Er så lei av å danse etter hans pipe...må bryte ut!

[AnonymBruker]

Jeg og typen har vært i et av-og-på-forhold veldig lenge nå. De gangene vi tar "pauser" er det fordi han får syke raseriutbrudd og sier så masse stygt at jeg ikke klarer å tilgi han.....helt til jeg ikke orker stillheten lengre og tar kontakt med han. Jeg danser etter hans pipe hele tiden. Jeg setter ned foten når han tråkker over grensene, og da går vi bare over i stillhet igjen. Noen ganger tar han kontakt etter en dag eller fire, og prøver og bryte isen med å tulle om noe eller rett og slett sier unnskyld. Men de fleste gangene tar jeg kontakt selv om det er hans feil at vi ikke snakker sammen. Jeg er blitt avhengig av han og jeg vet jeg må bryte med han men jeg klarer det ikke for hver gang vil jeg tilbake...jeg vil høre at han sier at han er lei seg for det han gjør mot meg, det er som om det er det enste som leger sårene han skaper på meg (ikke fysiske da). Hvordan kan jeg la være og ta kontakt igjen? Jeg tenker på han hele tiden og vil bare at han skal sende meg en melding og beklage at han skrek til meg for fire dager siden og dro ut døren uten og si hade.

Anonymous poster hash: 7731d...6d4

Anonymous poster hash: 7731d...6d4

[AnonymBruker]

Fortjener du virkelig ikke at kjæresten behandler deg bedre enn han gjør? Det er du som setter grensene og må si i fra siden han tydeligvis ikke evner å forstå hvor linjene går.

Du burde ikke gå tilbake før han i det MINSTE har sagt unnskyld.

Kjæresten din er nok bortskjemt fra barndommen og fikk det nok ofte som han ville.

Anonymous poster hash: 93a59...367

[AnonymBruker]

Fortjener du virkelig ikke at kjæresten behandler deg bedre enn han gjør? Det er du som setter grensene og må si i fra siden han tydeligvis ikke evner å forstå hvor linjene går.

Du burde ikke gå tilbake før han i det MINSTE har sagt unnskyld.

Kjæresten din er nok bortskjemt fra barndommen og fikk det nok ofte som han ville.

Anonymous poster hash: 93a59...367

Foreldrene hans, spesielt moren, har alltid dullet med han så jeg tror du har ett poeng her..

Problemet mitt er at jeg vet så inderlig godt at jeg fortjener respekt av han og at han er skyldig i 99% men likevel har han liksom en kontroll over meg ved å bli så sint at jeg ofte kommer til han mens jeg ser i bakken og snakker lavt om at jeg synes det ble dumt at vi kranglet så mye sist. Han sier at HAN er skuffet pg.av MEG fordi jeg provoserer han... denne gangen har han ikke sagt ett pip og det går på nervene løs her... fire dager med bare stillhet. Jeg vet han er sur på meg selv om det var han som klikket.

Anonymous poster hash: 7731d...6d4

[Mrs Smith]

Foreldrene hans, spesielt moren, har alltid dullet med han så jeg tror du har ett poeng her.. Problemet mitt er at jeg vet så inderlig godt at jeg fortjener respekt av han og at han er skyldig i 99% men likevel har han liksom en kontroll over meg ved å bli så sint at jeg ofte kommer til han mens jeg ser i bakken og snakker lavt om at jeg synes det ble dumt at vi kranglet så mye sist. Han sier at HAN er skuffet pg.av MEG fordi jeg provoserer han... denne gangen har han ikke sagt ett pip og det går på nervene løs her... fire dager med bare stillhet. Jeg vet han er sur på meg selv om det var han som klikket. Anonymous poster hash: 7731d...6d4

det er vel strengt tatt hans problem at han er sur, skjønner ikke at du gidder å bry deg. Det er jo barnslig oppførsel fra hans side. Sov på sofaen og ignorer han tilbake en periode så skal du se pipa får en annen lyd.

