Kjæreste med lav utdannelse - bekymringer for fremtiden

[AnonymBruker]

Hei,

jeg har en fantastisk kjæreste som jeg har kjent i over et tiår. Han har alltid vært en veldig god og snill gutt.

Men jeg føler han er fryktelig sorgløs. Vi har snakket om å få barn sammen om 2-3 år, og vi vil gjerne ha en stor familie. Jeg driver for tiden på med en prestigefyllt utdannelse som vil gi meg godt over millionen, kanskje nærmere to, i året etter 10-12 år i arbeidslivet (altså ikke med en gang). Han, derimot, har yrkesfaglig utdannelse fra vgs og tjener drøye 300' i året, jobber på lager, og ser ut til å trives med det. Jeg vil gjerne ha mulighet til å jobbe deltid når barna er små, og jeg har sagt at lønnen min i begynnelsen ikke kommer til å være speselt bra. Han sier at det gjør ingenting, for vi får jo barnetrygd fra staten jeg har et barn fra før, og jeg kan ihvertfall si så mye som at den barnetrygden er et spytt i havet.

Uansett - jeg bekymrer meg veldig for penger fremover, ikke fordi at jeg kommer til å tjene mer enn ham, men fordi det er så veldig skjevt fordelt. Han har snakket om at han kan jo bare slutte i jobb når jeg får millionlønn, for da har vi jo mer enn nok.. "Så lenge vi har hverandre er alt bra", sier han, men det er jo ikke det. Jeg har vokst opp i "fattige" kår selv, og kan skrive under på at det er ikke sånn. Penger er en stor sak når man ikke har det.

Er jeg fryktelig urimelig som tenker at kjæresten min skulle hatt mer utdannelse? Skulle gjerne sett ham tilbake på skolebenken for å i det minste ha en eller annen bachelor, i administrasjon og ledelse eller jus eller noe, så han kan komme seg "opp i systemet" han allerede er i (så jeg mener ikke at han skal skifte felt helt).

Føler meg grusomt slem. Jeg elsker ham, og kunne ikke tenke meg å tilbringe resten av livet med noen andre!

Håper folk kan være snille i kommentarene tilbake..

Hilsen verdens "verste" kjæreste

Anonymous poster hash: a8feb...a1d

[AnonymBruker]

Ikke et helt unaturlig ønske at man ønsker at det skal være litt balanse. Men du må også huske på at det virkelig ikke er mange som tjener 1-2 mill. selv blant de som har de mest prestisjefylte utdanningene. Ikke i Norge, og det er bare de aller, alle beste og det er langt dit for deg ennå - om du overhodet kommer deg dit. Først skal du jo bli ferdig med utdannelse, 1-5 år, og deretter jobbe minst 10 år som du sier, da snakker vi en 11-16 års periode, innen da kan arbeidslivet har forandret seg kraftig, endringer skjer bare raskere og raskere.

Anonymous poster hash: 27ed7...8f6

[AnonymBruker]

Finnes andre jobber/liknende jobber som gir han bedre lønn, men som ikke krever noen annen kompetanse enn den han har?

Anonymous poster hash: 2811f...daf

[AnonymBruker]

På et område skjønner jeg tankegangen din, men likevel ikke.

Jeg gikk fra min x for manglende fremtidsplaner/-ambisjoner, og i dag er han like uskolert og lavtlønnet som han var for nærmere 20 år siden. Dog var det ikke manglende skolegang eller ønske om det som var årsaken, men at jeg så vi ville være på helt forskjellige steder i livet etter x ant år - og det ville nok bli en kilde til konflikt. Så jeg valgte å gå, noe jeg overhode ikke angrer på den dag i dag.

Jeg har liten forståelse ang ditt ønske om en mer skolert mann, men blir heller skremt av at han ønsker å førtidspensjonere seg når du begynner å jobbe. Akkurat _DET_ ville gitt meg kalde føtter.

