen.

1 time mosjon pr dag er faktisk for lite hvis man er stillesittende resten av tiden. Det med fører helsefare å være så inaktive som så stor del av landets befolkning er.

[Tabris]

Da er det mange som har bikket over grensen.

1 time mosjon pr dag er faktisk for lite hvis man er stillesittende resten av tiden. Det med fører helsefare å være så inaktive som så stor del av landets befolkning er.

Tviler ikke på at mange har bikket over grensen, det er på mange måter et usunt samfunn vi lever i når det gjelder kroppsfokus.

Enig i at de fleste sitter altfor mye stille, og at mange flere burde være i mye bedre aktivitet. Men det er noe helt annet enn å få dårlig samvittighet for å spise om man har èn rolig dag.