[Hulderen]

Du har i det minste forstått at du må bryte ut -en god start!

Problemet er at du tenker på ham hele tiden. For å la være å ta kontakt, må du fylle tiden din. Sett i gang med mange prosjekt, treff venner, hold deg i bevegelse. IKKE tenk på ham! Du må oppdage at du har et liv uten ham. Da går det over, jeg lover.

[AnonymBruker]

det er vel strengt tatt hans problem at han er sur, skjønner ikke at du gidder å bry deg. Det er jo barnslig oppførsel fra hans side. Sov på sofaen og ignorer han tilbake en periode så skal du se pipa får en annen lyd.

Vi bor ikke sammen da. Men pleier og besøke hverandre mange ganger i uken (bor i samme by). Nå er vi på femte dagen uten kontakt og det er veldig uvanlig for vi pleier å snakke sammen hver dag...han er for stolt til å bryte isen og jeg håper at jeg klarer og tenke på andre ting. Han burde be om unnskyldning til meg. Det kan ikke være slik at jeg må gå stille på tå bestandig for ikke og provosere han. Han har ingen tillitt til meg og det er problemet. Plutselig kan alt jeg sier og gjør være bevis for han på at jeg er utro.

Du har i det minste forstått at du må bryte ut -en god start!

Problemet er at du tenker på ham hele tiden. For å la være å ta kontakt, må du fylle tiden din. Sett i gang med mange prosjekt, treff venner, hold deg i bevegelse. IKKE tenk på ham! Du må oppdage at du har et liv uten ham. Da går det over, jeg lover.

Ja jeg tenker på han hele tiden og hvertfall nå som vi ikke har snakket noe på fem dager. Jeg håper jo jeg klarer å komme over han for det ville vært det beste men på kort sikt vil jeg jo bare at noe skal lindre smerten og det eneste som ville lindret nå er om han tar kontakt og legger seg flat....men det kommer han ikke til å gjøre.

Anonymous poster hash: 7731d...6d4

[AnonymBruker]

Legg det bak deg å kom deg videre. Jeg var sammen med en sånn selv, som ble så usaklig og forferdelig stygg mot meg når han var sinna, å det var ofte. Jeg klarte aldri å glemme hva han hadde sagt og klarte ikke å legge det bak meg, så forholdet var ikke liv laga. Det er det beste jeg har gjort i hele mitt liv å gå fra han, jeg kunne ikke vært lykkeligere enn jeger nå!

Anonymous poster hash: e4efa...1f2

[AnonymBruker]

Legg det bak deg å kom deg videre. Jeg var sammen med en sånn selv, som ble så usaklig og forferdelig stygg mot meg når han var sinna, å det var ofte. Jeg klarte aldri å glemme hva han hadde sagt og klarte ikke å legge det bak meg, så forholdet var ikke liv laga. Det er det beste jeg har gjort i hele mitt liv å gå fra han, jeg kunne ikke vært lykkeligere enn jeger nå!

Anonymous poster hash: e4efa...1f2

Tok det lang tid før du med hånden på hjertet kjente at du var ferdig med han? Fornuften skriker jo til meg men hjertet er vondt for jeg føler meg helt avhengig av han og det er grusomt å innrømme, jeg er over 30 år og burde klare og glemme han når han er så veldig ustabil og frekk så ofte men jeg klarer ikke :,-(

Anonymous poster hash: 7731d...6d4

[Hypnotica]

Tok det lang tid før du med hånden på hjertet kjente at du var ferdig med han? Fornuften skriker jo til meg men hjertet er vondt for jeg føler meg helt avhengig av han og det er grusomt å innrømme, jeg er over 30 år og burde klare og glemme han når han er så veldig ustabil og frekk så ofte men jeg klarer ikke :,-(

Anonymous poster hash: 7731d...6d4

Hvordan var faren din mot deg da du var barn/ungdom?