Anonymous poster hash: 0014f...d50

[Bettina82]

Forstår deg godt jeg! Tenker ikke kun på inntekten her, men også på å være litt ambisiøs i forhold til hva man vil ha ut av livet sitt. Kom selv sammen med mannen min før vi begge tok utdannelse, MEN begge var klare på hvor vi ville etterhvert. Hvordan opplever han dette selv? Kunne han tenkt seg å gå noe mer skole i det hele tatt?

[AnonymBruker]

Med hans lønn og din deltidslønn vil dere uansett ha over snittet å leve av, med tanke på at du vil jobbe deltid når du får barn. Det er vel ikke mere problemer for dere, enn for andre da.

Du vil ha han opp i systemet, tror det må være ønske fra han selv.

Anonymous poster hash: c1f37...5b8

[Gjest Malanthor]

Hvorfor skal du liksom bekymre deg for penger hvis du kommer til og tjene 1-2 millioner i året. Selv med 50% stilling vil dere da ha mere enn et gjennomsnittlig par med fulltidsjobb. På den annen side at han ikke skal jobbe bare fordi du tjener nok er uakseptabelt. Hvis du skal jobbe skal han det også.

Rent personlig finner jeg din trang til og "være noe" en smule patetisk. Men det er nå så.

Du får ha lykke til uansett, at du er en materialist med ambisjoner betyr jo ikke at du nødvendigvis er et dårlig menneske.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du er urimelig i det hele tatt. Spesielt utsagnet hans om at han bare kan slutte å jobbe når du begynner å tjene bra. En slik mann ville jeg IKKE tilbragt livet med.

Det handler ikke bare om inntekt og utdannelse, men det faktum at han har en monoton jobb han er helt likegyldig til. Se at han slutter med årene - er det ok for deg å komme hjem til en fyr som ikke finner på en dritt med livet sitt, om så dere klarer dere med penger?

Det der ville ikke bare blitt et praktisk problem for meg, men fullstendig avtennende med en fyr fullstendig uten ambisjoner.

Anonymous poster hash: eaf56...8ac

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du er urimelig i det hele tatt. Spesielt utsagnet hans om at han bare kan slutte å jobbe når du begynner å tjene bra. En slik mann ville jeg IKKE tilbragt livet med.

Det handler ikke bare om inntekt og utdannelse, men det faktum at han har en monoton jobb han er helt likegyldig til. Se at han slutter med årene - er det ok for deg å komme hjem til en fyr som ikke finner på en dritt med livet sitt, om så dere klarer dere med penger?

Det der ville ikke bare blitt et praktisk problem for meg, men fullstendig avtennende med en fyr fullstendig uten ambisjoner.

Anonymous poster hash: eaf56...8ac

Litt slik som norske kvinner med andre ord

Anonymous poster hash: 27ed7...8f6

[AnonymBruker]

Det som hadde skremt meg mest med en sånn mann var det du skriver om at

han bare kan slutte å jobbe når du tjener mye senere. Og dessverre er det nok

slik at mange ikke har ambisjoner, og det må de jo få lov til, hvis de trives der

de er i livet. Men når han selv sier han kan slutte i jobben når du tjener mye

tyder det på at han jobber for å leve, og ikke trives så fryktelig mye i jobben.

Da kommer nok pengespørsmålet mest sannsynlig til å bli større med årene,

og du kommer til å føle at du er den som må dra lasset. Tenk godt igjennom

om det er noe du ønsker å fortsette med. For på meg virker det som om han

tenker at han kan droppe jobbing å bli forsørget av deg på ett senere tidspunkt,

og det er ikke gunstig dersom det ikke er noe du selv ønsker. Selv er jeg i ett

forhold hvor jeg har ett typisk høystatusyrke med høy lønn, mens mannen min

aldri har hatt sjansen til det av forskjellige grunner jeg ikke vil gå inn på, og

jeg lyver hvis jeg sier at det ikke på flere stadier i livet har vært utfordrende.

Vi er avhengig av min inntekt, jeg kan ikke velge å jobbe redusert med små

barn, det er det han som gjør, rett og slett fordi hans inntekt er såpass mye

lavere enn min. Det har jeg i mange perioder syntes har vært trist. Men jeg

visste hva jeg gikk til, og barna har det flott med han, det går på mine følelser,

og at jeg i perioder skulle ønske jeg også kunne tilbragt mer tid med familien.

Men det valget har jeg altså ikke skal vi overleve økonomisk. Så tenk godt

gjennom hva du ønsker ut av forholdet, jeg vet ikke om jeg ville valgt likt i

dag utfra hva jeg nå vet men.

Anonymous poster hash: c8bd2...d5f

[AnonymBruker]

Litt slik som norske kvinner med andre ord

Anonymous poster hash: 27ed7...8f6

Der ja. Ventet på noe så idiotisk.

TS vil ikke bli hjemme. Ikke jeg heller. Hva enkelte andre kvinner tar seg til har ingenting med dette å gjore.

En kvinner //= ikke alle kvinner. Forskjellige skapninger. Forskjellige behov. TS vil ikke sitte på rumpa hele dagen. Mannen hennes vil. Annen situasjon - irrelevant.

Glir det inn?

Anonymous poster hash: eaf56...8ac

[Gjest meh]

Har han relevant yrkesfaglig utdannelse kan han få seg jobb på plattform. Eller hvis man er dyktig i feltet sitt og danner eget firma kan man også få svært god lønn. Trenger ikke å ha høyere utdanning for å få god lønn, tvert i mot blir mange hengende etter ved at de tar høyere utdanning. 1-2 millioner hørtes uansett litt vel ambisiøst ut.

Endret 1. mai 2014 av meh

[AnonymBruker]

Litt slik som norske kvinner med andre ord

Anonymous poster hash: 27ed7...8f6

Vel, er det et land i verden det ikke er kultur for dette, så er det jo Norge.

Anonymous poster hash: af942...1f4

[AnonymBruker]

Han, derimot, har yrkesfaglig utdannelse fra vgs og tjener drøye 300' i året, jobber på lager, og ser ut til å trives med det.

Anonymous poster hash: a8feb...a1d

Prestige og penger, hva med trivsel?

De av oss som har jobbet livet på "gølvet", mange av oss har trivdes med det, og vi trengs!

Hvordan skal dere med prestige og penger få satt dere i kontor-stolene deres om ikke "vi på gølvet" bærer dem ut av containerne sine, inn på lastebilene, kjøre dem til butikkene, ta dem inn på lageret, få dem ut til kontorene deres?

Han trives i jobben og det er en større faktor for livs-trivsel generelt enn hvor man sitter i systemet.

Har du spurt ham om han istedet for å jobbe "på gølvet" kunne tenke seg å sitte på kontoret og bestille stolene istedenfor og om det er en jobb han kan trives med?

Anonymous poster hash: b3c5b...bad

[AnonymBruker]

Prestige og penger, hva med trivsel?

De av oss som har jobbet livet på "gølvet", mange av oss har trivdes med det, og vi trengs!

Hvordan skal dere med prestige og penger få satt dere i kontor-stolene deres om ikke "vi på gølvet" bærer dem ut av containerne sine, inn på lastebilene, kjøre dem til butikkene, ta dem inn på lageret, få dem ut til kontorene deres?

Han trives i jobben og det er en større faktor for livs-trivsel generelt enn hvor man sitter i systemet.

Har du spurt ham om han istedet for å jobbe "på gølvet" kunne tenke seg å sitte på kontoret og bestille stolene istedenfor og om det er en jobb han kan trives med?

Anonymous poster hash: b3c5b...bad

Iom. at han snakker om å slutte i jobben når hun tjener gode penger er vel ikke dette akkurat noe han brenner for?

Anonymous poster hash: eaf56...8ac

[Gjest Lille-pus]

Jeg får en følelse av at det ikke nødvendigvis er lønnen hans dette handler om...

Er det slik at du kjenner på en følelse av at han egentlig ikke er 'bra nok' for deg med sin lave utdannelse, TS?

Det er den følelsen jeg får når jeg ser hva du helst skulle 'pusset ham opp' til å bli... en bachelor grad i jus eller administrasjon og ledelse f.eks.

Endret 1. mai 2014 av Lille-pus

[Gjest elle82]

Jeg synes det er urimelig av deg å ville at han skal ta mer utdannelse når han trives med det han gjør. Ikke alle hverken vil el egner seg for høyere utdannelse og kontorjobb. Synes han høres ut som en god mann og partner, og det burde være det viktigste.

Men, du må få han til å forstå at det ikke er aktuelt at han slutter å jobbe for å leve på deg, uansett hvor mye du skulle tjene. Det skjønner jeg godt at du bekymrer deg for.

Ellers så ser jeg ofte at folk som kommer fra "enkle" kår er veldig opptatt av å få gode jobber og prestisje selv, som om det er veldig viktig for dem å bevise noe. Andre derimot som kommer fra "normale" kår, har et mer avslappet forhold til det og tenker mer trivsel når det kommer til yrke.

[AnonymBruker]

Hvis han skal slutte å jobbe, så får han i det minste bli husfar på heltid.

Anonymous poster hash: 1b627...56e

[AnonymBruker]

Iom. at han snakker om å slutte i jobben når hun tjener gode penger er vel ikke dette akkurat noe han brenner for?

Anonymous poster hash: eaf56...8ac

Iom. at han snakker om å slutte i jobben når hun tjener gode penger er vel ikke dette akkurat noe han brenner for?

Anonymous poster hash: eaf56...8ac

Jeg skrev ikke "brenner for", jeg skrev trivsel.

De som brenner for noe i arbeidslivet tar lange utdannelser. Noen tar en jobb og trives med det.

Han bekymrer seg ikke fordi han aldri har hatt grunn til det antar jeg. Han forsørger vel seg selv nå på 300 000?

Og når hun hevder,noe som strengt tatt ikke er sant, bare noe hun forventer fra de som har samme jobb hun studerer seg til og må jobbe lenge for å oppnå, en mille eller to i året, kansje, om 10-12 år, så skjønner jeg at han ikke se hvorfor de skal bekymre seg.

Kanskje han vil være hjemme-pappa, så kan hun jobbe?

Dessuten er dette noe han sier nå, i hvilken sammenheng, hvor alvorlig og hvor realistisk han har tenkt mtp at de fleste i realiteten ikke ønsker å gå og slenge hjemme uten å få inn ei krone på egen lønnskonto, at man ønsker å gå på jobb når man trives. Jeg tar ikke den kommentaren for tung fisk.

Han høres jordnær ut. Hun hevder at om ett ti-år så tjener hun minst en mille i året, det er i "gølvets verden" mer enn nok for å leve ett godt materialistisk liv og man har da ingen grunn til bekymring.

Anonymous poster hash: b3c5b...bad

[AnonymBruker]

Jeg synes du er urimelig. Du får god nok lønn selv til at dere ikke er avhengig av at han tjener godt, og det er jækla snobbete å ikke synes 300.000 i året er bra nok.

Han kan naturligvis ikke forvente å slutte å jobbe og leve på deg - men om dere nå får stor familie og mange barn, så kan det jo godt hende at hele familien vil tjene på at han går ned i stilling for å ta seg av barna.

Økonomisk kan dere ha forskjellig eierbrøk på bolig og denslags, så får dere mulighet til å kjøpe bolig som passer din standard også.

Anonymous poster hash: 9ca1d...380